Laila Mikkelsens minimalistiske, betagende film er preget av slående bruk av spartanske nordnorske landskap, fortalt fra et lite barns synspunkt, datter av en selvopptatt «tyskertøs», i en historie som utspiller seg de siste månedene før frigjøringen i 1945.

Lars Klevberg's debut feature does not succeed fully as a horror film, but is highly impressive in its mise-en-scène and sophisticated, subdued and moody aesthetics.

The hero of this brilliant, darkly poetic musical is fantastically arrogant, loutish, self-centred, self-pitying and pathetic, played by Steve Martin as totally captive of his dreams and desires.

This Disney film is remarkably dark and sophisticated for this company, made during a brief period of a more adult approach to their live action family films. 11-year-old Fairuza Balk is absolutely enchanting as the resourceful heroine.

Creature from the Black Lagoon ble nylig aktualisert av Guillermo del Toros The Shape of Water, som tok med seg hele fire Oscar-priser, inkludert beste film og regi.

Med lett hånd har Stian Kristiansen laget en emosjonelt vakker film om mennesker som forløser kunsten og kunsten som forløser livet, via en uimotståelig Eili Harboe som framfører tenåringens kvaler med sårhet og sjarm.

«Særlig slående er Victor Sjöströms uttrykksfulle dobbelteksponeringer og gjentagende bilder av klokker – som et memento mori, en påminnelse om tidens ubarmhjertighet og dødens uunngåelighet.»

I år er det 100 år siden Ingmar Bergman ble født, og vi ser tilbake på hans gripende hevnfortelling Jomfrukilden i anledning visningene av filmen på de digitale cinematekene rundt om i landet.

The Lure-stjernen Michalina Olszanska briljerer på nytt i en asketisk, men intens beretning om en rystende kriminalsak fra 1970-tallets virkelige Tsjekkoslovakia – samt utenforskap og utforskning av lesbisk kjønnsidentitet.  [2]

Med den kunstneriske, kommersielle og kritiske suksessen til hans to nyeste filmer friskt i minne er det på tide med en nøktern gjennomgang av M. Night Shyamalans filmer i den tunge perioden 2008-2013. [8]

Skrekkfilmpionéren Tobe Hoopers siste kreative kraftanstrengelse var en forrykt maltraktering av en Stephen King-novelle til et fargesprakende, delirisk og marerittaktig melodrama. [2]

Man sitter som fjetret av Oscar-vinnende Joanne Woodwards hjerteskjærende fyrverkeri av en rolleprestasjon. Eve lider av personlighetsspaltning, et nytt og sensasjonelt tema i 1957, som også ga oss Lizzie, med samme tema.

Denne uglesette Brian De Palma-filmen er et herlig sammensurium av absurd teater og filmatisk drømmelabyrint, en kavalkade av brå narrative kast og stemningsskifter, dobbeltgjengere og forvekslede identiteter. [7]

Michael Ironside-fans og horrorelskere bør kjenne sin besøkelsestid: Den kanadiske slasherfilmen Visiting Hours er deilig «trashy», marerittaktig underholdende og mye bedre enn sitt rykte.

Intens tilstedeværelse av et stjernelag med skuespillere og ekstrem fortellerglede hever den lurvete og smått spekulative B-filmen The Squeeze til å bli en elektrisk gangster-thriller.

«Hun er desperat etter å gjøre ham til lags, patetisk og helt uten psykologisk forsvarsverk. Han er en mesterlig manipulator som kjører i sirkler rundt henne. Hun er ekstremt sulten på kjærlighet og han er psykopat.»