Jacques Rivettes La Belle Noiseuse skildrer den unge kvinnen Mariannes møte med den aldrende maleren Frenhofer, et klassisk kunstmonster i prosess med å skape sitt mesterverk. Filmen er en meditasjon over tid, og ulike forhold til det levende og døde.

Med en leken og kunnskapstørst tilnærming, retter Jacques Rivette fokuset mot glimt av frihet. I gatenettet, øvingslokalet og ettromsleilighetene. På kafeer, i barer og telefonkiosker. Ikke minst i bøkene, kinosalen og på veien til og fra. [1]

«Selv om The Fabelmans er et kjærlighetsbrev til filmmediet, er Steven Spielberg overraskende problematiserende rundt sin rolle som «regissør» og hva denne betegnelsen innebærer.»

Top Guns jagerfly tegner dollartegn på himmelen, hele trettifem år etter at originalen ble et fenomen. Skyldes Mavericks suksess simpelthen godt timet nostalgi? Eller er det Tom Cruise sin slitesterke magnetisme som er utslagsgivende? [2]

Vi lever i en omskiftelig tid som krever tilpasning. Moralske grenser flytter seg, ytringsfriheten debatteres, hva som er «innafor» er nokså bevegelige størrelser. Er det på grunn av denne politiseringen at rock som musikksjanger og uttrykksform har blitt marginalisert? [8]