Montages

  • Analysen
  • Omakase
  • Topplister
  • Filmfrelst
  • International
  • Blogger
Jakt på sjelefred i ubarmhjertig natur: Uncertain
Omtale
Omtale

Jakt på sjelefred i ubarmhjertig natur: Uncertain

Av Sveinung Wålengen 12. november 2015


CPH: DOX 2015: Anslaget i Uncertain skaper forvirring. Er filmen vi ser iscenesatt? Tankene går både til Werner Herzogs verden og Ryan Goslings Lost River, mens vi fra en båt følger lyset fra en lommelykt langs elvekanten. Mellom mystiske sypresstrær og den støyende summingen fra insekter, oppdager lyset en skikkelse liggende i bekmørket.

Ifølge dokumentarfilmskaperne Ewan McNicol og Anna Sandilands ble denne åpningssekvensen innspilt den første dagen de besøkte landsbyen Uncertain i Texas – et sted isolert fra sine omgivelser, med bare 94 fastboende.

Naturen er styggvakker, akkurat som flere av innbyggerne. Mange er tidligere straffedømte; stedet er en slags mellomting mellom himmel og helvete, hvor flere har søkt forsoning og forsøker å leve med sine skyldfølelser, i fred for andre. Kirken står åpen, men det finnes ingen enkel vei til tilgivelse. Det står respekt av hvordan disse tapre sjelene har valgt å ta kampen på egen hånd, overlatt til seg selv.

Møtet med menneskene er gripende, samtidig som det blir galt å opphøye dem til noe mer enn enkle personer med begrenset innblikk i resten av verden, nedslitt av rusmisbruk og en kriminell fortid. Den som utad virker mest kompleks er Wayne Smith, som til daglig må leve under skyggen av sine dårlige valg; en bilulykke med dødelig utfall er det som gnager mest.

"Uncertain"

Vi blir med Wayne på nattlig jakt etter vortesvin i det grønne lyset fra night vision-kameraene, der det største beistet – som han kaller «Mr. Ed» – står øverst på ønskelisten. Mens mye annet i Uncertain er trist og ubehagelig, byr vortesvinjakten på mye humor.

For Wayne har Det Store Svinet, som gang på gang slipper unna, en åndelig kraft. Wayne er bevisst sitt indianerblod og jakten er spirituell; det handler om å leve med naturen, ikke bare forsyne seg av den. Selv om det aldri blir uttalt direkte virker det også som om Mr. Ed blir som en Moby Dick for Wayne – et mål han fokuserer på for å holde demonene fra fortiden på avstand.

Uncertain handler imidlertid om mer enn jakt på vortesvin. Den sparsommelig bebodde landsbyen og naturen omkring inviterer ikke akkurat til fremtidsutsikter for unge Zach Warren – en alkoholisert og arbeidsløs diabetiker som bor alene. Vedkommende forteller at det er få kvinner i den lille byen, hvilket bekreftes av et par tragikomiske barbesøk. Han gir likevel ikke opp håpet, og i løpet av filmen reiser han til Austin, som etter alle solemerker byr på mer liv, selv for en outsider som ham.

"Uncertain"

Filmen unngår å snuse for mye i det private, men omgivelsene sørger for å skape rike portretter av hovedpersonene. Wayne har kjæreste og bor i et enkelt, men «skikkelig» hjem, mens Zachs hus preges av tomme ølflasker, trashy plakater og en utdatert spillkonsoll. Det er uklart om Zach forlater hjemmet sitt for godt med alt det inneholder, bortsett fra medbragt bagasje, men om så er tilfelle, er det forståelig.

Filmskaperne kunne med fordel brukt mer tid på å følge Zachs nye liv i Austin, og tidvis hoppes det for uvørent mellom de ulike personlighetene. Fra en stemningsmettet første del, der naturlandskapet får mye plass, utvikler Uncertain seg til å handle mer om menneskenes dagligliv og gamle synder. Med dette forsvinner noe av den mystiske visualiteten, samtidig som naturen får en ny dimensjon ved at menneskene tar den i bruk.

Dette gjelder særlig den lokale guiden Henry, en gammel stabeis med forbausende appetitt på livet, som sakte driver gjennom elven og den grålige skogen som innhyller den. Forholdet hans til en yngre kvinne, som later til å utnytte ham, gir en dårlig magefølelse, men Henry selv later til å være fornøyd. Kanskje har han opplevd for mye vondt til å bruke tid og tankekraft på nyanser.

Persongalleriet i Uncertain er karikert, men tvinger oss til å akseptere at «sørstatstypen» man ofte ser i fiksjonsfilm er basert på virkelige mennesker. Zach, Wayne og Henry er ekstraordinære personligheter, men gjennom filmens perspektiv understrekes forankringen deres i dypt menneskelige følelser.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen Din kommentar

Klikk her for å avbryte svar.
Se tillatt HTML
Du kan bruke følgende koder:
<a href="https://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>

Mikal i «Flophouse America» (Bilde: Norsk filmdistribusjon / Monica Strømdahl) og regissør Monica Strømdahl (Foto: Paal Audestad).

Som flue på veggen i verdens minste hjem: En samtale med Monica Strømdahl om Flophouse America

Av Simon Holm

Portrett av Harald Henden. Her er han på oppdrag for VG i Betlehem, Vestbredden. (Foto: Espen Rasmussen / VG / rettigheter: Norsk filmdistribusjon)
Analysen

Analysen: Henden – rekviem for en fotograf (2025)

Av Johannes Hafnor

«Orwell: 2+2=5» (Bilde: Another World Entertainment)
Omtale

Alle tiders håpløshet: Raoul Pecks Orwell 2+2=5

Av Sigrid Elise Strømmen

Analysen: Mina og røverne (2024)
Analysen

Analysen: Mina og røverne (2024)

Av Ylva Jonsdatter Haagensen-Løkke

«The Long Road to the Director's Chair» (Bilde: Viafilm)

«En tidsreise og hyllest til kvinnelig mot» – en samtale med Vibeke Løkkeberg om The Long Road to the Director’s Chair

Av Maria B. Simonsen

Vises på CPH:DOX 2025, fra venstre: «Flophouse America» og «Fotspor».

Syv norske dokumentarfilmer i konkurranse på årets CPH:DOX

«Afternoons of Solitude» (Foto: Andergraun Films. Courtesy of Grasshopper.)
Omtale

Blodsprutende dødsdans: Afternoons of Solitude [2]

Av Lars Ole Kristiansen

«Søstre elsker evig» (Foto: Norsk filmdistribusjon)
Analysen

Analysen: Søstre elsker evig (2024)

Av Bjørn Sørenssen

Del på Bluesky
Del på Facebook
Omtaler

Søskenkjærlighet og sex i Shame
Omtale

Søskenkjærlighet og sex i Shame [32]

Av Dag Sødtholt

En verden av tjuvgods, sorgstadier og pastell: Scrapper
Omtale

En verden av tjuvgods, sorgstadier og pastell: Scrapper

Av Sigrid Elise Strømmen

Fra videohylla – Fur: An Imaginary Portrait of Diane Arbus
Omtale

Fra videohylla – Fur: An Imaginary Portrait of Diane Arbus

Av Kari Petronella Finstad

Stillbilde fra den sør-koreanske filmen «I Saw the Devil»
Omtale

Djevelsk hevn i I Saw the Devil

Av Sivert Almvik

Levende bilder som avkledningsmanøver: Park Chan-wooks Kammerpiken
Omtale

Levende bilder som avkledningsmanøver: Park Chan-wooks Kammerpiken

Av Benjamin Yazdan

Det er timingen som teller: Baby Driver
Omtale

Det er timingen som teller: Baby Driver [6]

Av Lars Ole Kristiansen

Rørende, men strømlinjeformet artistportrett i Per Flys Monica Z
Omtale

Rørende, men strømlinjeformet artistportrett i Per Flys Monica Z

Av Sveinung Wålengen

«The Brutalist» (foto: © Universal Pictures).
Omtale

Splittende marmor: The Brutalist

Av Hedda Robertsen

Se alle

Sveinung Wålengen (f. 1985) er kinosjef ved Gimle Kino og redaksjonsmedlem i Montages. Han er filmviter med mastergrad i filmvitenskap fra NTNU, og har skrevet boken «Bygdekinoen i Norge – En reise i utkanten av lerretet» (2016).

Montages logo
Montages AS
Båhusveien 1
3430 Spikkestad
post@montages.no
  • Om Montages

Seksjoner

  • Analysen
  • Omakase
  • Topplister
  • Podcast
  • Blogger

Nyhetsbrev

Montages sender jevnlig ut nyhetsbrev med de siste sakene og godbiter fra sidene våre.

RSS iconVi har også RSS-feed

Montages
Om Montages  |  Nyhetsbrev
Montages på Facebook Montages på Bluesky mtages på YouTube
©2026 Montages.no
Ansvarlige redaktører: 
Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen
Personvern og cookies