Handlinga er nokså forutsigbar i Brendan Cantys kinoaktuelle oppvekstdrama Christy, men det gjør ikke noe. Kanskje det er helt riktig også?

«Til sammenligning fremstår Lars von Triers Idiotene som en opplysningsdokumentar om mentale lidelser.»

Med utgangspunkt i forfatter George Orwells liv og litteratur forteller Raoul Peck en skremmende dagsaktuell historie om totalitære krefter i Orwell: 2+2=5. Det er en dyster affære, men i dokumentarens blottleggende form fins et lite glimt av håp.

Regissør Ferzan Özpeteks kinoaktuelle ensembledrama Diamanti er tettpakket og overfylt på flere måter enn én.

Å se F1® The Movie er omtrent som å spise på McDonalds: Man tar seg i å nyte det syndefulle ved å konsumere et kynisk fremstilt produkt laget for alle som «ikke har peiling». [3]

Mary og Max-regissør Adam Elliots nye, kinoaktuelle stop motion-animasjon Memoir of a Snail er en mørk komedie om å unnslippe sitt eget skall.

I Sinners anvender Ryan Coogler skrekkfilmsjangeren og vampyrer for å skildre bluesens sentrale rolle i afroamerikansk kultur i Sørstatene på 1930-tallet. 

Albert Serras stiliserte dokumentar om tyrefekting, Afternoons of Solitude, henvender seg til hele sanseapparatet. [2]

«Nickel Boys er oppslukende og vakker, men alltid gjennomtenkt og intelligent i sin visuelle strategi,» skriver kritiker Abirami Logendran om RaMell Ross' Oscar-nominerte film, som her i Norge er sluppet direkte på strømmetjenesten Amazon Prime Video. [1]

The Brutalist er glitrende og grufull i sin flertydighet.

Musikken får styre i filmen om Bob Dylans vei fra ukjent raring til utskjelt legende, og resultatet er helt elektrisk.

«Spørsmålet er hva som kan vekke vår empati overfor denne altfor pene kvinnen i denne altfor pene filmen. Svaret Sorrentino tilbyr, er vakkert i sin visjon om universell skjønnhet, men krever en viss velvilje.» [1]

TIFF 2025: Halina Reijns Babygirl er ansporende, underholdende og lett forglemmelig, slik vellagd såpe kan være det. [1]