Montages

  • Analysen
  • Omakase
  • Topplister
  • Filmfrelst
  • International
  • Blogger
Intenst og bekmørkt helvetesmaskineri i Sauls sønn
Omtale
Omtale

Intenst og bekmørkt helvetesmaskineri i Sauls sønn

Av Thor Joachim Haga 20. januar 2016


Denne omtalen ble opprinnelig publisert under Tromsø internasjonale filmfestival i januar, og er aktuell igjen for kinopremieren til Sauls sønn.

*

Den ungarske holocaust-thrilleren Sauls sønn innkapsler tilskueren i et bevrende, kroppslig ubehag man knapt har sett maken til.

László Nemes‘ debutfilm har allerede opplevd en triumferd i møte med et internasjonalt kritikerkorps. Først ble Sauls sønn («Saul fia») tildelt juryprisen under fjorårets Cannes-festival, og deretter fikk den Golden Globe for beste fremmedspråklige film. Endelig fikk den også en Oscar-nominasjon i samme kategori for en knapp uke siden. Det er slettes ikke vanskelig å forstå hvorfor Nemes’ film er blitt så unisont omfavnet – Sauls sønn er ikke bare en unik vinkling på et velkjent historisk materiale; den er også en progressiv øvelse i filmatisk form og kommunikasjon.

Det er særlig to elementer som dyrkes og strekkes til det ytterste: perspepsjon og kausalitet. Gjennom hvilke øyne blir hendelsene formidlet og hvordan bindes de sammen? Historien er en slags brutal versjon av Alexandr Solzhenitzyns roman En dag i Ivan Denisovitsj’ liv (1962), der vi følger den ungarske konsentrasjonsleir-fangen Saul Ausländer og hans intense kamp over to døgn for å få begravet en ung gutt. Filmens formgrep er ene og alene strukturert rundt Sauls mareritt-aktige opplevelse.

Persepsjonsaspektet er det tydeligste formgrepet. For det første er filmen skutt på 35mm i Academy Ratio, som innskrenker handlingsrommet til en liten, klaustrofobisk ramme. For det andre bruker fotograf Mátyás Erdély konsekvent fokusknappen som ytterligere begrensning innenfor denne rammen; det vil si at omverdenen ofte reduseres til en uangripelig, abstrakt tåke, der rollefigurer glir sømløst inn og ut. Sauls sønn åpner sågar ute av fokus inntil hovedpersonen opptar hele billedrammen. Først da klarner tåka. Filmen – og tilskueren – har funnet sitt narrative fokuspunkt.

For det tredje finnes det svært få oversiktsbilder – til og med halvtotaler er sjeldne. Stort sett ligger vi nært eller ultranært på Sauls ansikt. All emosjonell resonans må dermed leses ut av furene og sykeligheten i ansiktet hans; alt filmen vil kommunisere av umenneskelighet og brutalitet må leses ut av hans reaksjoner – eller tilsynelatende manglende reaksjoner – på alt som skjer rundt ham.

saul2

Kameraet er festet som en klegg på Sauls skulder, enten Nemes benytter kaotisk steadicam eller mer statiske, refleksive innstillinger – det er så nært det er mulig å komme en subjektiv synsvinkel uten å gjemme seg bak rollefigurens faktiske øyne. Kameraet klistrer seg fast til hovedpersonen og nekter å gi slipp, selv om vi bare har lyst til å flykte til et befriende oversiktsbilde, eller i hvert fall noe som kan vise oss kilden til de potensielle farene rundt ham.

Dessuten preges Sauls sønn av grelle, sykelige gultoner og store mørke skyggepletter i fangeleirens mange kriker og kroker. Uttrykket er skittenvakkert, men aldri overestetisert. Tvert imot får vi lyst til å flykte tilbake, inn i Sauls ansikt. Alle disse fotografiske grepene arbeider mot det samme målet: En intens, paranoid opplevelse av å være hjelpeløs, kanalisert gjennom persepsjonen til et enkeltindivid. Ved å frarøve tilskueren en katharsis gjennom filmspråket, intensiveres frykten – på hitchcocksk vis – for det man faktisk ikke ser.

Det samme gjelder lyddesignet. Sauls sønn er en slags malstrøm av fryktinngytende støy: tyske kommandoer, barneskrik, dører som slamres, gnistrende flammer, pistolskudd, knirkende rør, pulserende fabrikkstøy, børster som skrubber blod og andre kroppsvæsker fra gulvet i gasskamrene. Om det fotografiske plasserer oss i Sauls umiddelbare nærhet, plasserer lyden oss inne i hodet hans.

Helheten kan virke uoversiktlig, men det motsatte er faktisk tilfelle. Ved å dyrke den subjektive opplevelsen av grusomhetene i konsentrasjonsleiren, blir det enda lettere å følge med på alt Saul utsettes for. Mye av dette skyldes sammenkoblingen av filmens hendelser; filmens kausalitet.

saul3

I tradisjonelle filmfortellinger er det rollefigurenes handlinger som driver historien fremover. I dette henseende er forsåvidt ikke Sauls sønn noe unntak. Det er Sauls ønske om å begrave den omkomne gutten – en gutt han omtaler som sin egen sønn – som igangsetter tråden av hendelser. Problemet er bare at det er så mange eksterne krefter som dytter ham i den ene og andre retningen, at utgangspunktet aldri fører dit man tror; det er så mange tilbakefall og tilfeldigheter som til stadighet snubler inn i og forpurrer handlingstråden at vi som tilskuere føler oss hjelpesløse.

Dette manifesteres fysisk, gjennom mengder av armer og hender som griper fatt i Saul og fører ham dit de ønsker, som en slags menneskelig flipperball. Hans drivende ønske – hans mission – forlater aldri fortellingen, men Saul besitter ikke selv kontroll over handlingsforløpet, og resultatet blir en slags selvmotsigende kausal tilfeldighet.

Selv om filmen er kompromissløs i sine øvelser omkring persepsjon og kausalitet, føles den aldri spekulativ eller unødvendig demoraliserende. Det finnes også lysglimt, spesielt i Sauls hjerteskjærende hengivenhet og i øyeblikk der vi kan lese antydninger av håp i ansiktet hans. Sauls sønn er makeløs i sine forsøk på å omslutte tilskueren med de samme følelsene hovedpersonen hanskes med, og på dette området skiller den seg betydelig fra tidligere filmer om det samme temaet.

Filmens formgrep, som spiller på tilskuerens innlevelse og identifikasjon, er nådeløse, men László Nemes utfører dem med gudbenådet eleganse og visceral tyngde. Det er som om alle de tilfeldige tannhjulene i fortellingen utgjør et slags absurd helvetesmaskineri som ikke produserer annet enn lidelse på lidelse; et bekmørkt kaos der selv små seire kvestes av en evigvarende ondskapssirkel.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen Din kommentar

Klikk her for å avbryte svar.
Se tillatt HTML
Du kan bruke følgende koder:
<a href="https://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>

Fra venstre: «The Last Paradise on Earth» (Bilde: Adomeit Film) og regissør Sakaris Stórá på Filmprat fra TIFF 2026 (Foto: Simen Salomonsen Hjelle / TIFF)
Podkast

Filmfrelst #659: Filmprat fra TIFF 2026 – En samtale med Sakaris Stórá om The Last Paradise on Earth

Mats Steen / «Ibelin» (Euforia Film, Foto: Medieoperatørene/Bjørg Engdahl)

TIFF-aktuelle Ibelin kjøpt opp av strømmegiganten Netflix

Fra venstre: Tilda Swinton og George McKay i «The End» (Foto: NEON) og regissør Joshua Oppenheimer. (Foto: Mats Gangvik / TIFF)
Podkast

Filmfrelst #622: Filmprat fra TIFF 2025 – En samtale med regissør Joshua Oppenheimer om The End

Fra venstre: Alicia Vikander og Elizabeth Olsen i «The Assessment» (Foto: TIFF) og regissør Fleur Fortuné på Filmprat i Tromsø, tirsdag 14. januar. (Foto: Tromsø bibliotek)
Podkast

Filmfrelst #618: Filmprat fra TIFF 2025 – En samtale med Fleur Fortuné om The Assessment

Vant Aurora-prisen: Goran Stolevskis «Housekeeping for Beginners» (Foto: TIFF / Credit: Viktor Irvin Ivanov / © 2023 FOCUS FEATURES LLC)

Housekeeping for Beginners vant Aurora-prisen – her er alle årets prisvinnerne fra TIFF

Fra venstre: Torbjørn Berglund Eriksen og Silje Salomonsen i «Alt skal bort» (Foto: Norsk filmdistribusjon) og Salomonsen med Arild Østin Ommundsen under TIFF (Foto: Petra Polčičová).
Podkast

Filmfrelst #619: Filmprat fra TIFF 2025 – En samtale med Arild Østin Ommundsen og Silje Salomonsen om Alt skal bort

Vinneren av Auroraprisen, Scandar Copti, sammen med to medlemmer av juryen, Iram Haq og Sean Price Williams (foto: Magdalena Wojtas/TIFF).

Auroraprisen i Tromsø tildelt palestinske Happy Holidays

En virksom kompott av divanykker og psykiske stengsler: May December
Omtale

En virksom kompott av divanykker og psykiske stengsler: May December

Av Hedda Robertsen

Del på Bluesky
Del på Facebook
Omtaler

«Print the legend» – den politiske allegorien i John Fords western The Man Who Shot Liberty Valance
Omtale

«Print the legend» – den politiske allegorien i John Fords western The Man Who Shot Liberty Valance

Av Karsten Meinich

Lukket kontorlandskap i forsikringsthrilleren A Monster with a Thousand Heads
Omtale

Lukket kontorlandskap i forsikringsthrilleren A Monster with a Thousand Heads

Av Sveinung Wålengen

We Live in Public – en Citizen Kane for 00-tallet?
Omtale

We Live in Public – en Citizen Kane for 00-tallet? [2]

Av Eirik Smidesang Slåen

Kostymedrama på autopilot i Thomas Vinterbergs Far from the Madding Crowd
Omtale

Kostymedrama på autopilot i Thomas Vinterbergs Far from the Madding Crowd [1]

Av Benjamin Yazdan

The Yorkshire Ripper Trilogy: En morder går løs
Omtale

The Yorkshire Ripper Trilogy: En morder går løs [8]

Av Lars Ole Kristiansen

Tause skrik fra Middelhavet: Havet brenner
Omtale

Tause skrik fra Middelhavet: Havet brenner

Av Benjamin Yazdan

Spinnvill selvbravur i Christopher Nolans Tenet
Omtale

Spinnvill selvbravur i Christopher Nolans Tenet [3]

Av Thor Joachim Haga

Verden er ikke min – en tekst på tur langs Hjortestien
Omtale

Verden er ikke min – en tekst på tur langs Hjortestien [2]

Av Tarjei Sandvik Moe

Se alle

Thor Joachim Haga (f. 1977) er Cand. Philol. i medievitenskap fra Universitetet i Oslo. Grunnlegger av filmmusikk-nettstedet celluloidtunes.no.

sauls-sonn

Sauls sønn2015

Originaltittel

Saul fia

Produksjonsland

  • Ungarn

Premieredato

  • 19.02.2016

Regi

  • László Nemes

Manus

  • Clara Royer
  • Laszlo Nemes

Produsert av

  • Gábor Rajna
  • Gábor Sipos

Skuespillere

  • Amitai Kedar
  • Attila Fritz
  • Christian Harting
  • Géza Röhrig
  • Istvan Pion
  • Jerzy Walczak
  • Juli Jakab
  • Kamil Dobrowlski
  • Levente Molnar
  • Levente Orban
  • Marcin Czarnik
  • Sándor Zsótér
  • Todd Charmont
  • Urs Rechn
  • Uwe Lauer

Foto

  • Mátyás Erdély

Produksjonsdesign

  • László Rajk

Kostyme

  • Edit Szücs

Klipp

  • Matthieu Taponier

Lyd

  • Tamás Zányi

Musikk

  • László Melis

Distributør

  • Arthaus

Festivaldeltakelse

  • Cannes 2015
  • Tromsø Internasjonale Filmfestival 2016
Filmside
Montages logo
Montages AS
Båhusveien 1
3430 Spikkestad
post@montages.no
  • Om Montages

Seksjoner

  • Analysen
  • Omakase
  • Topplister
  • Podcast
  • Blogger

Nyhetsbrev

Montages sender jevnlig ut nyhetsbrev med de siste sakene og godbiter fra sidene våre.

RSS iconVi har også RSS-feed

Montages
Om Montages  |  Nyhetsbrev
Montages på Facebook Montages på Bluesky mtages på YouTube
©2026 Montages.no
Ansvarlige redaktører: 
Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen
Personvern og cookies