Dokumentaren om den banebrytende artisten Marianne Faithfull er irriterende formbevisst. Likevel brøyter både dama og musikken seg fram.   [1]

Årets vinner av Gullpalmen engasjerer med store spørsmål om velferdsstatens inngripen i foreldres barneoppdragelse, men i filmens kjølvann er det mye som blir flytende. [1]

Hakkete sekvenser og datadyr med døde øyne: Disclosure Day skulle bli Steven Spielbergs store science fiction-comeback, men stilen er inkonsistent og manuset fullt av logiske brister. [5]

Lillesøster et nært og sårt portrett av en kvinne som utforsker seg selv og kjærligheten.

Oscar-vinneren Hamnet er som skapt for dårlige studentbesvarelser. [16]

«Pillion gir raust nok plass til både fullblods britisk forstadsliv og fullblods pikk langt oppi nebbet. Som livet, jo!» [1]

Taiwanske Left-Handed Girl skildrer flere generasjoner kvinner sine hverdagsliv, uten fordommer og moraliserende patos. Den komiske timingen er suveren. [2]

Handlinga er nokså forutsigbar i Brendan Cantys kinoaktuelle oppvekstdrama Christy, men det gjør ikke noe. Kanskje det er helt riktig også?

«Til sammenligning fremstår Lars von Triers Idiotene som en opplysningsdokumentar om mentale lidelser.»

Med utgangspunkt i forfatter George Orwells liv og litteratur forteller Raoul Peck en skremmende dagsaktuell historie om totalitære krefter i Orwell: 2+2=5. Det er en dyster affære, men i dokumentarens blottleggende form fins et lite glimt av håp.

Regissør Ferzan Özpeteks kinoaktuelle ensembledrama Diamanti er tettpakket og overfylt på flere måter enn én.