«Er Joker en samfunnsreformator? Neppe. Ikke mer enn Travis Bickle i Taxi Driver, i hvert fall.» Jo Nesbø skriver om fjorårets mest omdiskuterte film.

Med Dr. Strangelove (1964) viser Stanley Kubrick hva som kan skje hvis ustabile, upålitelige mennesker med for lite kunnskap får for mye makt mellom hendene.

I april 1968, 15 måneder før første månelanding, hadde 2001: en romodyssé verdenspremiere. En av tidenes mest sagnomsuste filmer fyller 50, og vår Kubrick-ekspert Arnstein Bjørkly ser nærmere på noen bærende elementer.

Sverd og sandal-eposet Spartacus er i dag mer som en kuriositet å regne sett i forhold Stanley Kubricks øvrige filmer. Den er likevel tematisk rik og ambisiøs i sitt uttrykk, og ikke minst drivende god underholdning.

David Robert Mitchells It Follows vekker ærefrykt langt utenfor skrekkfilmentusiastenes rekker. Denne første av i alt tre artikler skal se på 10 mulige innganger til filmen, og forsøke å sette ord og bilder på hva som gjør den så spesiell. [30]

Vår kåring av 90-tallets 100 beste filmer er avsluttet, og her presenterer vi Montages’ utvalgte – fra 10. til 1. plass. [58]

I filmen som har alt, ser vi nærmere på de uutgrunnelige ansiktene i Stanley Kubricks enestående Barry Lyndon. [2]

A stunning piece of high-precision filmmaking, formally inventive, thematically intelligent, emotionally gripping, a momentous commercial success, an almost perfect film. [1]

Det er aldri feil med et gjensyn av The Shining. Det vil nok de fleste cineaster skrive under på, og i fjor skapte dokumentaren Room 237 ny blest rundt Stanley Kubricks mesterverk. Enkelte får aldri nok, og fordyper seg både i selve filmen og Kubricks arbeidsmetoder og inspirasjonskilder. Det gjelder også fotografen J.W. Kern, som nylig publiserte en fotoserie av hotellet som var Kubricks «mal» for utformingen av interiørene på The Overlook Hotel.

«Du overanalyserer!» En vanlig anklage i diskusjon med filminteresserte. The Shining-dokumentaren Room 237 vever nye og rare mønstre i Kubricks klassiker, og er et eksempel på at også overdrevne analyser kan være inspirerende. [15]

BIFF 2012: Rodney Aschers filmanalyse-dokumentar om den legendariske horrorfilmen The Shining roter seg bort i paranoide konspirasjonsteorier i stedet for å gi oss en dypere forståelse av Stanley Kubricks fascinerende filmverk. [9]

Rodney Aschers analytiske dokumentar om Stanley Kubricks mesterverk The Shining hadde premiere under Cannes-festivalen i mai (da den dessverre kolliderte med en annen visning for oss), hvor den mottok stormende […] [4]

Stanley Kubricks legendariske science fiction-film er en usedvanlig suggererende opplevelse.  [8]