X. Euphoria: Season 2 (Levinson)
2. Avatar: The Way of Water (Cameron)
3. Blonde (Dominik)
4. Memoria (Apichatpong)
5. Drive My Car (Hamaguchi)
6. Ambulance (Bay) / Top Gun: Maverick (Kosinski)
7. Red Rocket (Baker)
8. Licorice Pizza (Anderson)
9. Herr Bachmann und seine Klasse (Speth)
10. Kimi (Soderbergh)
11. Showing Up (Reichardt)
12. Syk pike (Borgli)
13. Elvis (Luhrmann)
14. Bergman Island (Hansen-Løve)
15. Vortex (Noé)
16. Benedetta (Verhoeven)
17. Wheel of Fortune and Fantasy (Hamaguchi)
18. Parallelle mødre (Almodóvar)
19. Hendelsen (Diwan)
20. RRR (Rajamouli)
Hederlige omtaler: Spencer, Cryptozoo, The Eyes of Tammy Faye, Hvor er Anne Frank, Apollo 10 1/2: A Space Age Childhood, The Fallout, Deep Water, Bones and All, En vakker morgen, Pleasure, The Northman, The Eternal Daughter, Crimes of the Future, Tori & Lokita, Playground, Titina, Scream, X, Forever Young, The Lost Daughter, Do Revenge, Pinocchio, The Most Beautiful Boy in the World.
Årets mest overvurderte filmer: We’re All Going to the World’s Fair, Triangle of Sadness, En helt, Catherine Called Birdy, Everything Everywhere All At Once, Close.
Årets verste filmer: The Son (#1), Death on the Nile (#2), Belfast (#3), Bardo, Don’t Worry Darling, Umami, Vikingulven, Moonshot, Family Squares.
TV-serier: Euphoria Season 2, Kids in Crime, Riget Exodus, House of the Dragon, Never Have I Ever Season 3, Wednesday, Stranger Things Season 4, The White Lotus Season 2, The Crown Season 5, Borgen – Riget, Magten og Æren.
*
Hva var den største kinoopplevelsen du hadde i 2022?
Avatar: The Way of Water i 3D, IMAX. Har sett filmen fem ganger på kino, i alle formater.
Og Memoria av Apichatpong Weerasethakul, som er like omsluttende, bare med helt andre virkemidler. Da jeg spiste lunsj med ham for noen år siden, trodde jeg vi kom til å snakke om filmskapere som Antonioni, Tarkovskij, Bresson og Malick. Men han ville bare snakke om Spielberg, Shyamalan, Nolan – og James Cameron. Han elsket Avatar: «som beautiful, so immersive». Så denne sammenstillingen blir litt poetisk for meg.
Dessuten: Å oppleve den første visningen av Blonde på filmfestivalen i Venezia, etterfulgt av både trampeklapp og rungende buing. Jeg brølte: «Fire Walk With Me!!!»
Kan du nevne et særskilt filmøyeblikk som risset seg inn fra året som gikk? Et enkeltbilde, en lyd, en stemning?
Første gang vi dykker under vannskorpa i Avatar: The Way of Water fikk jeg akutt Stendhal-syndrom – tårene bare rant. Det gjorde de også når Cameron parafraserer The Abyss i sekvensen der Kiri redder sin mor og søster fra skipsvraket mot slutten av filmen, godt hjulpet av selvlysende miniatyrakkarer.
Spøkelsesversjonen av Howard Hawks‘ store musikalnummer fra Gentlemen Prefer Blondes (1953) i Blonde. Helt lik originalen, likevel tappet for liv og ikke til å kjenne igjen. Unheimlich.
Og så å si alt i Euphoria.
Hvis du må velge én rolleprestasjon fra 2022, hvilken vil du trekke frem?
Zendaya i Euphoria, Ana de Armas i Blonde, Austin Butler i Elvis.
Hva tenker du er det mest innovative som skjedde i filmkulturen i 2022?
Fortellerstilen i Euphoria. Den avsluttende dobbeltepisoden som kretser rundt «Lexi’s play» er en kulminasjon av seriens åndeløse idérikdom.
Og så kan vi ikke komme utenom at James Cameron igjen har flyttet nivået for hva som er mulig å gjøre på film, med så imponerende spesialeffekter at jeg sliter med å forstå at noen bare tar dem for gitt. Motion capture-teknologi ble først anvendt i stor skala av George Lucas, i Star Wars Episode I: The Phantom Menace (1999), og som så mange pionerer trynet han i forsøket (Jar Jar Binks). Langt bedre gikk det for Peter Jackson da han skulle utforme Gollum (Andy Serkis) i Ringenes herre: To tårn (2002), filmen som overbeviste Cameron om at Avatar kunne bli virkelighet. The Way of Water tar store sjanser hva gjelder å føre kamera tett på de virtuelle skuespillernes ansikter. Resultatet er merkbart mer avansert enn tidligere forsøk på å utviske avstanden mellom organiske og digitale overflater – og vellykket, fordi navi-enes design på strategisk vis forsterker emosjonelle reaksjoner.
For å gi liv til det å være en tenåring med voksesmerter, som føler seg som en gammel sjel i en ung kropp, har Cameron latt 73 år gamle Sigourney Weaver gestalte Kiri. Et radikalt eksperiment, som demonstrerer motion capture-teknikkens grenseløse muligheter, og sender et stikk til måten Hollywood begrenser aldrende, kvinnelige skuespillere på.
Kan du løfte frem et bra element fra en film du mislikte?
Det var ustyrtelig morsomt å observere Gérard Depardieus møte med japansk kultur (inkl. høy sakeflaskeføring) i den kulinariske kalkunen Umami.
Hvilken av fjorårets filmer hadde best fashion?
Euphoria (Heidi Bivens & Angelina Vitto), Syk pike (Jostein Wålengen), Spencer (Jacqueline Durran), Drive My Car (Haruki Koketsu), Elvis (Catherine Martin).
Hvilket soundtrack fra 2022 har du lyttet mest til?
Blonde (Nick Cave and Warren Ellis), Aftersun (Oliver Coates) og Avatar: The Way of Water (Simon Franglen).
Hva var den beste “gamle” filmen du så for første gang i 2022?
The Damned (1969) av Luchino Visconti, Tabu: A Story of the South Seas av F.W. Murnau (1931) og Yôkihi av Kenji Mizoguchi (1955).
Hvilken film gleder du deg mest til å se i 2023?
Barbie og Oppenheimer, årets store sommerfilmer. Og så gleder jeg meg til å se Tár om igjen – og igjen og igjen.
Har du noen kommentarer til listen din?
Euphoria er mer filmkunst enn noen kinofilm jeg har sett på flere år – derav øverst på listen (men som en X, ettersom vi ikke tillater å inkludere TV-serier i selve kåringen). Jeg har sett alle episodene mellom fem og ti ganger.
I den andre sesongen har Sam Levinson fått total kunstnerisk frihet og markant høyere budsjett, som gir stor avkastning. Han har skrevet og regissert samtlige episoder, med den ungarske fotografen Marcell Rév ved sin side, som har skutt alt på analog film (35mm/16mm). Den filmspråklige virtuositeten er så ekstrem at jeg på et tidspunkt i fjor vinter følte jeg var i ferd med å miste interessen for annen ny film. Det er fristende å hevde det bare er jantelov, misunnelse og utbredt kjedelig smak som gjør at serien ikke er enda mer anerkjent (men det skal jeg ikke, altså).
Kort sagt: Opera De Palma!
Jeg vil bare sove og være tynn…
…og drikke vin og se på Euphoria.