OmtaleUngdommelig ufullstendighet: Whit Stillmans Metropolitan (1990)Av Karsten MeinichRollefigurene i Metropolitan både kan mye og vet lite på en og samme tid, og denne ungdommelige ufullstendigheten føles som destillert Whit Stillman. Selvsikker, så usikker. Trygt, så utrygt. Original, men også i gjeld til andre.
OmtaleZack Snyder’s Justice League endevender superheltsjangerenAv Sveinung WålengenZack Snyders filmatiske tryllekunster er renere destillert enn noen gang, med fire timer fulle av visuelt mettede sekvenser som får en til å måpe.
OmtalePsykoseksuell sosialrealisme i Claire Oakleys lovende debut Make UpAv Erik Ivar SætherDen britiske debutfilmen Make Up (2019) er aktuell på de digitale Cinematekene rundt om i landet, og Claire Oakleys første spillefilm er en lovende sjangerutforskning av landskapet mellom spenning og sosialrealisme.
OmtaleInnerst i sjelen: Pixars Sjel er den definitive 2020-filmenAv Lars Ole KristiansenMed sin godt timede fortelling om meningen med livet, blir Disney Pixars Sjel («Soul») en elegi over – og en hard, kravstor klem rundt – 2020.
OmtaleTrent Reznor og Atticus Ross’ musikalske mot i MankAv Thor Joachim HagaPå papiret er Mank et et stort skritt utenfor Reznor og Ross’ industrielle skittentøyskurv, men de fremviser en imponerende kontroll over klassiske idiomer, og en lekenhet vi aldri har hørt fra dem før.
OmtaleSøken etter en svunnen tid: CzechMateAv Erik Ivar SætherShivendra Singh Dungarpurs dokumentar om den tsjekkoslovakiske nybølgen er et uvurderlig tidsdokument.
OmtaleNår en nasjon blir en smellbonbon: Craig Zobels The HuntAv Thor Joachim HagaThe Hunt er et rått, kroppslig rop om selvransakelse fra en nasjon som er i ferd med å rives fra hverandre som en smellbonbon.
OmtaleAlkoholens dramaturgi: Et glass tilAv Lars Ole KristiansenEt glass begynner apatisk, blir lett brisen, snart synlig på druen, etter hvert full, nødvendigvis drita, deretter bakfull, for så å bli fysen igjen, og på ny brisen og full.
OmtaleNår alt blir fremmed: Natalie Erika James’ RelicAv Thor Joachim HagaRelic er et usedvanlig taktilt filmessay som benytter horrorsjangerens troper til å lede oss inn i en psykisk lidelse.
OmtaleGyllen og bittersøt: Sofia Coppolas On the RocksAv Lars Ole KristiansenSofia Coppolas nye film On the Rocks legger seg i glasset som en gyllen og bittersøt brandy.
OmtaleRichard Stanleys Color Out of Space er en psykedelisk kosmos-opera for alle sanserAv Thor Joachim HagaRichard Stanleys lange fravær fra registolen gjør The Color Out of Space til en makeløs opplevelse, en kunstner som endelig kan øse fritt fra et reservoar av utappet kreativitet, som en god konjakk.
OmtaleThe Trip to Greece: Det er ikke odysseen som tellerAv Mads OutzenThe Trip to Greece er greit tidsfordriv med en god dose vakre naturomgivelser, fristende matbiter og fnisete pratvitser.
OmtaleSpinnvill selvbravur i Christopher Nolans Tenet [3]Av Thor Joachim Haga"Tenet fremstår som en pulp-versjon av Nolans filmatiske prosjekt – aggressiv, impulsiv og fullstendig kaotisk." [3]
OmtaleBertrand Bonellos Zombi Child er et outrert garnnøste av historisk skyld [1]Av Benjamin YazdanZombi Child påminner oss om en estetisk og metafysisk erfaringsverden vi har henvist til glemsel eller annethet – det opplyste fremskrittets underside. [1]
OmtaleFornøyelig, men rotete sjangerderivat i William Eubanks UnderwaterAv Thor Joachim HagaUnderwater dras mellom to poler – det er som om regissør William Eubank har forsøkt å gjøre to ting på én gang fremfor å kombinere dem sømløst som i sine to første filmer.
Cannes 2020Langs veggene: Agnès Vardas Mur murs (1981) Av Benjamin YazdanCannes 2020: I Agnès Vardas dokumentarfilm Mur murs (1981) presenteres vi for en sidelengs poetikk, en bestemmelsesløs utforsking av områder som omgir oss i det daglige.
OmtaleMysteriet deg: Pablo Larraíns EmaAv Vanja ØdegårdEma er magisk. Ema er glovarm, Ema er iskald. Ema er kalkulerende, Ema er naiv. Ema er en man blir fullstendig oppslukt av.
OmtaleAdjø ærlighet: Familierelasjoner og kulturrefleksjoner i Lulu Wangs The FarewellAv Mads OutzenLulu Wangs The Farewell er en ujevn, men særdeles velspilt æresvakt for en elsket bestemor.
OmtaleDokumentasjonens kompromissløse råskap: For SamaAv Thor Joachim HagaKosmorama 2020: Den Oscar-nominerte dokumentaren For Sama er et hardslående argument, en knyttneve i magen, et høylytt rop.
OmtaleThe Lighthouse er en farse av en skrekkfilm [9]Av Endre Eidsaa LarsenThe Lighthouse er overfylt av en pastisjaktig ekspresjonisme, idémessig forstoppet og krampeaktig «gal» i sin utstuderte, dystre iscenesettelse av fyrvokternes ensomme verden. [9]
OmtaleKjellermennesker: Bong Joon-hos Parasitt [5]Av Roskva KoritzinskyParasitt stiller ikke ut overklassens overfladiskhet slik at vi kan glemme vår egen. Den speiler våre egne begjær tilbake mot oss med dobbelt styrke. [5]
TIFF 2020Roman Polanskis J’accuse er en forrykende historietimeAv Mads OutzenTIFF 2020: J'accuse er en forrykende film om nasjonalistisk, institusjonalisert intoleranse og maktmisbruk.
TIFF 2020State Funeral er en leksjon i historisk ydmykhetAv Benjamin YazdanTIFF 2020: State Funeral er et imponerende filmatisk reisverk, et ambisiøst forsøk på å konstruere et sammenhengende narrativ fra allerede konstruerte bilder om en konstruert statlig sorgprosess
OmtaleDe elendige er et løvebrøl [1]Av Endre Eidsaa LarsenDe elendige er en intens og drivende film hvor en rådvill mistenksomhet rår. [1]
