Karens sommer
«Men det er ikke nok for dem å spasse i huset, i hagen, de vil gjøre det i offentligheten, hvorfor det?» Vigdis Hjorth skriver om Lars von Triers Idiotene.
«Men det er ikke nok for dem å spasse i huset, i hagen, de vil gjøre det i offentligheten, hvorfor det?» Vigdis Hjorth skriver om Lars von Triers Idiotene.
I en film der «nåtiden» er et forræderisk begrep, opplever jeg de tre mest sentrale rollefigurene i Tenet som bilder på ulike «nåtider» flettet inn i hverandre, både implisitt og eksplisitt, i filmen som i vår egen verden. [4]
Poeten Casper André Lugg skriver om Andrej Tarkovskijs Andrej Rubljov.
«Er Joker en samfunnsreformator? Neppe. Ikke mer enn Travis Bickle i Taxi Driver, i hvert fall.» Jo Nesbø skriver om fjorårets mest omdiskuterte film.
«I dette nået er hun ikke lenger en udødelig ting, hun lever.» [1]
«Hvert minne kan skape en legende», sier fortellerstemmen i Sans Soleil. Ifølge Chris Markers poetikk er det umulig å fange, beskrive eller formidle minner. Men i filmene løper han mot sin egen død i forsøket på å gjøre dette umulige.
Forfatteren Cathrine Knudsen ser nærmere på Michael Hanekes tidligste filmer.
Sátántangó (1994) og Werckmeister harmóniák (2000) i lys av László Krasznahorkais forfatterskap. [5]
Med den nye artikkelserien «Forfattere skriver filmkritikk» ønsker redaksjonen i Montages å bygge en bro mellom skjønnlitterære norske forfattere og sjangeren filmkritikk. [1]