Dokumentasjonens kompromissløse råskap: For Sama
Den Oscar-nominerte dokumentaren For Sama er et hardslående argument, en knyttneve i magen, et høylytt rop.
Omtaler
Montages ruller ikke terninger, og skriver filmkritikk om de titlene vi på en eller annen måte interesserer oss for. Omtalene er så lange som nødvendig, og etterstreber velfunderte meninger og formidling av kunnskap.
The Lighthouse er en farse av en skrekkfilm
The Lighthouse er overfylt av en pastisjaktig ekspresjonisme, idémessig forstoppet og krampeaktig «gal» i sin utstuderte, dystre iscenesettelse av fyrvokternes ensomme verden. [8]
Kjellermennesker: Bong Joon-hos Parasitt
Parasitt stiller ikke ut overklassens overfladiskhet slik at vi kan glemme vår egen. Den speiler våre egne begjær tilbake mot oss med dobbelt styrke. [4]
Roman Polanskis J’accuse er en forrykende historietime
TIFF 2020: J’accuse er en forrykende film om nasjonalistisk, institusjonalisert intoleranse og maktmisbruk.
State Funeral er en leksjon i historisk ydmykhet
TIFF 2020: State Funeral er et imponerende filmatisk reisverk, et ambisiøst forsøk på å konstruere et sammenhengende narrativ fra allerede konstruerte bilder om en konstruert statlig sorgprosess
Les Misérables er et løvebrøl
TIFF 2020: Les Misérables er en intens og drivende film hvor en rådvill mistenksomhet rår.
Maritim metafysikk: Children of the Sea
Children of the Sea er et overflødighetshorn av animerte ideer og filosofisk tankespinn.
Ingen kos med Cats, bare kloring og kattejammer
Tom Hoopers forrige musikal, Les Misérables (2012), omtalte jeg som «en kattepine». Denne gangen blir ord fattige. [6]
Filmatiske forundringspakker: Echo
Islandske Rúnar Rúnarsson overrasker og utfordrer publikum med sin nye hybridfilm Echo, som nå i desember er aktuell på et lite utvalg norske kinoer og hos de digitale Cinematekene rundt om i landet.
Virtuos innfallsestetikk og noir-poesi i Diao Yi’nans The Wild Goose Lake
Film fra sør 2019: Den kinesiske thrilleren The Wild Goose Lake er gjennomvåt av virtuos noir-poesi, og har en nesten umettelig appetitt for filmspråklig utforskning.
Presens-apokalypse i Alejandro Landes’ Monos
«I stedet for å skape pulserende fortellerdriv dveler Monos ved kidnappernes selvdestruktive fall ned i galskap og kaos»
For store rubinsko: biografifilm-syndromet i Judy
Rupert Goolds Judy er en ny biografi om den siste fasen av livet til showbiz-legenden Judy Garland, og som så ofte med denne typen filmer må man spørre seg om reinkarnasjonen har blitt et vitalt og verdig portrett?
Almodóvars parafraser av et liv: Smerte og ære
En av Almodóvars mest oversette kvaliteter er evnen til å mane frem en hel verden fra det ene mennesket – i gjenfortalte livshistorier og episodiske, korte riss fra parentesene av den hverdagslige livsveven.
Megetsigende mellomrom: Paul Tunges DU
DU retter en kjølig, spissformulert kritikk mot destruktive samtidskvaler, uten å gi avkall på sitt følsomme relasjonsdrama.
Harde klemmer, myke ord: Euphoria
I den utpreget filmiske HBO-serien Euphoria klemmes snøfnuggenerasjonen så hardt at gørra tyter ut av dem.
Mayday, mayday, mayday! Stans Mia Hansen-Løves Maya, jeg vil av
Oslo Pix 2019: Sjelden har en film om å finne seg selv vært mer unødvendig enn Maya. At dette makkverket er signert Mia Hansen-Løve er mildt sagt en kjip overraskelse.
Livet er en lek med døden: School’s Out
Oslo Pix 2019: «Som tilskuere sitter vi aldri på mer info enn hovedpersonene selv, og dette fører oss ut på en like desperat ferd, lengre og lengre ned i denne besynderlige enigmaen.»
Lite bærekraftig bak kulissene: Alex Ross Perrys Her Smell
Oslo Pix 2019: «Med sigg i kjeften leveres punkrock til fullsatt sal i Her Smell, og i front kanaliserer Elisabeth Moss sin indre Courtney Love – jo surere hun gauler, dess deiligere blir hun.»