Her kan du bla deg bakover i artikkelarkivet vårt

Norsk filmhistorie stod nylig i fokus på Cinemateket i Porto Alegre, Brasil, og kurator Jan Erik Holst forteller her om arbeidet med visningsserien og hvordan filmer av Anja Breien, Vibeke Løkkeberg og Laila Mikkelsen ble mottatt på andre siden av kloden.

Powell & Pressburgers tidløse ballettfilmklassiker The Red Shoes (1948) er en fargemettet feberdrøm, et smellvakkert mareritt av ekspresjonistiske bilder og poetisk symbolikk, som etser seg inn på netthinnen etter bare få scener.

Chantal Akermans Jeanne Dielman (1975) steg til topps på Sight and Sound sin kåring av tidenes beste filmer. Listen ledet straks til debatt blant filminteresserte over hele verden – her er Montages-redaktørene Lars Ole Kristiansen og Hedda Robertsens dialog om resultatet. [7]

Så, hva er egentlig «tidenes beste film»? I dag, torsdag 1. desember, offentliggjorde det britiske filmtidsskriftet Sight and Sound en etterlengtet, oppdatert versjon av sin legendarisk prestisjetunge kåring «The Greatest Films of All Time». [12]

Dialektikken mellom fortolkningsnøklene og den idealistiske «til døden skiller dem ad»-romansen er ikke like fruktbar som de biopolitiske kroppsintrigene og historiske traumene i Suspiria, men Bones and All er likevel alt annet enn et hvileskjær.

«På vegne av Norge bekymrer jeg meg over utviklingen av audiovisuell kunst hvis premissgiverne virkelig legger så mye vekt på at kunsten skal være merkbart "norsk", og at kunsten skal dekke et behov i befolkningen. For hvem sin definisjon av norsk skal vi legge til grunn?»

Et nytt kull filmskapere fra Den norske filmskolen har i sommer blitt uteksaminert, og presenteres denne uken for publikum og bransje. Her på Montages kan dere nå se alle de seks eksamensfilmene, gjennom en eksklusiv digital premiere. [3]

«Elvis viser hvordan en kapitalistisk motivert populærkultur hele tiden truer med å tappe sine gallionsfigurer for penger, selvrespekt og i verste fall liv. Samtidig benytter filmen seg skamløst av en polert estetikk og standardisert fortellerretorikk.» [1]