Gutten og hegren peker fremover, mot nye eksistenser, med et fantasifullt blikk.

Hver gang høydepunktene trer ut av den matte tåken i Napoleon, er det kunstneriske nivået så skyhøyt at det bare forsterker ønsket om noe mer helhetlig visjonært. [3]

War Pony har et poetisk anstrøk som skyver den inn i varsom dialog med amerikansk historie.

De siste årene har vi sett flere storfilmer om livet mellom to kulturer, som Crazy Rich Asians og Everything Everywhere All at Once, men ingen av disse har klart å portrettere denne erfaringen med like mange nyanser og så stor troverdighet som Celine Songs Past Lives. [3]

«Filmens mangfoldige formspråk skaper et like sammensatt bilde av byen Seoul og den sørkoreanske kulturen som av hovedpersonen.»

Juliette Binoche er til vanlig god på å gi det antatt latterlige et løft – og trekke ut det eksistensielle og universelle fra det tilsynelatende tåpelige, suppete og såpete. Men Jeg elsker også deg blir bare en skisse av et melodrama, skurrende og lett forglemmelig.

Piggy er en intens, underholdende thriller og samtidig en betimelig samfunnskommentar. [1]

Når Cinemateket nå viser Jerzy Skolimowskis EO, er det vel verdt – også for Bresson-elskerne – å se den, både for den stilistiske eksperimenteringa, og som en snarvei til nye innsikter i en annen(s) verden.

I kinoaktuelle Apolonia, Apolonia følger vi kunstneren Apolonia Sokol over 13 år, men hva er dokumentarens egentlige prosjekt? Den framstiller seg sjøl som mer enn et portrett, som en film med en politisk og særskilt feministisk agenda.

Jafar Panahis Ingen bjørner handler om sorgen over undertrykkelse av frihet. Filmen tydeliggjør behovet for å leve fritt, uavhengig av begrensninger som kommer med religiøse og tradisjonelle dogmer, politisk undertrykkelse og falske identiteter.

Scream VI er en robust slasher som vrir på latterventilen og forvalter arven til Wes Craven på en verdig måte. Det hadde bare vært så gøy om den også skapte noe nytt.