Cinematekene er et samarbeid om felles digitale visninger på cinematekene i Bergen, Kristiansand, Lillehammer, Oslo, Stavanger, Tromsø og Trondheim. Montages setter gjennom ukentlige artikler fokus på filmene i utvalget. Ingmar Bergmans Körkarlen (1921) vises fra og med onsdag 2. mai – sjekk tidspunkter i oversikten hos ditt cinematek.
*
Sverige var en innflytelsesrik filmnasjon på slutten 1910- og begynnelsen av 20-tallet. Produksjonene var særegne og uttrykksfulle, ofte basert på mer eller mindre kjente litterære verk, og bar preg av høye kunstneriske ambisjoner og eksemplarisk håndverk.
Regissører som Mauritz Stiller og Victor Sjöström bidro således til selve utviklingen av filmmediet med sine visjonære ideer og tekniske kompetanse. Sjöström ble etter hvert plukket opp av Hollywood, der han blant annet regisserte mesterverket The Wind (1928) med Lillian Gish i hovedrollen.
Hans mest kjente og kjære svenske film, Körkarlen (1921), er et atmosfærisk arbeid med en særegen blanding av sosialrealisme og horror, basert på en noe mislykket roman av Selma Lagerlöf. Forfatterens fortelling viste seg mer potent med levende bilder – de overnaturlige og metaforiske aspektene kom til uttrykk på en mer sanselig måte foran kameraet.
Körkarlen ble svært populær og inspirerte flere regissører av betydning, som studerte Sjöströms fantasirike og dyktige regi. Ingmar Bergman så visstnok filmen minst én gang i året på sin private Fårö-kino, og fascinasjonen var en tungtveiende årsak til at Sjöström ble påtenkt og til slutt aksepterte hovedrollen i Smultronstället (1957).
Körkarlen handler om den alkoholiserte David Holm som er voldelig mot familien sin og Edit, en kvinne fra Frelsesarmeen som forsøker å redde ham fra alkoholens jerngrep. Filmen spiller på en gammel legende om at den som dør ved midnatt på nyttårsaften blir dømt til å ri rundt med hest og kjerre for å hente de avdødes sjeler. Når David blir slått i hodet ved midnatt nyttårsaften, blir han konfrontert av en spøkelsesaktig kusk om sitt syndige liv, og gjennom en serie tilbakeblikk blir vi fortalt livshistorien hans. Kusken viser at Edit planlegger å gjennomføre selvmord, og David blir desperat etter å få tilbake livet sitt, slik at han kan redde henne.
Sjöström virker særlig trukket mot historiens overnaturlige elementer, og eksperimenterer med forskjellige fremstillinger av «spøkelseskusken». Særlig slående er filmens uttrykksfulle dobbelteksponeringer og gjentagende bilder av klokker – som et memento mori, en påminnelse om tidens ubarmhjertighet og dødens uunngåelighet.
Smultronstället (les vår samtale om filmen) spiller på flere av de samme metaforene og motivene, spesielt i Bergmans berømte drømmesekvens. Filmens hovedperson, Isak Borg, har et mareritt der han går ned en tom gate og får øye på en klokke uten visere. Også på hans eget ur er viserne forsvunnet. En tom kjerre med en likkiste, ikke ulik den i Körkarlen, kolliderer med en lyktestolpe og i sammenstøtet lager den en skingrende pipelyd, til forveksling lik barnegråt, som repeteres på lydsporet. Bergman leker seg i større grad med psykoanalytiske ideer enn Sjöström, men parallellene til Körkarlen er påtagelige:
Stanley Kubricks The Shining (1980) skaper også assosiasjoner til Sjöströms horrorklassiker. Jack Nicholsons rollefigur, Jack Torrance, er også en alkoholisert mann som er voldelig mot familien sin; begge filmene skildrer den destruktive og voldelige impulsen hos enkelte menn, hvor hatet og sinnet rettes mot de nærmeste.
Den aller tydeligste henvisningen fra Kubrick til Sjöström er imidlertid gjenskapingen av scenen der David Holm henter en øks og slår inn døren for å få tak i kona si (en scene som i sin tur kan være inspirert av en lignende situasjon i D.W. Griffiths Broken Blossoms fra 1919):
Körkarlens unike blanding av atmosfærisk horror og eksistensielt drama gjør at den stadig griper, og Sjöströms fantasirike visualitet og oppfinnsomme teknikker gjorde den til et betydningsfullt bidrag til utviklingen av filmspråket.
Under kan du se et knippe frysbilder fra Körkarlen, i tillegg til et videoessay om Ingmar Bergmans forhold til og fremstillinger av drømmer i filmene sine.
*
*
https://www.youtube.com/watch?time_continue=10&v=JFQtlSvdWxQ