Longlegs er stødig i starten, der alt kan skje, men velter over ende i sitt forsøk på å gi både snute og hale til fortellingen. [5]

David Bordwell har bidratt til at flere generasjoner av cinefile har oppdaget randsonene av filmhistorien og fått en dypere forståelse av hva film kan være. For dette vil han alltid bli husket og verdsatt. [8]

I denne artikkelen presenterer vi alle de individuelle topplistene fra Montages’ redaksjon og kritikere med våre personlige favorittfilmer fra 2023.

Syk pike stiller ingen diagnoser, filmen er bare et symptom. Og det er liksom hele poenget, eller?

I denne artikkelen presenterer vi alle de individuelle topplistene fra Montages’ redaksjon og kritikere med våre personlige favorittfilmer fra 2022.

Zero Fucks Given er noe så sjelden som rendyrket sosialrealisme der hovedpersonen er i bevegelse, i bokstavelig og eksistensiell transitt, og ikke låst til én funksjon i den kritiske fremstillingen. [2]

Det merkelige filmåret 2021 er historie, og med denne listen begynner vår grundige kåring av fjorårets beste filmer.

M. Night Shyamalan spør hva et menneskeliv er verdt i horror-fabelen Old, som formelig spoler seg gjennom tiden mellom krybbe og grav.

Her er redaktør Lars Ole Kristiansens favoritter fra fjoråret, inkludert Parasitt, On the Rocks og Little Women.

Et glass begynner apatisk, blir lett brisen, snart synlig på druen, etter hvert full, nødvendigvis drita, deretter bakfull, for så å bli fysen igjen, og på ny brisen og full.

Sofia Coppolas nye film On the Rocks legger seg i glasset som en gyllen og bittersøt brandy.

I denne andre utgaven av Omakase har vi satt sammen en bærekraftig grønn meny bestående av både overraskelser og signaturretter fra den britiske eksentrikeren Peter Greenaways gourmetkjøkken.

Tom Hoopers forrige musikal, Les Misérables (2012), omtalte jeg som «en kattepine». Denne gangen blir ord fattige. [6]

Få, om noen, filmskapere har misbrukt tillit og utnyttet sin maktposisjon overfor samarbeids- og livspartnere i samme skala som tyske Rainer Werner Fassbinder.  [6]

I den utpreget filmiske HBO-serien Euphoria klemmes snøfnuggenerasjonen så hardt at gørra tyter ut av dem.

Haugesund 2018: Amandaprisen er notorisk kontroversiell for de som virkelig bryr seg om film, men i 2018 har det vært lite å skrive om for oss som til vanlig kritiserer utdelingen.

Creature from the Black Lagoon ble nylig aktualisert av Guillermo del Toros The Shape of Water, som tok med seg hele fire Oscar-priser, inkludert beste film og regi.

Tokyo internasjonale filmfestival 2017: Takahisa Zezes The Lowlife retter et åpent, men melankolsk blikk på unge kvinners beveggrunner for å velge pornografi som yrkesvei.

Hollywood er slangen som biter seg selv i halen, reproduksjonens onde sirkel. Og salige blir de som tørster når kinomørket først skjenker en originalskrevet blockbuster, uten synlige kompromisser. [6]

Hvilke verdier legges til grunn for hvilke filmer som nomineres til Amandaprisen for årets beste norske film? Årets Amanda-nominasjoner indikerer at de ansvarlige i Amanda-komiteen ikke vet svaret selv.

Hva vil han oss, Paul Verhoeven? Fortelle at virkeligheten alltid er drøyere enn fiksjonen? At det konsekvensløse i dataspill – og i det å se en film – ligner stadig mer på verden vi lever i?

En av verdens morsomste og varmeste skuespillere, Sveriges umistelige Gösta Ekman, er død. Han sovnet stille inn etter lengre tids sykdom natt til lørdag, 77 år gammel. [3]

Jean Luc Godard møter George A. Romero i Bertrand Bonellos nye film, om en anarkistisk terrorcelle i Paris.

«Mira kvikner plutselig til, som om hun har våknet etter en lang søvn. Øyeblikket fremkalles av to varme menneskehender, helt uten spesialeffekter. En illusjon er det likevel – skal vi velge å tro på den?»

Filmverdenen er i sorg. I går kveld mottok cineaster en fryktelig trist nyhet: En av de aller viktigste stemmene i moderne film, iranske Abbas Kiarostami, har gått bort, 76 år gammel. [1]

I fjor fremstod Amanda som en vassen grøt av en pris, uten teft eller retningssans. Nå har Amanda-komiteen tatt grep: Årets nominasjonsliste bærer preg av et langt grundigere juryarbeid. [1]

Vi har intervjuet den kontroversielle auteuren Gaspar Noé, som generøst deler sine tanker om intensjonene bak "sexperimentet" Love, samarbeidet med fotograf Benoît Debie, 3D-formatet, inspirasjonskilder og fremtidsplaner.

Karsten og Petra på safari blir aldri noe mer enn en endimensjonal fantasi; en underholdende adspredelse for målgruppen, løftet ut av en alternativ, ubøyelig virkelighet der alt bare er varmt og godt. En rent fabrikkert verden.

Filmen som ikke var en film, men som ble det likevel, er en uforglemmelig skildring av hvor sterkt behovet for å uttrykke seg kan bli hos et menneske som ikke lenger kan ta ytringsfriheten for gitt.

Tom Hoopers film om Einar Wegener, mannen som foretok historiens første kjønnsbekreftende operasjon, kaster et tomt og virkelighetsfjernt blikk på et tema som fremdeles er vanskelig å snakke om.

Venezia 2015: Produsentene bak Venezia-åpningsfilmen Everest har åpenbart typecastet den islandske regissøren Baltasar Kormákur med antagelser om at vedkommende "snakker naturkreftenes språk". [1]

Stig Björkmans dokumentar består hovedsakelig av Ingrid Bergmans egne ord og bilder, og ligner en fortrolig samtale mellom oss tilskuere og den ikoniske skuespilleren, hvis liv ble gjenstand for mye kritisk oppmerksomhet.

Denne uken ville den japanske mesterregissøren Mikio Naruse fylt 110 år. When a Woman Ascends the Stairs er en av få titler fra filmografien som er tilgjengelig for et vestlig publikum.

Beyond the Lights er rene ord for penga. Et melodrama med trøkk, som aldri fornekter sin egen paljettglitrende form.

«Terminator Genisys føyer seg inn i rekken av parasittiske, temapark-lignende franchise-filmer.» [7]

Clockers er en forvirret nesten-sjangerfilm, ustoppelig energisk og sjeldent vakkert fotografert. En heftig joint fra Spike Lee, som hadde sin glansperiode som "dealer" på 90-tallet.

Ryan Gosling har forsøkt å fange the beauty of destruction med regidebuten Lost River, og famlingen på veien, alle de merkelige svingene hit og dit, gjør filmen langt mer genuin og levende enn sitt rykte. [1]

Asif Kapadias dokumentar om jazzsangerinnen Amy Winehouse er en moderne tragedie, formidlet som en kollasj av private hjemmevideoer, telefonsamtaler, paparazzibilder, behind the scenes- og konsertopptak.

Mannen som fanget Midgard på film har gått bort. Den australske fotografen Andrew Lesnie ble rammet av et hjerteinfarkt mandag 27. april, 59 år gammel, og etterlater seg en innflytelsesrik karriere.

Kosmorama 2015: Jonathan Glazers merkelige science fiction Under the Skin er like fascinerende som den er uutgrunnelig, og fortsetter å bevege seg rundt i systemet, dager, uker og måneder etter man har sett den. [3]

American Sniper er en tvers igjennom sørgelig og håpløs krigsfilm, uten egentlige helter, fylt til randen av ofre. [11]

Xavier Dolan er aktuell med Mamma på norske kinoer i romjulen. Vi har tatt en prat med det kanadiske vidunderbarnet, som for alvor har befestet sin posisjon som en av vår tids mest originale filmstemmer. [1]

Under David Cronenbergs kirurgiske belysning, ligner hungeren etter rampelyset et virus eller en arvelig sykdom – stadig mer resistent og uhelbredelig.  [1]

Det blåser opp til melodramatisk storm når Elia Kazan skal fylle det store lerretet med fedre og sønner, brødre og mødre – med John Steinbecks berømte roman som utgangspunkt.

Det er nesten så man kan tørke svetten av Dennis Hoppers slibrige noir-pastisj The Hot Spot, satt til en syndens pøl under Texas' stekende sol.

Venezia 2014: Ferraras film om Pier Paolo Pasolini ligner et dikt eller en sang, der strofene består av montasjer og sekvenser. Pulserende gjentakelser, som sammen skaper en fornemmelse av mannens personlighet. [5]

Alfred Hitchcocks Notorious er selve definisjonen på filmatisk eleganse. Hver eneste kamerainnstilling og –bevegelse er ladet med foruroligende følelser. [2]

Avisen The Standard melder at Wong Kar-wai skyter sin neste film allerede i 2015. [1]

Clint Eastwoods Mystic River er en mørk tragedie, sobert fortalt og løftet av et eminent skuespillerensemble. Denne gnager fortsatt i kroppen, over ti år etter premieren. [1]

Cannes 2014: Ved bevege seg vekk fra det kaotiske formspråket og de overforklarende manuskriptene som skjemmer mye av dagens horror, er det som om David Robert Mitchell gjenoppfinner suburbia-slasheren. [2]

Jean-Luc Godard er snart tilbake i hovedkonkurransen i Cannes med sin første 3D-film. Vi varmer opp med en smakebit fra hans hjemsøkende og kritikerroste «comeback» fra 1980, Sauve qui peut (la vie) (aka Slow Motion/Every Man for Himself).

Nils Malmros er en av de mest betydningsfulle skikkelsene i dansk filmhistorie, og ifølge ham selv er Sorg og glede, basert på hans personlige tragedie, et avsluttende og oppsummerende verk. Vi har snakket med mesterregissøren.

I denne andre delen av vårt omfattende intervju med Blind-regissør Eskil Vogt, snakker han om filmens og tankens frihet, blindhet og fantasi, menneskers behov for visuell bekreftelse, TV-serier og norsk film.

Vi har snakket med regissør og manusforfatter Eskil Vogt om arbeidet med Blind, årene som registudent på La fémis i Frankrike, møtet med Joachim Trier, filmforståelse, viktige inspirasjonskilder – og mye annet. [2]

Nymphomaniac handler om erindring, assosiasjon, besettelse og historiefortelling. Lars von Trier stiller seg foran speilet og ser et helt liv som filmkunstner.

TIFF 2014: Kjell-Åke Andersson åpner årets filmfestival i Tromsø med en klok og gripende skildring av forholdet mellom en alkoholisert far og hans tapre datter. [4]

Steven Soderbergh har fremhevet Fatal Attraction som en viktig inspirasjonskilde for den video-aktuelle thrilleren Side Effects. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Adrian Lynes åttitallshit er fortsatt en rød saus av ekteskapsdrama og sex-thriller med AIDS-angst. [1]

«Du overanalyserer!» En vanlig anklage i diskusjon med filminteresserte. The Shining-dokumentaren Room 237 vever nye og rare mønstre i Kubricks klassiker, og er et eksempel på at også overdrevne analyser kan være inspirerende. [15]

Omlag halvveis i Kick-Ass 2 dukker tittelkarakteren opp med en en gul trøye der det står «I Hate Reboots!». Det burde stått «I Hate Sequels!». [1]

I dag har Pedro Almodóvars Amorøse passasjerer premiere på norske kinoer, men dessverre er det ikke mye godt å si om den. Da får vi søke trøst i tidligere bragder, som denne melodramatiske thrilleren fra 1987.

Only God Forgives kaster et sort teppe over tilskueren, hvorpå man blir nødt til å gjemme seg under denne veldige overflaten – bli med på leken. Men etter ni spillefilmer har jeg fortsatt problemer med å gripe fatt i hva som egentlig er Nicolas Winding Refns kunstneriske prosjekt. [14]

Twin Peaks: Fire Walk With Me ble hatet av mange når den hadde premiere i 1992, men i dag er mange skjønt enige om at dette er en av David Lynchs voldsomste, vakreste og aller beste filmer. [4]

Les Misérables er desperat, men distansert i sitt forsøk på å menneskeliggjøre musikalsjangeren. Og aldeles uutholdelig. [12]

Anmeldelser har antydet at Tarantino, som er kjent for sin stiliserte vold, ikke sparer på kruttet i Django Unchained. Dette bekreftes av de ferske stillbildene fra filmen. [1]

I disse dager vises Django Unchained for flere amerikanske kritikere. Vi kommer i Tarantino-modus ved å nyte Brian De Palma-sekvensen hans fra Kill Bill Vol. 1.

Xavier Dolans neste film er allerede ferdig innspilt (!), og sikter på premiere i Cannes neste år. Tom à la Ferme er en adapsjon av Michel Marc Bouchards teaterstykke, beskrevet som en brutal psykologisk thriller.  [1]

OIFF'12: Cosmopolis inviterer ikke til en fornøyelig eller umiddelbart givende opplevelse, men helheten er kunstnerisk konsekvent og alltid interessant. David Cronenbergs siste film mørnes etter flere gjennomsyn. [1]

OIFF'12: Med Blondie utvider Jesper Ganslandt sitt repertoar, med en frisk og herlig velspilt gjenforeningsfarse, som siver ut i mer konvensjonelle farvann når følelsene skal intensiveres. [2]

OIFF'12: Vi har pløyd oss igjennom programmet og trekker frem 5 filmer du ikke kan gå glipp av under Oslo Internasjonale Filmfestival denne uken. [4]

Wam & Vennerøds Drømmeslottet, andre del av trilogien «Sangen om den knuste drømmen», er kanskje en av de herligste filmene som er laget i Norge.

Oliver Stone tar frem klippesaksa igjen, for å stusse på sitt livsprosjekt – den misforståtte og fascinerende filmen Alexander. Vi benytter anledningen til å se nærmere på filmens dyder. [4]

Empire Magazine byr på en eksklusiv urpremiere på Howard Shores Hobbiten: En uventet reise, som vel uten sidestykke er årets mest etterlengtede soundtrack. [3]

Xavier Dolans tredje spillefilm er i våre øyne en sensasjon; et overveldende epos om to mennesker som, på tross av betydelige hindringer, ikke klarer å gi slipp på hverandre. Foreløpig står den uten norsk kinodistribusjon. [8]

Forrige uke ble det som kjent annonsert at George Lucas har solgt sitt selskap Lucasfilm til Disney, og at det planlegges en ny Star Wars-trilogi, hvor den første av disse […] [6]

Det var ikke særlig overraskende at Thomas Newman ble valgt ut til å komponere musikken til årets James Bond-film Skyfall, med tanke på at han har fulgt regissør Sam Mendes […] [18]

Enhver film fra Pedro Almodóvar er en stor kunstnerisk begivenhet, og hans neste er komedien Los Amantes Pasajeros («I’m So Excited») – omtalt som en reise tilbake til Almodóvars elleville […]

Rodney Aschers analytiske dokumentar om Stanley Kubricks mesterverk The Shining hadde premiere under Cannes-festivalen i mai (da den dessverre kolliderte med en annen visning for oss), hvor den mottok stormende […] [4]

Hadde ParaNorman hatt en velutviklet spenningskurve og et mindre oppbrukt utgangspunkt kunne filmen blitt et uforglemmelig bidrag til animasjonskanon.

Etter den substansløse kritikken mot Brian De Palmas Passion etter premieren i Venezia, er det tilfredsstillende å lese de ferske anmeldelsene fra filmfestivalen i Toronto – der er kritikerne mildt sagt begeistret. [2]

Juan Antonio Bayona, som skremte vettet av en hel filmverdenen med den utsøkte grøsseren The Orphanage i 2007, har lenge arbeidet med The Impossible – en dramathriller med den fryktelige […]

Vekten av Margarets bestanddeler merkes godt i både kropp og sjel, lenge etter at filmens tre omfangsrike timer er over. Kenneth Lonergans forsømte drømmeprosjekt hører hjemme blant 00-tallets betydelige amerikanske filmer. [1]

Denis Lavant er en av vår tids mest uttrykksfulle skuespillere, og imponerte stort i årets Holy Motors. Men Claire Denis' mesterverk byr fortsatt på hans mest skjellsettende prestasjon. [1]

Kinotrailerne til Sam Mendes' Bond-film Skyfall er spektakulære, men også litt sjarmløse. [13]

Steven Soderberghs Magic Mike er en morsom og varm, men også nyansert skildring av strippemiljøets opp- og nedturer, delvis basert på hovedrolleinnehaver Channing Tatums egne erfaringer. [1]

The Dark Knight Rises er kommersiell filmkunst på sitt mest fascinerende og velskulpturerte. Et actionepos om en postmoderne verden som er frarøvet uskylden og aldri kan gjenerobre den. [15]

I morgen smeller startskuddet for årets Comic Con-messe, og i den forbindelse har Entertainment Weekly publisert en vakker banner til Peter Jacksons Hobbiten.

Fassbinders variasjon over Douglas Sirks All That Heaven Allows holder sin posisjon som et av filmhistoriens mest hjerteskjærende melodramaer.

Woody Allen leverer nok en sødmefylt, men svært fornøyelig storbyromanse med To Rome with Love. [8]

Jonah Hill og Channing Tatum byr på finstemt komikk i en av årets mest eksplosivt underholdende filmer.

Det blir vanskelig å kjempe mot forventningene etter dette: Joe Wrights Anna Karenina har fått en makeløs trailer! [1]

«It's Django. The 'D' is silent.» [7]

Som vanlig klarer ikke Ridley Scott å la filmen sin hvile i fred, og røper at Prometheus kommer i utvidet versjon på video. Selv om kinofilmen visstnok er hans foretrukne Director's Cut. [16]

Omsider ser det ut til at Eastern Promises får en oppfølger, med David Cronenberg tilbake i registolen. [9]

Den feberaktige, foruroligende, men også forførende vakre avslutningen i L'Eclisse fullbyrder det som kanskje er Michelangelo Antonionis aller beste film. [1]

En ny trailer til The Dark Knight Rises ble presentert under gårsdagens MTV Movie Awards, og betrygger oss om at Christopher Nolan nok en gang vil levere sommerens definitive storfilm. [10]

Cannes 2012: David Cronenbergs Cosmopolis er en dialogtung og seig adapsjon av DeLillos kultroman – en skuffelse for oss som håpet at auteuren var i storform denne gangen.

Cannes 2012: Matteo Garrone faller dypt og stygt med en klønete og umorsom satire som aldri burde ha funnet veien frem til hovedkonkurransen i Cannes.

Cannes 2012: Nyt den første bildeserien og plakaten til Brian De Palmas Passion, som er sluppet i forbindelse med filmmarkedet her på Cannes-festivalen.

Det er populært å degradere Tim Burton om dagen, så la oss i stedet minnes et burleskt og morsomt øyeblikk fra hans luksuriøse, kritikerroste Roald Dahl-adapsjon fra 2005.

I forbindelse med Strindberg-året 2012, viser cinematekene Alf Sjöbergs Cannes-vinnende klassiker Fröken Julie (1951). Grip anledningen til å se denne praktfulle filmen på stort lerret!

Filmens størrelse tatt i betraktning, har hypen rundt The Dark Knight Rises vært overraskende lunken. Da er det godt å konstatere at den nye traileren innfrir. [12]

Øyeblikkene av vektløshet og tyngende jammerdaler i Polisse befrukter hverandre, fordi denne stadige vekslingen mellom humor og alvor skjerper blikket vårt og gjør filmen like uforutsigbar som livet selv. [21]

Kosmorama 2012: Bertrand Bonellos House of Tolerance er en stor kunstnerisk begivenhet, og antageligvis den beste filmen uten distribusjon noen norsk filmfestival har vist i 2012. [9]

Bret Easton Ellis' nyeste og drøyeste filmprosjekt er et samarbeid med ingen ringere enn Paul Schrader. The Canyons er en psykoseksuell thriller, skutt på mikrobudsjett for å unngå kompromisser. [1]

Francois Truffauts Antoine et Collette er en av de fineste filmene som er laget om ung kjærlighet. [2]

Den undervurderte amerikanske filmskaperen Whit Stillmans etterlengtede, nye film Damsels in Distress får premiere på Filmfest Oslo. Vi ser på den ferske traileren og festivalprogrammet for øvrig. [2]

Svenske Hasse og Tage gjorde visuell komikk til stor kunst, og Picassos äventyr står som hovedverket i deres mangslungne karriere. [2]

Montages-favoritt Brian De Palma er endelig tilbake med ny film, etter flere år med skrinlagte prosjekter. Vi stikker forventningstermometeret i Passion. [5]

Dreileben-trilogien begynner lovende i Christian Petzolds regi, men de påfølgende delene drukner i svak fortellerkunst. Denne uken kan du se filmene på Cinemateket. [4]

Aleksandr Sokurovs Gulløve-vinner Faust vil støte fra seg mange, men den ubestridelige kraften i formspråket er så voldsom at den bare kan oppsummeres som stor kunst. Denne uken vises filmen på Cinemateket. [1]

Céline Sciammas Tomboy er en usedvanlig velspilt, sår og vakker film om identitet. [2]

Imitation of Life er syntesen av alt som gjør Douglas Sirk til en av etterkrigstidens mest vidunderlige filmskapere. Gråt og tørk. [1]

«One could say that Lancelot du Lac is about nothing more than the clanging of armor or the movements of legs, but the fact that he cares about the way situations look and feel, its textures and emotional tones is exceedingly important—and exceedingly cool.»

Herlige karakterer og sterke hovedroller hever Super 8 i amblinsk månehøyde over et litt tamt konsept. For å bade i klisjeene: dette er stort sett vaskeekte filmmagi. [6]

Byromantikeren Woody Allen svermer denne gangen for Paris. Men premiereklare Midnight in Paris er også et oppgjør med hans egen hang til urban nostalgi.

Få har en like omfattende produksjon som kinoaktuelle Woody Allen. Vi trekker frem fem favoritter som kanskje har druknet litt blant de mest opplagte klassikerne. [8]

«Også havde vi et ord om, at når ting var gode, så var det røvmytologisk. Det var det højeste, man kunne nå. Vi udviklede sammen en forståelse af, at det var sjovt at have modsætninger i et billede.» - Lars von Trier [15]

Steven Spielberg og Peter Jacksons årelange arbeide med å gjenopplive Tintin er like om hjørnet. Teasertraileren til Enhjørningens hemmelighet viser et godt grep om Hergés estetikk, men holder en bekymringsverdig avstand til karakterene. [20]

Cannes 2001: Julia Leighs debutfilm er et isnende skrekkabinett som kroker seg fast i underbevisstheten. [1]

Det premiereaktuelle pedofilidramaet Michael viser igjen at østerriksk film er dystrest i Europa. Men regissøren Michael Schleizner blir en blek kopi av sine altfor innlysende forbilder. [1]

Cannes 2011: Restless er en hyggelig parantes i Gus Van Sants filmografi. [3]

Cannes 2011: Lars von Trier er Cannes-aktuell med Melancholia. Vi ser tilbake på hans Gullpalme-vinner Dancer in the Dark fra 2000. [3]

Si hva man vil om Zack Snyder, men selv vi som elsker Romeros originale Dawn of the Dead måtte spandere et anerkjennende nikk til denne nyinnspillingen fra 2004. [1]

Peter Weirs film opplever dessverre sin siste dag i Oslos kinosaler. Benytt anledningen til å nyte hans undervurderte epos på et stort lerret. [8]

Kosmorama '11: Odjuret er en desperat og intenst levende film - en tilstandsrapport fra Sveriges svette skyggeside.

The most impressive thing about the movie is the way Buñuel leads us effortlessly from one wacky parable to the next. [1]

Vi har besøkt settet til innspillingen av horrorfilmen Dunderland, hvor vi fikk muligheten til å ta en av de uavhengige norske filmproduksjonene nærmere i øyensyn.  [11]

Apichatpong Weerasethakul har bemerket seg som en av 00-tallets mest besnærende filmskapere. Som kunstner er han umulig å bli klok på, men alltid fascinerende. [7]

Mon tro om Wong Kar-Wai har sett denne? [1]

Ukens valg i videohylla er fra Frankrike og den lite kjente, men særdeles talentfulle filmskaperen Lucile Hadzihalilovich. Innocence er et av 00-tallets betydelige verk. [6]

Med Biutiful bryter Alejandro González Iñárritu med flettverksstrukturen han er kjent for, og forlater overblikket til fordel for en mer intim og dempet realisme. Det lykkes han relativt dårlig med. [13]

Vi feier over Danny Boyles imponerende omfangsrike karriere og ser nærmere på hans siste film 127 Hours. [6]

Vi ser på henvisninger til ulike verk og sjangre i vår omtale av Darren Aronofskys mesterverk Black Swan. [27]

"P for Portman, P for pussy!" [4]

Vi ser på noen av lerretets aller fineste familieskildringer. [26]

Anne Sewitskys debutfilm begeistret juryen i Sundance og er den første norske spillefilmen som vinner en pris på Robert Redfords festival.

Hva er det som gjør Darren Aronofsky så interessant? Vi har sett på spor av kroppslig destruksjon i flere av regissørens filmer frem til og med kinoaktuelle Black Swan. [4]

Et rikholdig, sprikende og fascinerende amerikansk filmår kan aldri bli oversiktelig, men her er vårt forsøk på å guide deg gjennom jungelen. [20]

Essential Killing har sine brister, men fortjener berømmelse for å rendyrke et kompromissløst, ofte intenst filmisk uttrykk. [3]

TRON: Legacy er et imponerende, men monotont visuelt skue som gråter etter en engasjerende historie. [6]

Michael Hanekes nye film These Two har mye å leve opp til etter Gullpalme-vinneren Det hvite båndet. [15]

Xavier Dolans Hjertebank er en litt uspiselig, men fantastisk morsom film som er levende fra første til siste bilde. [1]

Bent Hamer rammes av kunstnerisk og håndverksmessig kollaps i et fragmentert roteloft av en julefilm. Hjem til jul må stille seg pent i rekka ved siden av de siste årenes aller svakeste norske filmer. [15]

Etter flere år med mye rot er Steven Spielberg endelig tilbake med tre filmer på rappen i 2011 og 2012. [3]

Det kunstnerisk egenartede og utfordrende visuelle uttrykket uteblir som oftest i den norske kinofilmen. Hva skyldes dette? [18]

Vi har besøkt stumfilmfestivalen i Pordenone, Le Giornate del Cinema Muto og oppfordrer den interesserte til å overveie et annerledes og idyllisk festivalbesøk. [2]

You Will Meet a Tall Dark Stranger er en liten, velkjent Woody Allen-film på hans ofte kritiserte autopilot. Men for oss som elsker nevrotikeren er det heldigvis mer enn nok å glede seg over. [4]

Det er noe feil med Alejandro Gonzalez Inarritus Biutiful.

Il Conformista er så vakker at det gjør vondt. [3]

På tross av mangler som fiksjonsfortelling er Nokas et visuelt slående, møysommelig gjennomført og beundringsverdig prosjekt som rekonstruerer aprildagen i 2004 med sjelden filmspråklig finesse. [8]

Daniel Espinosas Snabba Cash har en gjennomført og, for gangstersjangeren, original estetikk som løfter en potensielt konvensjonell film til et spennende karakterportrett.

Susanne Bier overmanner tilskueren med sitt intense melodrama Hævnen (I en bedre verden). [15]

Ebba och Didrik er fortsatt en av de fineste barn- og ungdomsskildringene jeg har sett. Både hylende morsom og hjerteskjærende på en og samme gang. [3]

Limbo makter å håndtere et menneskelig drama med troverdighet og respekt, og føles erfart - ikke skrevet. En sjeldent god spillefilmdebut for Maria Sødahl. [8]

Et vegg til vegg-teppe med action, med en vag fabel som fundament. Møt Angelina Jolie som Salt. [3]

Soundtrack-listen for Sofia Coppolas Somewhere er klar og en scene er sluppet på nett. Premieren i Venezia er rett rundt hjørnet, og vi måler temperaturen. [4]

Med sin sterke visualitet fremstår Varg Veum: Skriften på veggen som en svært vellaget og suggererende film. Dessverre er manuskriptet altfor dårlig. [2]

Jean-Pierre Jeunets Micmacs à tire-larigot er en fryd for øyet og byr på fornøyelig fysisk og visuell humor. Men den er også en tanke forglemmelig. [2]

Hayao Miyazaki har bestemt seg for å lage en oppfølger til Porco Rosso fra 1992. [6]

Rooney Mara vant kampen om den mest prestisjetunge rollen på år og dag. Men er denne nyinnspillingen interessant nok til å fange vår interesse? [3]

The Lovely Bones er en vilter og ikke alltid vellykket, men særegen og beundringsverdig film. [5]

Viggo Mortensen og Amy Adams skal spille hovedrollene i Walter Salles' filmatisering av Jack Kerouacs kultroman On the Road. [3]

Maria Sødahls Limbo kan se ut til å bli høstens mest interessante norske film. [1]

Står Vibeke Løkkeberg overfor en fortjent oppreisning? Hennes nye film Gazas tårer får i alle fall premiere under høstens filmfestival i Toronto. [14]

Julietta og åndene er, ved siden av 8½, Federico Fellinis mest personlige og oppskakende verk. Og dessuten en verdig kandidat til tittelen "verdens vakreste film". [7]

Kingdom of Heaven: Director's Cut er et komplekst og detaljert, men også lamslående mektig og vakkert epos om korsfarernes helvete foran himmelens kongerike. [9]

Chicago-leverandøren Rob Marshall serverer en til dels underholdende, men definitivt slapp fisk med superstjernerunken Nine.

Som forventet kommer Ridley Scotts Robin Hood i Director's Cut på DVD. Men er det tilstrekkelig med seksten minutter ekstra?

Edge of Darkness lurer oss til å tro at selveste Mel Gibson er tilbake i storform, men viser seg å være en dialogtung og langtekkelig liksomthriller. [5]

James Schamus' forelesning var høydepunktet under mandagens fantastiske Liv Ullmann-symposium. [9]

It's hip to be square. [1]

Den utsøkte traileren til Sofia Coppolas nye film vitner om noe velkjent, men svært tilfredsstillende for oss som er fans. [5]

En illustrert tekst - nærmest en billedbok med et lysende kraftfelt i Lena Endre. En sammensatt og varmt anbefalt filmopplevelse fra Norges største nålevende kunstner.

Et interessant feilsteg fra Ingmar Bergman, med en altoverskyggende, livsfarlig Liv Ullmann i hovedrollen. [3]

Etter tolv års pause kommer endelig nittitallets indieauteur Whit Stillman tilbake med ny film.

Woody Allen påbegynner snart innspillingen av sin neste film, og som vanlig er rollelisten stjernespekket.

Et foraktfullt studie av tilværelsens (bokstavelig talt) uutholdelige letthet.

Det regner kjøttboller er en visuell berg- og dalbane som utfordrer publikum til å studere innholdet i spyposen. [1]

Thailandske Apichatpong Weerasethakul vant Gullpalmen for surrealistiske Uncle Boonmee Who Can Recall His Past Lives. [2]

Er Alejandro González Inárritus Biutiful en Gullpalme-kandidat?

Gregg Araki ser ut til å ha laget en av sine mest vellykkede filmer med den utfordrende college-satiren Kaboom.

Alain Resnais' I fjor i Marienbad er en utpreget modernistisk filmfortelling. [5]

Den fabelaktige fotografen Hoyte van Hoytema (La den rette komme inn) har fått forespørsel om å samarbeide med Lars von Trier. [4]

Antonio Banderas skal spille hovedrollen i den spanske mesterens hevnthriller La Piel Que Habito. [1]

Franske Alexandre Aja ser ut til å kunne gi oss en underholdningsbombe av en B-film. [17]

Steven Spielberg adapterer barnebok satt til første verdenskrig.

Iron Man 2 er skrapet for både sjarm, intelligens og særpreg. En skammelig dårlig oppfølger. [54]

Kick-Ass er et fenomen av en film, som allerede har sikret seg kultstatus. Men ligger det perverse årsaker bak denne omfavnelsen? Vi kjører debatt! [14]

En avkledd, nesten ubehagelig privat, men rørende og oppriktig film om en utfordrende mediafigur. [6]

Store navn glitrer med sitt fravær i årets nokså skuffende Cannes-program. [6]

Kick-Ass lever opp til hypen - og vel så dét! En skamløs, sexy og ufattelig kul voldsorgie med både hjerte og hjerne. [9]

Der Miyazakis mest bejublede verker er direkte episke, er Ponyo en mer lavmælt film som i større grad omfavner små øyeblikk og hendelser. Og det er fremragende vakkert utført! [4]

I Sergio Leones Once Upon a Time in America finnes en nostalgi og en lengsel, en sorg over livet som forsvant mellom hendene, så vakker og så gjennomvond at det er umulig å svelge bort klumpen i halsen. [11]

Uteliggernes sang har blitt en lavmælt og nydelig dokumentarfilm om håp, lengsel og et ønske om forståelse og respekt. [1]

Med Valhalla Rising blir Nicolas Winding Refn å regne for en av vår tids verste filmskapere. [31]

Richard Kellys The Box er en deilig bra - og dårlig film. Et usedvanlig underholdende rot. [4]

Allerede i fortekstene ble det tydelig at Catch Me If You Can skulle bli et av de mest elegante periodeportrettene i nyere amerikansk film. [1]

Jeg hadde lave forventninger til et gjensyn med politihelten Johan Falk over hele seks filmer, men Anders Nilsson og co viste meg fingeren med et av de mest effektive spenningsseriene i nyere skandinavisk film. [5]

I vårt intervju forteller Jesper Ganslandt at han ønsket å lage en mer stringent film med premiereklare Apan, og han innrømmer at han ikke synes Man tenker sitt holder mål. [3]

Fredrik Edfeldts debutfilm er en slående poetisk og kompleks skildring av tilstanden som oppstår når man befinner seg på grensen mellom barndom og voksenliv. Årets sålangt suverent beste film. [4]

Med Shutter Island har Martin Scorsese laget sin mest imponerende, dynamiske og fornøyelige film siden Casino. Rå, bloddryppende filmkraft! [19]

Noah Baumbach leverer sin mest selvsikre og særpregede film med kjærlighetshistorien Greenberg. [1]

Prinsessen og frosken vekker opp minnene fra Disneys andre gullalder, og leverer en perfekt balansert fortelling med både humor og alvor i et sømløst samspill. [1]

Duncan Jones’ Moon er første film ut i vår nye spalte dedikert til viktigheten av å ha en mening, og tørre å stå for den. Det er på tide å spenne hanen!

Roald Dahls barnebokklassiker er gjest i eget selskap, når Wes Andersson filtrerer revestrekene gjennom sitt sedvanlige motivgalleri. Filmen er formfullendt og underholdende, men dessverre hul på innsiden av pelsen. [4]

Clint Eastwoods Invictus begynner som en lovende historietime, men ender dessverre i sportsfilm-floskler.  [3]

Har Olsenbanden jr.-serien klart å beholde originalseriens samfunnsbrodd? Og kan den forsvare sin videre eksistens? Vi har tatt en liten kikk på fenomenet i forbindelse med premieren på Mestertyvens skatt. [5]

I en årrekke har det blitt arrangert vinterfilmseminar i kulda på Lillehammer. I år er søkelyset rettet mot Sør-Afrika. [5]

«The most beautiful thing I have seen in a movie theater, is to go down to the front, and turn around, and look at all the uplifted faces, the light from the screen reflected upon them.» [4]

Med A History of Violence begikk David Cronenberg et av det tilbakelagte tiårets mest avgjørende og problematiske filmverk. [18]

Vi har sett første del i den DVD-aktuelle Yorkshire Ripper-trilogien, En morder går løs (Red Riding Trilogy: 1974). Det er krevende, regndryppende, kjølig og litt kjedelig. [8]

I et norsk filmlandskap preget av trettende anstendighet og "den gode historien", er Arild Fröhlich en redningsmann. [4]

What's Up Spike? Har Spike Jonzes innflytelsesrike musikkvideoverker fra 90-tallet tålt tidens tann?  [1]

Har du savnet Ridley Scott i klassisk, pompøs, malerisk storform? Da ser det ut til at du kan oppleve en gjenforening med Robin Hood. [4]

Blir Christopher Nolans Inception den beste filmen i 2010? Den nye traileren lover svært godt. [9]

2009 har vært auteurenes år, og deres tyngde har skapt et europeisk filmår som føles utmattende og interessant. [5]

Kort, lang, bred eller smal - få filmer har grepet meg mer i 2009 enn Hjärta. [1]

Flettverksfilmer som Babel og Crash blir ofte anklaget for å være banaliserende. Men kan denne narrasjonsformen i seg selv være et bilde på vår samtid? [7]

Alle trodde Avatar var et synkende skip av titanske dimensjoner. Men "The King of the World" kan nok en gang koste på seg å le sist og best. For Avatar hylles som et mesterverk. [3]

Kledelig nøktern og stemningsfull teasertrailer til det avsluttende kapittelet i Harry Potter-serien. [3]

Kunne egentlig Sacha Baron Cohen lykkes igjen med Borat-modellen? Brüno har sine øyeblikk, men er dessverre både banal og fordomsfull.

Steven Soderberghs The Girlfriend Experience med pornostjernen Sasha Grey i hovedrollen, er en av årets mest interessante filmer. Likevel har den fortsatt tilgode å finne en norsk distributør. [2]

Filmmagasinet Flm kåret tiårets beste svenske filmer. Er du enig? [18]

Brinn hjärtat brinn. Du vet du kan förändra allting. [2]

Nationaltheatret har verdenspremiere på teateroppsetningen av Fanny og Alexander denne uken, og vi har intervjuet regissør Kjetil Bang-Hansen om hans adapsjonsprosess. [2]

Montages var tilstede på Klingenberg under festpremieren på This Is It. Her er vår rapport fra kvelden og omtale av den bevegende filmen. [5]

I forbindelse med DVD-utgivelsen av Norske klassikere ser vi nærmere på Berit Nesheims filmer, og spør oss hva som har skjedd med en av Norges mest begavede filmstemmer. [2]

Knerten ser ut til å bli årets norske kinosuksess. Vi har sett filmen, og er positivt overrasket. [2]

Max Manus har blitt valgt ut som Norges Oscar-kandidat, men er popcorn-orientert krigspatriotisme like berørende i en internasjonal sammenheng? [12]

Neste film fra japanske Studio Ghibli er The Tale of the Bamboo Cutter, og skal regisseres av ingen ringere enn Isao Takahata – mannen bak det hjerteskjærende krigsfilmmesterverket Hotaru no […]

David Cronenberg er visstnok i gang med å utvikle en nyinnspilling av sin egen klassiker The Fly (også den en nyinnspilling), og skal både stå for regi og manus selv. […]

Det har lenge vært skrevet og snakket om det eminente kunstbokforlaget Taschens  enorme bok om det som ofte omtales som tidenes beste urealiserte filmprosjekt: Stanley Kubricks Napoleon. Kubrick brukte flere […]

Hun ble øyeblikkelig ikonisk i Menn som hater kvinner. Hvordan fremstår Lisbeth Salander i den premiereklare oppfølgeren Jenta som lekte med ilden?

I Brutte omfavnelser har Pedro Almodóvar laget sin beste og mest interessante film siden Snakk til henne.

Med Snakk til henne laget Pedro Almodóvar sin mest suggererende, gripende og originale film.

For en stund tilbake skrev vi om eminente Sam Mendes‘ mange filmprosjekter her på Montages, og nå har det lekket ut at han også ønsker å gi seg i kast […]

Etter den Oscar-vinnende og svært kritikerroste Milk skulle man kanskje tro at Gus van Sant ville fortsette å lage prestisjefylte dramafilmer, men heldigvis (og dette er ikke en kritikk mot […]

Etter at Avatar-traileren debuterte på nett i går, har mange uttrykt skuffelse over hva de fikk se, og jeg satt selv igjen med en slags følelse av tomhet. Etter absurde […]

Anders Nilssons nye "polisfilm" om Johan Falk har floppet i hjemlandet - vi ser litt på årsakene. [6]

Beck: I stormens öga har svensk kinopremiere 26. august, og det foreligger nå en trailer til filmen. Litt i seneste laget kanskje, men ikke desto mindre oppløftende på mange måter; […]

Her på Montages gleder vi oss veldig til Spike Jonzes kommende filmatisering av Maurice Sendaks nydelige barnebok Where the Wild Things Are – eller Til huttetuenes land som den heter […]

De første bildene fra Disneys Rapunzel er sluppet, og til min store glede ser det virkelig ut til at drømmefabrikken har funnet tilbake til prinsessefilmene fra begynnelsen av nittitallet, som […] [3]

Med to nye Beck-filmer i vente, og de avsluttende kapitlene i Millennium-trilogien attpå, er det liten tvil om at svensk krim er i medvind. [3]

Søt og visuelt forlokkende, men lite stemningsfull trailer til Wes Andersons Roald Dahl-adapsjon Fantastic Mr. Fox. [4]

Bryce Dallas Howard, kjent fra blant annet Manderlay og ikke minst den dypt undervurderte The Village, overtar rollen som den onde vampyren Victoria i den tredje Twilight-filmen, etter at Rachelle […]

I forbindelse med Michael Jacksons bortgang har ikke hyllestene latt vente på seg, og en av de mest fascinerende og originale er nettstedet Eternalmoonwalk, som viser en montasje av videosnutter […]

Har Tim Burton definert seg selv og sitt filmunivers med så tydelig pensel at han har malt seg opp i et hjørne? [5]