Ingmar Bergmans opus magnum entrer vår nasjonale teaterscene i november, og jeg vil anta at filmens posisjon som «juleklassiker» vil lokke mang en nordmann inn i teatervarmen. Teatersjef Hanne Tømta beskriver dette til NRK som en drøm som har gått i oppfyllelse, ettersom hun tidligere har forsøkt å få satt opp stykket på Rogaland teater, uten å lykkes med å få rettighetene fra Bergman-stiftelsen. Men nå skal altså filmmesterverket over alle mesterverk overføres fra den hvite duken til scenegulvet for aller første gang – det er altså snakk om en verdenspremiere!
Det er unektelig stort at Nationaltheatret har fått denne æren, og det vil være en mektig ufordring å leve opp til forventningene som nødvendigvis knyttes til et slikt prosjekt. På mange måter er jeg skeptisk; hvordan kan man overføre magien fra det Ekdahlske herskapshuset og det kjølige hvite lyset fra Biskopsgården til en scene? Med tanke på hvor mye Fanny och Alexander baserer seg på filmatiske virkemidler, er det vanskelig å se for seg at dette kan bli vellykket. Selvfølgelig er det, som alltid hos Bergman, endeløse rader med fantastisk sterk dialog, og hvis regissøren makter å få de norske skuespillerne til å fremføre disse med noe i nærheten av den samme innlevelsen som finnes i Bergmans film, kan mye være gjort. Det skal bli spennende å se hvordan man løser balansen mellom kammerspill og visuell, magisk realisme – i det hele tatt er det ekstremt vågalt å ta på seg oppgaven, og jeg ser i spenning frem til å se dette i desember. Som Bergman-fanatiker har jeg ikke noe valg: Jeg er herved engasjert!
Kjersti Holmen har fått rollen som Emilie Ekdahl, og det søkes etter unge skuespillertalenter i alderen 12-14 år til tittelrollene.