Nuri Bilge Ceylans niende spillefilm folder seg ut som en nådeløst utleverende, paradoksal personlighetspsykologisk karakterstudie som ikke står i motsetning til estetisk gåtefullhet, sanselig idérikdom og en omgang med løpende tid som er forbeholdt de aller største filmskaperne.
De siste årene har vi sett flere storfilmer om livet mellom to kulturer, som Crazy Rich Asians og Everything Everywhere All at Once, men ingen av disse har klart å portrettere denne erfaringen med like mange nyanser og så stor troverdighet som Celine Songs Past Lives. [3]
Barbie feiger ut og dyrker en «kunden har alltid rett»-mentalitet. Vurdert som filmkunst er dette mest av alt en plattform for produktplassering som gjemmer seg bak dydssignalisering og overfladisk kritikk. [1]