I Catherine Breillats univers er alt sex. Seksualiteten er kjernen av identiteten.

I spalten Forfattere skriver filmkritikk har vi invitert et utvalg forfattere til å skrive om film i en fri, essayistisk form på Montages. I teksten nedenfor deler forfatter Fatou Åsbakk sin filmdagbok fra 2021.

«Dialogen stilner – sosialt ubehag antar en tilnærmet fysisk form. Den giftige suppen varmes langsomt opp til kokepunktet.» Forfatter Henrik Nor-Hansen skriver om den britiske auteuren Joanna Hoggs filmtrilogi.

«Men det er ikke nok for dem å spasse i huset, i hagen, de vil gjøre det i offentligheten, hvorfor det?» Vigdis Hjorth skriver om Lars von Triers Idiotene.

I en film der «nåtiden» er et forræderisk begrep, opplever jeg de tre mest sentrale rollefigurene i Tenet som bilder på ulike «nåtider» flettet inn i hverandre, både implisitt og eksplisitt, i filmen som i vår egen verden. [4]

Poeten Casper André Lugg skriver om Andrej Tarkovskijs Andrej Rubljov.

«Hvert minne kan skape en legende», sier fortellerstemmen i Sans Soleil. Ifølge Chris Markers poetikk er det umulig å fange, beskrive eller formidle minner. Men i filmene løper han mot sin egen død i forsøket på å gjøre dette umulige.

Sátántangó (1994) og Werckmeister harmóniák (2000) i lys av László Krasznahorkais forfatterskap. [5]