Analysen
Skjelvet (2018)
«Når Skjelvet hever seg over konvensjonene, skyldes det at rollefigurene er levende mennesker av kjøtt og blod, og at regien og manuset stoler på skuespillernes ansikter og kroppsspråk.» [8]
Kristoffer Joner
filmer
artikler om
Kristoffer Joner
Flashback
Kyss meg for faen i helvete (2013)
Med lett hånd har Stian Kristiansen laget en emosjonelt vakker film om mennesker som forløser kunsten og kunsten som forløser livet, via en uimotståelig Eili Harboe som framfører tenåringens kvaler med sårhet og sjarm.
Analysen
Hjertestart (2017)
I Arild Andresens Hjertestart møter vi en far som ikke lenger ønsker å beholde sin adopterte sønn. Det er et vondt og tabubelagt tema, men den problematiske farsfiguren blir menneskelig i Kristoffer Joners overbevisende tolkning.
Analysen
Alt det vakre (2016)
«Aasne Vaa Greibrokks spillefilmdebut Alt det vakre utforsker den uperfekte kjærligheten, men forholder seg nølende til kunstens evne til å fange alt det vakre. Teateret påberopes, men katarsis uteblir.»
Trailer
Eksklusivt: Første trailer til sommerfilmen Alt det vakre, med Kristoffer Joner og Andrea Bræin Hovig
Regissør Aasne Vaa Greibrokk er klar med sin spillefilmdebut – kjærlighetsdramaet Alt det vakre, som har kinopremiere 10. juni – og Montages presenterer i dag den eksklusive, ferske traileren til filmen. [1]
Trailer
For harde livet! Den nye traileren til Iñárritus The Revenant er vill i blikket
Grunnet den strabasiøse, kompromissløse innspillingen har Birdman-regissør Alejandro Gonzalez Iñárritus The Revenant blitt en av årets mest omtalte filmer før den har møtt publikum. Nå har en ny, mer avslørende trailer ankommet nettet.
Analysen
Bølgen (2015)
Bølgen har blitt en snakkis – både i forhold til den faktiske hendelsen som inspirerte historien, spesialeffektene og den unike posisjonen som Norges første katastrofefilm. Hvordan passer den inn i sjangerens etablerte normer? [13]
Analysen
Doktor Proktors prompepulver (2014)
«Med Doktor Proktors prompepulver skisserer ikke regissør Arild Fröhlich bare en uvirkelig virkelighet og en selsom verden, men han gjør dette med et gjennomgående interessant filmatisk håndlag.» [2]
Analysen
Kyss meg for faen i helvete (2013)
«All den tid filmen følger den klassiske tanken om at rollefigurer skal utvikle og forandre seg, og setter menneskets kreativitet og fleksibilitet i sentrum, støtter den seg i svært stor grad på klisjéfulle typer og konvensjonell filmgrammatikk for å bevege seeren.» [22]