Petter Næss' Ingen kommentar er en såpass godlynt film at man blir fristet til å utrope at dersom det er dette som er norsk politisk satire – så har vi det jammen godt her i landet.

«Problemet er ikke først og fremst at Amundsen mangler en kritisk dimensjon, men snarere at den utvikler en blindhet, en egen hvit flekk i forsøket på å forstå hvem hovedpersonen var.»

Blindsone er kanskje den mest uvanlig fortalte og mest følelsesmessig intense norske filmen jeg har sett. [5]

«Det føles som at det siste verden trenger akkurat nå er enda en konspirasjon tatt rett ut av luften, i hvert fall når den fortelles med så lite slagkraft, spenning og overskudd som i Kings Bay.»

«Terje Rangnes' filmatisering av Snekker Andersen og Julenissen er den foreløpig siste i rekken av gjenfortellinger i de nesten seksti år som har gått siden Alf Prøysen skrev originalhistorien.»

Titalls millioner er blitt brukt på å rekonstruere og simulere fortiden i Løvekvinnen. Men hva er poenget når filmen ikke forholder seg til historien som gjenskapes som annet enn en slags «koloritt», en besnærende innpakning?

«Regissør Nils Gaups formidable fortellertalent gjennomtrenger hans nye film Birkebeinerne. Men hvorfor akkurat denne historien måtte fortelles, blir aldri riktig tydelig.»

«Bent Hamers 1001 gram er, som tittelen antyder, en film om målenheter i allmennhet – og vekt i særdeleshet.» [1]

«I en tid der insentivordninger debatteres flittig, er dette delvis en film som reflekterer norsk filmbransjes overskridelse av nasjonale grenser; som en del av et åpent marked med fri flyt av varer, tjenester og arbeidskraft.» [1]

«Hokus pokus Albert Åberg er en liten film, men ikke for liten. Storheten ligger i at barn og voksne får leve i samme verden. Og i den presise, overskuddspregede utformingen av enkle, gjenkjennelige situasjoner og relasjoner.» [1]

«Jag etter vind er på mange måter preget av motsetninger. På den ene siden har vi en sober, subtil audiovisuell form. På den andre et manuskript som ofte føles overtydelig og uferdig hva gjelder både dialog og dramaturgi.» [10]

«Det stilmessige kaoset i Liv & Ingmar er filmens aller største svakhet. Liv Ullmanns åpenhet, overskudd og fortellertalent er dens aller største styrke.»

«På sett og vis er hele Mer eller mindre mann en pedagogisk skildring av den smertefulle prosessen mot hvordan hovedpersonen skal kunne formulere tre setninger om hvordan han føler seg på slutten av filmen.» [6]

Regissør Jacques Demys mesterverk, Paraplyene i Cherbourg forteller den enkleste av historier, men er en helt unik film, formfullendt og konsekvent.

«Kong Curling er først og fremst en film som ikke handler om så mye, som snarere gjør et poeng av sitt gjenbruk av velkjente stilgrep, klisjeer og temaer fra andre filmer.»

«Pushwagners behov for å iscenesette sitt eget ettermæle på slutten av livet er et gjennomgangstema i filmen. «Dere må gå på meg som en bulldoser,» formaner han, «avsløre mannen bak masken for ettertiden».»

«Bambieffekten er noe så sjeldent som en genuint karakter- og skuespillerdrevet norsk spillefilm.» [3]