Tilbakeblikk: Persona (1966)
Persona er Ingmar Bergmans mest eksperimentelle verk – om kunstnerrollen, narsissisme, psykoanalyse, drømmer. Filmen er blitt lest på utallige måter siden premieren for over femti år siden. [1]
artikler om
Persona
Ingmar Bergman, 1966
Marit Paasche studerer møtepunktet mellom billedkunst og film i Et annet lerret
Kunstkritiker Marit Paasches essaysamling forsøker å nærme seg forholdet mellom billedkunst og film i fire tekster, om henholdsvis Hiroshima mon amour, Persona, Blow-Up og den tyske filmskaperen Hito Steyerl.
Filmfrelst
Filmfrelst #102: Sight & Sound og tidenes 10 beste filmer – Gjest: Joachim Trier
Regissør Joachim Trier er gjest når vi diskuterer kåringen av tidenes beste filmer i tidsskriftet Sight & Sound. [38]
James Schamus’ Anti-Persona
James Schamus’ forelesning var høydepunktet under mandagens fantastiske Liv Ullmann-symposium. [9]
Omtale
Ullmanns rovdyr i Ansikte mot ansikte
Et interessant feilsteg fra Ingmar Bergman, med en altoverskyggende, livsfarlig Liv Ullmann i hovedrollen. [3]
Persona (1966)
I Ingmar Bergmans Persona er ikke bare menneskenes forestillinger et problem – her må også kunsten settes til veggs og tåle posisjonen som en maskerende løgner. [2]
Kjetil Bang-Hansen om Fanny og Alexander
Nationaltheatret har verdenspremiere på teateroppsetningen av Fanny og Alexander denne uken, og vi har intervjuet regissør Kjetil Bang-Hansen om hans adapsjonsprosess. [2]
Lars von Trier: En selvpiskende filmkunstner (Del 2)
Denne tredelte artikkelen vil utforske tematiske og formmessige hovedpulsårer i von Triers filmverk, og forsøksvis plassere hans kontroversielle Antichrist som en logisk brikke i hans auteurbilde.