1. Tár (Field)
2. Kuru Otlar Üstüne («About Dry Grasses», Ceylan)
3. Aftersun (Wells)
4. Priscilla (S. Coppola)
5. Gutten og hegren (Miyazaki)
6. Falcon Lake (Le Bon)
7. The Fabelmans (Spielberg)
8. Decision to Leave (Park)
9. Menus-plaisirs Les Troisgros (Wiseman) / The Making of a Japanese (E.R. Yamazaki)
10. Oppenheimer (Nolan)
X. The Idol (Levinson)

11. Funny Pages (Kline)
12. Saltburn (Fennell)
13. Are You There God? It’s Me Margaret. (Fremon Craig)
14. Past Lives (Song)
15. The Whale (Aronofsky)
16. Godzilla Minus One (T. Yamazaki)
17. Ryuichi Sakamoto | Opus (Sora)
18. Høstgule blader (Kaurismäki)
19. Maestro (Cooper)
20. Pearl (West) / M3GAN (Johnstone)

Hederlige omtaler: Riddle of Fire, Bottoms, The Palace, Spider-Man: Across the Spider-Verse, Lars er LOL, Rimini, Ellos eatnu – La elva leve, Killers of the Flower Moon, Napoleon, Aggro Dr1ft, Dancing Queen, La chimera, Forever-Forever, Den siste våren, Scream VI, Dogman, All the Beauty and the Bloodshed, Eileen, Infinity Pool, Asteroid City.

Beste norske: Lars er LOL, Ellos eatnu – La elva leve, Dancing Queen, Den siste våren, Praying for Armageddon, Munch.

Årets mest overvurderte filmer: Barbie, John Wick: Chapter 4, Creed III, Vertshuset the Old Oak, El Conde, Women Talking.

Årets verste filmer: Club Zero, Peter Pan & Wendy, It’s Raining in the House, Weird: The Al Yankovic Story, The Feeling That the Time for Doing Something Has Passed, El Conde, Women Talking, The Little Mermaid, She Came to Me, Empire of Light (sisteplass).

Rakk ikke: Return to Seoul, Saint Omer, Knock at the Cabin, The Quiet Girl.

*

Hva var den største kinoopplevelsen du hadde i 2023?

Festpremieren til The Sweet East i Cannes (norsk kinopremiere i 2024) med alle involverte i salen. Gjensyn med Spielbergs E.T. under Berlinalen, etterfulgt av John Hughes’ Ferris Bueller’s Day Off ble årets double bill. Det var mange håpefulle fedre og mødre med barna sine i salen under begge disse visningene, og den gode, stolte stemningen var så tykk at man kunne skjære den ut av luften. Enda en Spielberg-visning utmerket seg, nemlig Catch Me If You Can på 35mm, på Vega Scene bitte lille julaften. Den beste «klassiske Hollywood-filmen» i nyere tid? Fortsatt litt undervurdert?

Kan du nevne et særskilt filmøyeblikk som risset seg inn fra året som gikk? Et enkeltbilde, en lyd, en stemning?

Fremkallingen av polaroid-bildet mot slutten av Aftersun. Det sjokkerende bruddet med den fjerde veggen i Kuru Otlar Üstüne («About Dry Grasses»). Og ikke minst scenen der Lydia Tár hudfletter en identitetspolitisk orientert student med suveren retorikk og vidunderlig ondskapsfullt kroppsspråk i en long take i Tár.

Hvis du må velge én rolleprestasjon fra 2023, hvilken vil du trekke frem?

Cate Blanchett er min favoritt av alle skuespillerne i Hollywood, kanskje mest fordi hun minner om gullalderens Hollywood-stjerner. Registeret er egentlig begrenset, hun er best «i rollen som seg selv», av og til på grensen til parodi, men personligheten og karismaen er så ubetalelig at jeg alltid synes hun løfter filmene hun bidrar til. I Tár skrur Blanchett sin umiskjennelige, dyprøstede autoritet opp til elleve, samtidig som hun utfordrer seg selv med en rolletolkning som sjangler mellom å bevare stålkontroll, fremstå uhyre sårbar og tippe over i det hysteriske, som var det i et melodrama med Bette Davis. Jeg er fortsatt målløs. Hun er dramadronningen.

Hva tenker du er det mest nyskapende som skjedde i filmkulturen i 2023?

Det mest nyskapende var nok «Barbenheimer»-fenomenet, tidenes underligste double bill. At TikTok-logikk kan bli til effektiv markedsføring, også for tre timer lange snakkefilmer, er tross alt gode nyheter. Herved pensum for alle distributører.

Kan du løfte frem et bra element fra en film du ellers mislikte?

John Wick-franchisen er the lowest of the low, men Osaka-biten i firer’n var skikkelig gøy. Det hjalp sikkert at jeg er litt kjent i Osaka. Ellers var det bra at John Wick: Chapter 4 omsider faktisk tok slutt.

Hvilken av fjorårets filmer hadde best fashion?

Tár, Maestro og Priscilla.

Hvilket soundtrack fra 2023 har du lyttet mest til?

Ludwig Göranssons Oppenheimer, Naoki Satōs Godzilla Minus One og Charli XCX sine spor til Bottoms. Vangelis sine siste komposisjoner til Oliver Stones dokumentar Nuclear Now står egentlig i en særstilling, men er dessverre kun tilgjengelig som bootleg (av relativt dårlig kvalitet). Min største oppdagelse blant gamle utgivelser, var Francis Lais musikk til Bilitis, som Spotifys statistikker kunne avsløre som mitt hyppigst avspilte album i 2023. Legger jeg til alle rundene på vinyl, er det trolig snakk om et par hundre gjennomlyttinger…

Hva var den beste “gamle” filmen du så for første gang i 2023?

Trippel fransk: Bilitis (David Hamilton, 1977), La Boum 2 (Claude Pinoteau, 1982) og Kung-fu Master! (Agnès Varda, 1988).

Hvilken film gleder du deg til å se i 2024?

Luca Guadagninos Challengers og Brady Corbets The Brutalist. Og Dune: Part Two, så klart!

*