Den første julen i Skomakergata bærer preg av en generell holdning om at barnefilm er annenrangs, og at det ikke stilles de samme kunstneriske kravene til filmer for barn som for voksne.

BIFF 2023: Det syvende konventet for filmformidling ble avholdt i Bergen i midten av oktober, og igjen var bransjen samlet rundt noen presserende spørsmål – vi går gjennom alle her i vår fyldige rapport.

Hvordan skal man gjøre kinorommet så attraktivt at publikum vender tilbake til kinosalene, nå som pandemien har lagt seg?

Hallvar Witzøs seks ganger Amanda-nominerte spillefilmdebut Alle hater Johan er en god start på en forhåpentligvis lang reise for alle som har vært med å lage den, og filmen lykkes godt med å løfte trøndersk særpreg opp på det store lerretet. [5]

«Dragevokterens jul skusler også bort sjansen til å bruke dragen som en allegori. Å gi mer plass og dybde til dragen, både som rollefigur og symbol, kunne ha beriket filmens temaer.»

«Tommy Wirkolas I onde dager er en underholdende film og en kinoopplevelse som kommer til rett tid – vi kan alle ha godt av en virkelighetsflukt i form av litt avvæpnende gladvold.» [3]

Her er Eivind M. Nordengens favoritter fra fjoråret, inkludert Little Women, Waves og First Cow.

«Operasjon Mumie – den andre filmen i serien om Detektivbyrå nr. 2 – blir nok ikke stående som en vesentlig barnefilm, men det er gøy å se at sjangerlek for de yngste tas på alvor og at barndomsfantasiene får fritt spillerom.»

Thomas Aske Berg og Fredrik Waldelands VampyrVidar er ikke helt uten kvaliteter, men til å være en film som utgir seg for å være en vampyrkomedie, er det påfallende lite vampyrtematikk og heller ikke spesielt mye komikk å spore.

Children of the Sea er et overflødighetshorn av animerte ideer og filosofisk tankespinn.

«Månelyst i Flåklypa er en svært vellykket og kompetent avslutning på trilogien, som på ny har bragt Aukrusts univers frem i lyset og tilpasset fortellingene til 2010-tallet – uten å gjøre skam på originalverkene.»

Denne femte spillefilmen om Karsten og Petra markerer et skifte i franchisen. To nye barn spiller hovedrollene, mens regiveteran Arne Lindtner Næss holder stand. Hvordan balanserer filmserien nå kontinuitet med nyskaping?

«Med trygge grep har Ekspedisjon Knerten blitt en velfungerende reboot, og selv om han ikke tar særlige sjanser, lykkes spillefilmdebutant Andreas J. Riiser likevel med å formidle et budskap uten å bli anmassende pedagogisk.»