Venus i lin: Phantom Thread
«Den misofonilidende er uten tvil en smertens beføler, men omfattes aldri av sympatien – ingen grøtomslag er noensinne lagt om hodet til den som eksploderer over sin nestes potetgulltygging.» [2]
Omtaler
Montages ruller ikke terninger, og skriver filmkritikk om de titlene vi på en eller annen måte interesserer oss for. Omtalene er så lange som nødvendig, og etterstreber velfunderte meninger og formidling av kunnskap.
Motsetningsforhold og doblinger i John Krasinskis A Quiet Place
Med A Quiet Place demonstrerer John Krasinski at han er langt mer enn en sitcom-stjerne. I sin lek med sjangerkonvensjoner fremstiller han et visjonært, sanselig horror-konsept.
Robin Campillos 120 slag i minuttet forener det politiske og det personlige
120 slag i minuttet er en energisk og eksepsjonelt bevegende film som forener det personlige og politiske, det informative og det lyriske, på et uvanlig bredt lerret. [1]
Alex Garlands Annihilation er et mektig byggverk av en andrefilm
Med Netflix-aktuelle Annihilation bygger regissør Alex Garland videre på de audiovisuelle ideene han etablerte i Ex Machina. Resultatet er ujevnt, men alltid fascinerende. [3]
Dreams by the Sea er like unnselig som sin hovedperson
TIFF 2018: Den færøyske ungdomsfilmen Dreams by the Sea er en sjarmerende regidebut, men like unnselig og tilbaketrukket som sin hovedperson.
Mediekrig og motstandskraft i den rystende dokumentaren City of Ghosts
TIFF 2018: City of Ghosts er en rystende film som kaster lys over det å leve under og kjempe mot terror.
Utesking av ulykke: Fatih Akins Ut av intet
TIFF 2018: Regissør Fatih Akin seg fore å utforske en sorgprosess i skyggen av et fortvilende byråkratisk forløp. [1]
Hverdagens små sprekker: Letters av Marte Vold & Jero Yun
TIFF 2018: I 2015 deltok regissør Marte Vold på en workshop i København. Der ble hun introdusert for sørkoreanske Jero Yun, og sammen fikk de i oppgave å lage en film – om hva som helst. Resultatet er dokumentaren Letters.
Ryuichi Sakamoto: Coda er ingen svanesang, men en musikalsk søken etter evig liv
TIFF 2018: Ryuichi Sakamoto: Coda er mer enn bare en portrettfilm om en makeløs og eksentrisk komponist. Den handler vel så mye om å knytte seg til omverdenen.
There is no simple solution: Per Fugelli – siste resept
TIFF 2018: «There is no more essential part of life, yet we prefer to see it and think about it as little as possible. In this respect, the film poses an important question: Is our flight from death also a kind of flight from life?»
Alle får komme til orde i Frederick Wisemans dokumentar om New York Public Library, Ex Libris
Når Frederick Wiseman tar for seg å dokumentere hverdagen innenfor filialenes vegger i Ex Libris, ender det i siste instans med å handle om verden utenfor.
Taus maskulinitet i Valeska Grisebachs Western
Valeska Grisebachs antydende snarere enn verbale stil, signaliserer en tillit til at det finnes flere måter å snakke på, og at språket ikke alltid er det beste.
Finmasket om strikking og kjønnsroller: Close-knit
TIFF 2018: Naoko Ogigamis Close-knit er et dialogdrevet familiedrama, som på en forfriskende måte utfordrer synet på kjønnsroller i Japan, der tradisjonelle familieverdier fortsatt står sterkt. [1]
Rian Johnson gjør Star Wars kunstnerisk relevant igjen med The Last Jedi
«Et romskip går inn for landing. Det ligner et strykejern, gjør det ikke? Av og til minner påfunnene i Star Wars om barns lekne appropriasjon, der vanlige gjenstander med små grep blir de utroligste ting.» [15]
I guds bakgård: God’s Own Country
«God’s Own Country handler om det å tørre å tillate seg å elske, og det å være sterk nok til å risikere å kunne bli avvist. Det er en film om sårbarhet, om den første store kjærligheten, om å bli emosjonelt tilgjengelig.»
Sion Sonos punkete Antiporno er et viktig bidrag i pornodebatten
Film fra Sør 2017: Den kognitive dissonansen mellom lyst og skam er godt oppsummert i Sion Sonos Antiporno. [1]
Blade Runner 2049: Cells interlinked
Denis Villeneuves Blade Runner 2049 er en mektig kunstopplevelse, men også en tankefull meditasjon over menneskelighet, autentisitet og refleksjoner. [4]
Jupiters måne er et messiansk superhelt-epos
BIFF 2017: Kornél Mundruczós Jupiters måne spriker i mange retninger, fra virtuos, religiøs sci-fi-parabel til superheltaction i arthouse-innpakning, men er alltid en visuell fest.