Denne historien går nesten ikke an å fortelle med ord. Men det går med film, når det blir gjort som her.

I dag ble det offentliggjort at Gunnar Vikenes kinoaktuelle Krigsseileren er Norges Oscar-kandidat i kategorien for beste internasjonale film. På Oscar-komiteens kortliste fant man også Krisoffer Borglis Cannes-konkurrerende Syk pike […]

«Når Skjelvet hever seg over konvensjonene, skyldes det at rollefigurene er levende mennesker av kjøtt og blod, og at regien og manuset stoler på skuespillernes ansikter og kroppsspråk.» [8]

Med lett hånd har Stian Kristiansen laget en emosjonelt vakker film om mennesker som forløser kunsten og kunsten som forløser livet, via en uimotståelig Eili Harboe som framfører tenåringens kvaler med sårhet og sjarm.

I Arild Andresens Hjertestart møter vi en far som ikke lenger ønsker å beholde sin adopterte sønn. Det er et vondt og tabubelagt tema, men den problematiske farsfiguren blir menneskelig i Kristoffer Joners overbevisende tolkning.

«Aasne Vaa Greibrokks spillefilmdebut Alt det vakre utforsker den uperfekte kjærligheten, men forholder seg nølende til kunstens evne til å fange alt det vakre. Teateret påberopes, men katarsis uteblir.» 

«Med Doktor Proktors prompepulver skisserer ikke regissør Arild Fröhlich bare en uvirkelig virkelighet og en selsom verden, men han gjør dette med et gjennomgående interessant filmatisk håndlag.» [2]

«All den tid filmen følger den klassiske tanken om at rollefigurer skal utvikle og forandre seg, og setter menneskets kreativitet og fleksibilitet i sentrum, støtter den seg i svært stor grad på klisjéfulle typer og konvensjonell filmgrammatikk for å bevege seeren.» [22]

Norsk films svar på I fjor i Marienbad? Nylig Amanda-nominerte Babycall blir iallfall mer og mer fiffig, kompleks og overskridende for hvert gjensyn. Vi retter et nytt analytisk blikk mot Pål Sletaunes film. [14]

«Et interessant aspekt ved Kompani Orheim er forholdet mellom ærlighet og løgn. I en paradoksal kollisjon mellom to egenskaper filmen fremstiller som henholdsvis positiv og negativ, blir Terje ærlig når han drikker.» [3]

BIFF 2011: Metathriller med Kristoffer Joner, nye filmer fra Nils Gaup og Pål Øie: Vi var på plass da Vestnorsk Filmsenter delte ut 1.935 000 kroner til nye filmprosjekter på vestlandet.

«Hva er Babycalls akilleshæl? Sletaune har ikke ønsket å lage en intrikat ”mind fuck”-film. Det er intendert at ikke historien går opp. Så hvorfor føler vi, publikum, at vi har blitt litt snytt?» [20]

Pustebesvær, kuldeskjelvinger og et febrilsk bankende hjerte er ikke hverdagskost i norsk film, men med Kongen av Bastøy har Marius Holst satt ny standard for egenproduserte filmopplevelser. [14]

Fra Lars Saabye Christensen og Erlend Loe-manus til asfaltengler, norske ninjaer og trolljegere, ser det norske filmåret 2010 ut til å bli et av de mest interessante på lenge. [13]

Neste tiår starter med nye vendinger i norsk film, og vi har sett på hvorfor. Kommer Tomme tønner til å ta oss i enda en ny retning?  [7]