Harde klemmer, myke ord: Euphoria
I den utpreget filmiske HBO-serien Euphoria klemmes snøfnuggenerasjonen så hardt at gørra tyter ut av dem.
Omtaler
Montages ruller ikke terninger, og skriver filmkritikk om de titlene vi på en eller annen måte interesserer oss for. Omtalene er så lange som nødvendig, og etterstreber velfunderte meninger og formidling av kunnskap.
Mayday, mayday, mayday! Stans Mia Hansen-Løves Maya, jeg vil av
Oslo Pix 2019: Sjelden har en film om å finne seg selv vært mer unødvendig enn Maya. At dette makkverket er signert Mia Hansen-Løve er mildt sagt en kjip overraskelse.
Livet er en lek med døden: School’s Out
Oslo Pix 2019: «Som tilskuere sitter vi aldri på mer info enn hovedpersonene selv, og dette fører oss ut på en like desperat ferd, lengre og lengre ned i denne besynderlige enigmaen.»
Lite bærekraftig bak kulissene: Alex Ross Perrys Her Smell
Oslo Pix 2019: «Med sigg i kjeften leveres punkrock til fullsatt sal i Her Smell, og i front kanaliserer Elisabeth Moss sin indre Courtney Love – jo surere hun gauler, dess deiligere blir hun.»
Asif Kapadias Diego Maradona: Om guder og mennesker
Asif Kapadias Diego Maradona iscenesetter storslåtte, universelle temaer med klangbunn i religion, filosofi og greske myter – nesten som en spillefilm. [1]
Voulez-vous? Kroppen er toppen i Abdellatif Kechiches dissende Mektoub, My Love: Intermezzo
Cannes 2019: Hvorfor er Mektoub, My Love: Intermezzo til tross for sin monotoni ikke en kjedelig film? [1]
Dronningen setter hardt mot hardt
Oslo Pix 2019: Dronningen, skrevet og regissert av May el-Toukhy, har vært vårens store filmsnakkis i Danmark, og ikke uten grunn.
Bertrand Bonellos Zombi Child er et outrert garnnøste av historisk skyld
BIFF 2019: Zombi Child påminner oss om en estetisk og metafysisk erfaringsverden vi har henvist til glemsel eller annethet – det opplyste fremskrittets underside.
Fundamental humanisme: Dardenne-brødrenes Unge Ahmed
Kosmorama 2020: Styrken ved Dardenne-brødrenes film om radikalisering er at årsaksforklaringene henvises til bakgrunnen. Ingen skyldfordeling, ingen enkle dikotomier.
Xavier Dolans Matthias & Maxime er et prematurt oppsummeringsverk
TIFF 2020: Xavier Dolan er blitt historiens yngste Cannes-veteran. I Matthias & Maxime virker han mer personlig og sårbar enn noensinne, smertefullt til stede i sin egen historie, uten overblikk. [2]
Mati Diops debutfilm Atlantique er en feberdrøm
Atlantique er en suggererende og uhyggelig feberdrøm som blir sittende i kroppen som en svak verking.
Ung flukt: En introduksjon og en avskjed
Edith Carlmars Ung flukt er et sommereventyr som viser at man ikke kan unnslippe samfunnets normer. En introduksjon til en filmkunstner og en avskjed med en annen.
Det postkoloniale blikket i Ousmane Sembenes knivskarpe gjennombruddsfilm Black Girl
Ousmane Sembenes spillefilmdebut Black Girl (1966) er en skildring om klasse og identitet – en film med tydelig politisk ståsted, spekket med tematiske motiver i sine visuelle ideer og kontraster.
Luksusfellen: Isabella Eklöfs Holiday
«Gjennom et distansert, provokativt kamerablikk utforsker Holiday destruktiv maktdynamikk og tomhet i en konsumentkultur der alles verdi vurderes ut fra hvordan de kan bidra med materiell luksus eller høyere sosial status.» [1]
Et siste death drop: Gaspar Noés Climax
«Kameraet snurrer og sveiper seg høyt og lavt rundt danserne, og etter hvert som tempoet stiger, blir opplevelsen av kroppslig ubehag påtakende.»
American Animals er et filmatisk ran av tid og tålmodighet
TIFF 2019: Til å være en film tilsynelatende prega av spreke fortellergrep og estetiske sprell, er Bart Laytons sannhistoriefarse om det såkalte «Transy Book Heist» sjokkerende kjedelig.
Djevelen holder lyset: The House That Jack Built
«Menneskekroppen blir kunst idet den ødelegger eller ødelegges. Og fordi kunsten er større, sannere og viktigere enn vi er i stand til å fatte, er den verd å ofre menneskeliv for.»
Å rense sårene i felleskap: Privacy of Wounds
TIFF 2019: «Traumene, de åpne sårene og smertene fra forferdelige erfaringer, er private og innadvendte. De er vanskelige å snakke om, artikulere og dele – og tilsvarende vanskelige å ta imot, leve seg inn i eller forstå.» [2]