Montages kårer 80-tallets beste filmer, og i tiden fremover presenterer vi kåringen – som vil bli rangert, omtalt og diskutert i en serie artikler og podkaster. Vi begynner med plasseringene 200.–191. plass. [11]

Det sjunde inseglet satte Ingmar Bergman på kartet som en regissør i verdensklasse. Selv om tematikken kan virke like mørk som det kontrastfylte fotoet til Gunnar Fischer, virker Bergman opptatt av å finne lyspunktene. 

En av Almodóvars mest oversette kvaliteter er evnen til å mane frem en hel verden fra det ene mennesket – i gjenfortalte livshistorier og episodiske, korte riss fra parentesene av den hverdagslige livsveven.

«En skrekkhistorie om å leve med og elske noen som mister seg selv, eller faren for å miste seg selv i kjærlighetens navn.»

100-årsjubileet for Ingmar Bergmans fødsel markeres gjennom hele året, og vi har sett kinodokumentaren Searching for Ingmar Bergman, regissert av Margarethe von Trotta, med et forfriskende blikk på Bergman.

«Særlig slående er Victor Sjöströms uttrykksfulle dobbelteksponeringer og gjentagende bilder av klokker – som et memento mori, en påminnelse om tidens ubarmhjertighet og dødens uunngåelighet.»

Persona er Ingmar Bergmans mest eksperimentelle verk – om kunstnerrollen, narsissisme, psykoanalyse, drømmer. Filmen er blitt lest på utallige måter siden premieren for over femti år siden. [1]

I år er det 100 år siden Ingmar Bergman ble født, og vi ser tilbake på hans gripende hevnfortelling Jomfrukilden i anledning visningene av filmen på de digitale cinematekene rundt om i landet.

I Personal Shopper (2016) viser regissør Olivier Assayas glimt av singularitetens skyggeeksistens.  [1]

Jordbærstedet er en eviggrønn og allmenngyldig fortelling. Ingmar Bergman veksler uanstrengt mellom nåtid og fortid, drøm og virkelighet på en måte som stadig inspirerer filmskapere.

«Den første timen av Frøken Julie er god, til tider briljant, men dessverre blir nyansene og vår medskaperevne borte i siste halvpart, der filmen insisterer på resonans med overdrevent teatrale virkemidler.»

I denne andre delen av vårt omfattende intervju med Blind-regissør Eskil Vogt, snakker han om filmens og tankens frihet, blindhet og fantasi, menneskers behov for visuell bekreftelse, TV-serier og norsk film.

«Bergman is the film-maker of the instant. His camera seeks only one thing: to seize the present moment at its most fugitive, and to delve deep into it so as to give it the quality of eternity.»

«Det stilmessige kaoset i Liv & Ingmar er filmens aller største svakhet. Liv Ullmanns åpenhet, overskudd og fortellertalent er dens aller største styrke.»