Denne historien går nesten ikke an å fortelle med ord. Men det går med film, når det blir gjort som her.

I dag ble det offentliggjort at Gunnar Vikenes kinoaktuelle Krigsseileren er Norges Oscar-kandidat i kategorien for beste internasjonale film. På Oscar-komiteens kortliste fant man også Krisoffer Borglis Cannes-konkurrerende Syk pike […]

«Når Skjelvet hever seg over konvensjonene, skyldes det at rollefigurene er levende mennesker av kjøtt og blod, og at regien og manuset stoler på skuespillernes ansikter og kroppsspråk.» [8]

Med lett hånd har Stian Kristiansen laget en emosjonelt vakker film om mennesker som forløser kunsten og kunsten som forløser livet, via en uimotståelig Eili Harboe som framfører tenåringens kvaler med sårhet og sjarm.

I Arild Andresens Hjertestart møter vi en far som ikke lenger ønsker å beholde sin adopterte sønn. Det er et vondt og tabubelagt tema, men den problematiske farsfiguren blir menneskelig i Kristoffer Joners overbevisende tolkning.

«Aasne Vaa Greibrokks spillefilmdebut Alt det vakre utforsker den uperfekte kjærligheten, men forholder seg nølende til kunstens evne til å fange alt det vakre. Teateret påberopes, men katarsis uteblir.» 

«Med Doktor Proktors prompepulver skisserer ikke regissør Arild Fröhlich bare en uvirkelig virkelighet og en selsom verden, men han gjør dette med et gjennomgående interessant filmatisk håndlag.» [2]

«All den tid filmen følger den klassiske tanken om at rollefigurer skal utvikle og forandre seg, og setter menneskets kreativitet og fleksibilitet i sentrum, støtter den seg i svært stor grad på klisjéfulle typer og konvensjonell filmgrammatikk for å bevege seeren.» [22]

«Hva er Babycalls akilleshæl? Sletaune har ikke ønsket å lage en intrikat ”mind fuck”-film. Det er intendert at ikke historien går opp. Så hvorfor føler vi, publikum, at vi har blitt litt snytt?» [21]