Montages

  • Analysen
  • Omakase
  • Topplister
  • Filmfrelst
  • International
  • Blogger
«Lillesøster» (foto: Another World Entertainment).
Omtale
Omtale

Skeive voksesmerter: Hafsia Herzis Lillesøster

Av Shilan Sari 3. juni 2026


«Lillesøster» (foto: Another World Entertainment).

Hafsia Herzis Lillesøster skildrer en muslimsk kvinnes skeive voksesmerter, uten å henfalle til klisjéfull religionskritikk.

Skuespiller og regissør Hafsia Herzi har imponert oss i en årrekke, både foran og bak kamera. I fjor deltok hun i Cannes-festivalens hovedkonkurranse med Lillesøster («La petite dernière»), et nært og sårt portrett av en kvinne som utforsker seg selv og kjærligheten, basert på Fatima Daas‘ selvbiografiske roman ved samme navn.

Filmen tar oss gjennom et formativt år i livet til fransk-algeriske Fatima (Nadia Melliti) idet hun tar spranget fra videregående til universitetet. Oppdagelsene står i kø for den muslimske studenten som har vokst opp i en drabantby utenfor Paris. I løpet av filmens fire kapitler, inndelt etter årstidene, inngår hun vennskap, forelsker seg og utforsker sin seksuelle legning.

Særlig betydningsfullt blir møtet med sykepleieren Ji-Na (Park Ji-min) under en fagdag om astma, en relasjon som skal lære Fatima mer om henne selv enn luftveissykdommer. Det maskuline miljøet på skolen og den muslimske husholdningen gjør imidlertid situasjonen komplisert: Hvordan kan man legge sammen to sider av seg selv som føles uforenlige?

«Lillesøster» (foto: Another World Entertainment).

Lillesøster viderefører flere av motivene fra Herzis regidebut, You Deserve a Lover. I den ble vi også kjent med en ung kvinne på kjærlighetsjakt i en brytningsfase. I Lillesøster kombinerer Herzi velkjente coming of age-motiver med såkalt beur cinema, fortellinger som skildrer livene og utforsker identiteten til franskmenn med nordafrikansk bakgrunn.

Herzi har utviklet en realistisk stil som ikke gjør noe poeng ut av seg selv, men nærmest usynlig plasserer oss sammen med rollefigurene. Samtalene har masse luft og Herzi lar oss henge med Fatima i forskjellige settinger, som hjemme i stua der ingenting skjer, eller på fester med kåte og fulle folk med høy musikk. Filmen dveler ved de ubetydelige tingene livene våre hovedsakelig består av.

Kameraet ligger ofte helt oppe i ansiktet på skuespillerne, og nykommeren Nadia Melliti imponerer med sin sterke fremtoning og nyanserte formidling, som juryen i Cannes gav henne en pris for. Melliti ble lagt merke til under en åpen prøvespilling i Paris, og Herzi har sagt at hun straks skjønte at de måtte samarbeide. Melliti gir Fatima et stoisk oppsyn og et tjukt panser, på en så selvsagt måte at det gjør inntrykk når hun en sjelden gang sprekker opp.

Vurdert på overflaten virker Fatima som en nokså monoton og litt utilgjengelig rollefigur, men Mellitis små miner og flakkende blikk gir henne flere lag. Fransk-tunisiske Amine Bouhafas musikk bidrar også til å åpne henne opp for oss.

«Lillesøster» (foto: Another World Entertainment).

Mange filmskapere ville knyttet Fatimas skeive identitetsreise til en dramatisk fortelling om å miste alt og bryte med både trossamfunn og sine nærmeste. Herzi holder seg derimot for god for simpel religionskritikk med stereotype framstillinger av muslimske familier, og lar i stedet Fatimas indre dragkamper vise at det ikke finnes noen enkle valg eller løsninger for en jente i hennes situasjon. Troen er selve grunnen Fatima står på og kan ikke skyves vekk, men hun må forholde seg til den på en ny måte.

Selv i samtale med en imam blir hun møtt med forståelse. Selv om han mener at homofili er en synd, er han tydelig på at Fatima må finne sin egen vei. Hun ser utover drabantbyen fra balkongen til foreldrene, gransker refleksjonen av seg selv i dørene på T-banen, observerer dansegulvet på en fest – med en konsentrasjon som tilsier at hun er på leting etter noe, uten å vite hva det er.

Ved å navigere sammen med Fatima, blir vi mer interesserte i reisen enn målet. Når filmen slipper tak, har den forsonet seg med at livet må leves forlengs.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen Din kommentar

Klikk her for å avbryte svar.
Se tillatt HTML
Du kan bruke følgende koder:
<a href="https://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>

«Balconettes» (Bilde: Another World Entertainment)
Omtale

Et høyst merkverdig oppgjør: Noémie Merlants Balconettes

Av Sigrid Elise Strømmen

Oppviglerske genier og den franske nybølgens største skvulp: Richard Linklaters Nouvelle vague
Omtale

Oppviglerske genier og den franske nybølgens største skvulp: Richard Linklaters Nouvelle vague [1]

Av Sigrid Elise Strømmen

«Den fabelaktige Amélie fra Montmartre» (2001, Jeunet)

Noe bare film kan få til: En dialog om Den fabelaktige Amélie fra Montmartre

Av Lars Ole Kristiansen

Analysen: Eksplosjoner i hjertet (2024)
Analysen

Analysen: Eksplosjoner i hjertet (2024)

Av Ylva Jonsdatter Haagensen-Løkke

Se, uten hensikt: Mia Hansen-Løves En vakker morgen
Cannes 2022

Se, uten hensikt: Mia Hansen-Løves En vakker morgen

Av Benjamin Yazdan

«Première affaire» (Bilde: Be For Films)

Årets Locarno-program klart – Anders Danielsen Lie deltar med Première affaire

Ryūsuke Hamaguchi da vi intervjuet ham over Zoom under film fra sør og et ustnitt fra hans nye film «All of a Sudden» (2026).

Tilfeldigheter utgjør den sanne virkeligheten: En samtale med Ryūsuke Hamaguchi

Av Lars Ole Kristiansen

«Alpha» (foto: AWE).
Omtale

Det finnes en rød vind i oss alle: Julia Ducournaus Alpha [1]

Av Tarjei Sandvik Moe

Del på Bluesky
Del på Facebook
Omtaler

«Print the legend» – den politiske allegorien i John Fords western The Man Who Shot Liberty Valance
Omtale

«Print the legend» – den politiske allegorien i John Fords western The Man Who Shot Liberty Valance

Av Karsten Meinich

Lukket kontorlandskap i forsikringsthrilleren A Monster with a Thousand Heads
Omtale

Lukket kontorlandskap i forsikringsthrilleren A Monster with a Thousand Heads

Av Sveinung Wålengen

We Live in Public – en Citizen Kane for 00-tallet?
Omtale

We Live in Public – en Citizen Kane for 00-tallet? [2]

Av Eirik Smidesang Slåen

Kostymedrama på autopilot i Thomas Vinterbergs Far from the Madding Crowd
Omtale

Kostymedrama på autopilot i Thomas Vinterbergs Far from the Madding Crowd [1]

Av Benjamin Yazdan

The Yorkshire Ripper Trilogy: En morder går løs
Omtale

The Yorkshire Ripper Trilogy: En morder går løs [8]

Av Lars Ole Kristiansen

Tause skrik fra Middelhavet: Havet brenner
Omtale

Tause skrik fra Middelhavet: Havet brenner

Av Benjamin Yazdan

Spinnvill selvbravur i Christopher Nolans Tenet
Omtale

Spinnvill selvbravur i Christopher Nolans Tenet [3]

Av Thor Joachim Haga

Verden er ikke min – en tekst på tur langs Hjortestien
Omtale

Verden er ikke min – en tekst på tur langs Hjortestien [2]

Av Tarjei Sandvik Moe

Se alle
Ill.: «Lillesøster» (foto: Another World Entertainment).

Shilan Sari (f. 2002) er studentpraktikant i Montages, og tar en mastergrad i Screen Cultures ved Universitetet i Oslo. Hun har bakgrunn i fotojournalistikk og filmproduksjon fra Westerdals.

Montages logo
Montages AS
Båhusveien 1
3430 Spikkestad
post@montages.no
  • Om Montages

Seksjoner

  • Analysen
  • Omakase
  • Topplister
  • Podcast
  • Blogger

Nyhetsbrev

Montages sender jevnlig ut nyhetsbrev med de siste sakene og godbiter fra sidene våre.

RSS iconVi har også RSS-feed

Montages
Om Montages  |  Nyhetsbrev
Montages på Facebook Montages på Bluesky mtages på YouTube
©2026 Montages.no
Ansvarlige redaktører: 
Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen
Personvern og cookies