Cannes 2020: I Agnès Vardas dokumentarfilm Mur murs (1981) presenteres vi for en sidelengs poetikk, en bestemmelsesløs utforsking av områder som omgir oss i det daglige.

Ema er magisk. Ema er glovarm, Ema er iskald. Ema er kalkulerende, Ema er naiv. Ema er en man blir fullstendig oppslukt av.

Kosmorama 2020: Den Oscar-nominerte dokumentaren For Sama er et hardslående argument, en knyttneve i magen, et høylytt rop.

The Lighthouse er overfylt av en pastisjaktig ekspresjonisme, idémessig forstoppet og krampeaktig «gal» i sin utstuderte, dystre iscenesettelse av fyrvokternes ensomme verden. [9]

Parasitt stiller ikke ut overklassens overfladiskhet slik at vi kan glemme vår egen. Den speiler våre egne begjær tilbake mot oss med dobbelt styrke. [5]

TIFF 2020: State Funeral er et imponerende filmatisk reisverk, et ambisiøst forsøk på å konstruere et sammenhengende narrativ fra allerede konstruerte bilder om en konstruert statlig sorgprosess

De elendige er en intens og drivende film hvor en rådvill mistenksomhet rår. [1]

Children of the Sea er et overflødighetshorn av animerte ideer og filosofisk tankespinn.

Tom Hoopers forrige musikal, Les Misérables (2012), omtalte jeg som «en kattepine». Denne gangen blir ord fattige. [6]

Islandske Rúnar Rúnarsson overrasker og utfordrer publikum med sin nye hybridfilm Echo, som nå i desember er aktuell på et lite utvalg norske kinoer og hos de digitale Cinematekene rundt om i landet.

«I stedet for å skape pulserende fortellerdriv dveler Monos ved kidnappernes selvdestruktive fall ned i galskap og kaos»

Rupert Goolds Judy er en ny biografi om den siste fasen av livet til showbiz-legenden Judy Garland, og som så ofte med denne typen filmer må man spørre seg om reinkarnasjonen har blitt et vitalt og verdig portrett?

En av Almodóvars mest oversette kvaliteter er evnen til å mane frem en hel verden fra det ene mennesket – i gjenfortalte livshistorier og episodiske, korte riss fra parentesene av den hverdagslige livsveven.

DU retter en kjølig, spissformulert kritikk mot destruktive samtidskvaler, uten å gi avkall på sitt følsomme relasjonsdrama.

I den utpreget filmiske HBO-serien Euphoria klemmes snøfnuggenerasjonen så hardt at gørra tyter ut av dem.

Oslo Pix 2019: «Som tilskuere sitter vi aldri på mer info enn hovedpersonene selv, og dette fører oss ut på en like desperat ferd, lengre og lengre ned i denne besynderlige enigmaen.»

Oslo Pix 2019: Dronningen, skrevet og regissert av May el-Toukhy, har vært vårens store filmsnakkis i Danmark, og ikke uten grunn.