I spalten Fra videohylla leter vi frem gamle og nye skatter som aldri har fått ordinær kinodistribusjon her til lands.

En dokumentar om afroamerikansk hårkultur har kanskje ikke det aller bredeste nedslagsfeltet, og ikke akkurat en produksjonsverdi som krever et gigantisk kinolerret og surroundsystem for å komme til sin rett. Men som underholdning, og til en viss grad folkeopplysning i sofakroken, treffer Good Hair blink.

Anført av Chris Rock som kommer med noen svært velbegrunnede og ikke minst morsomme funderinger omkring begrepet good hair tar den oss stakkars uvitende nordboere med på en tur inn i et univers av hår vi ikke ante eksisterte. Ok, så har vi vel allerede tippet at Beyoncé ikke kom til verden med langt, bølgende hår. Det er noe som ikke helt stemmer med det bildet. Vel, faktisk er det ikke fullstendig overraskende om noen skulle tro at det er mulig, siden så godt som alle r’n’b-stjerner har rettere hår enn bestemor. Og smugkikker man på kvalitetsprogrammer som Ricki Lake vil man oppdage en del helt merkelige saker på toppen av hodet til folk. Det ser litt ut som lakris bøyd i ulike retninger og tilsatt sterke farger. Krusete krøller forsvant tydeligvis med discoen tidlig på åttitallet. Det er i det hele tatt veldig lite afro å se for tiden. Hva skjedde?

Det er nettopp dette Chris Rock vil til bunns i, og på veien utforsker han både teknikkene som brukes for å få relaxed hair (la oss bare si at bestemorpermanenten blir en sval hårkur i forhold), han tar seg en tur til India hvor mye av håret man ser på hodet til afroamerikanske kvinner faktisk kommer fra, og han gir oss et innblikk i hårshowenes bisarre verden. Det er tidvis utrolig morsomt å se, men dessverre har det også en bakside. Og til tross for sin tøysete innfallsvinkel, legger han ikke skjul på de mørke sidene. Er det riktig at barn ned i toårsalderen blir plassert i frisørstolen for å få etsende kjemikalier smurt i hodebunnen? Eller at fattige kvinner oppretter spareplaner og bruker tusenvis av dollar på å sy fast hår indiske kvinner har ofret (eller fått frastjålet) til sitt eget? Og hva med mennene? Får de i det hele tatt ta på håret til kvinnene? Rock bringer også på bane mer grunnleggende spørsmål som hvorfor det naturlige ikke blir sett på som vakkert, om hårkulturen er et symptom på en sviktende selvfølelse blant afroamerikanere, og hvor pengene i denne industrien havner.

Utrolig nok trenger man ikke være spesielt opptatt av hår for å bli fascinert, og Chris Rock har overraskende journalistisk teft i tillegg til en smittende humor. Han sier at han ønsket å gjøre litt «old school journalism» og overlot regissørstolen til Jeff Stilson, som han har samarbeidet med en rekke ganger før i stand up-sammenheng. Stilson har i første rekke bakgrunn som manusforfatter og produsent, og dette er hans regidebut.

Mennesket er et forfengelig dyr, og det er i så måte kanskje ikke så overraskende at nettopp en film om hår kan føre til kontrovers og oppstuss. Chris Rock har vært på Oprah for å snakke om filmen, to ganger. Først for å promotere filmen, senere for å forsvare den. Den har blitt debattert heftig på nettet, og åpenbart i hårsalongene som strekker seg over kontinentet, fra østkyst til vestkyst. Mindre flokete ble det ikke av at Rock ble saksøkt for over fem millioner dollar, og filmen ble forsøkt stoppet før den den kom på lerretet. Søksmålet dreide seg ikke om hvorvidt Rock gikk dypt nok, latterliggjorde afroamerikanse kvinner eller var nyansert nok, slik mye av debatten på Oprah og på nett dreide seg om. Det kom fordi dokumentarist Regina Kimbell mente Good Hair plagierte hennes film My Nappy Roots: A Journey Through Black Hair-itage som også ser på historien bak afroamerikansk hårkultur. Hun viste sin film for Rock i 2007, og hevdet i retten at flere elementer i Good Hair var tatt fra hennes film.

Kontrovers til tross, Good Hair vil for de fleste her på berget være et oppsiktsvekkende, humoristisk innblikk inn i en hårkultur som kan virke ganske absurd sett fra utsiden. Likevel mener jeg Rock greier å gjøre dette uten å være nedlatende eller å overpolitisere. Han stiller noen helt legitime, enkle spørsmål og går frem med en åpen, nesten naivistisk nysgjerrighet. Anbefales med andre ord, gjerne en av de dagene hvor du ser deg i speilet og får lyst til å ta på lue.