Film fra sør 2016: Neon Bull er en real muskelbunt. Filmens sanselige stil og helstøpte tematiske klangbunn tar ikke bare tyren ved hornene, men velter oksen ned til bakken og kjæler med den.

I den brennaktuelle franske thrilleren Min datter, min søster forsøker debutregissør Thomas Bidegain å iscenesette problematikken omkring terrorisme-rekruttering i vestlige land, sett fra de pårørendes perspektiv.

The End of the Tour er et nydelig forfatterportrett av David Foster Wallace, en studie av journalistyrkets mange dilemmaer, og mest av alt: en glimrende samtalefilm, der ordvekslingene er selve historien som fortelles.

«Mine beste dager skaper en storslagen følelse av å komme hjem til Arnaud Desplechins filmunivers – et sted der psykoanalyse, ungdommelig utforskertrang og bittersøte minner krangler om oppmerksomheten.»

Den tidligere sosialarbeideren og debutregissøren Peter Grönlund anvender sine omfattende erfaringer fra Stockholms underverden i Guldbagge-vinneren Tjuvheder. Resultatet er en autentisk, men ikke spesielt slående film.

CPH: DOX 2015: I Uncertain treffer vi et utvalg beboere i den lille landsbyen ved samme navn, der outsidere og tidligere kriminelle søker forsoning i et styggvakkert landskap.

The Assassin er et cinematisk overveldende verk. Hous iscenesettelser skaper små verdener vi kan forsvinne inn i. [5]

Film fra sør 2015: Jia Zhangkes Mountains May Depart kommuniserer på flere plan, men filmens bestanddeler fungerer til tider på bekostning av hverandre. [1]

Film fra Sør 2015: Den iranske regissøren Jafar Panahis Gullbjørn-vinner Taxi Teheran er en strålende oppvisning i filmatisk kreativitet – et bevegende portrett av regissøren som taxisjåfør. [1]

Oslo/Fusion 2015: Selv om den lider av å gape over for mye, er dokumentaren Seed Money: The Chuck Holmes Story et fascinerende innblikk i hvordan homoporno har fungert som et kulturelt uttrykk.

Tom Hoopers film om Einar Wegener, mannen som foretok historiens første kjønnsbekreftende operasjon, kaster et tomt og virkelighetsfjernt blikk på et tema som fremdeles er vanskelig å snakke om.

Venezia 2015: Produsentene bak Venezia-åpningsfilmen Everest har åpenbart typecastet den islandske regissøren Baltasar Kormákur med antagelser om at vedkommende "snakker naturkreftenes språk". [1]