The Lighthouse er overfylt av en pastisjaktig ekspresjonisme, idémessig forstoppet og krampeaktig «gal» i sin utstuderte, dystre iscenesettelse av fyrvokternes ensomme verden. [9]

De elendige er en intens og drivende film hvor en rådvill mistenksomhet rår. [1]

Henrik Martin Dahlsbakkens En affære er møysommelig i sin svulstige, ofte arkitektoniske iscenesettelse av begjærets fysiske og emosjonelle former og komplikasjoner. [1]

«Vi kan karakterisere Juleblod som en hyperpostmodernistisk juleslasher (eller nisseslasher). Ideer om troverdighet er uinteressant i denne sammenheng; filmens verden er en egen sfære knyttet til fantasien og til andre filmer.» [2]

I The Art Life gis David Lynchs surrealistiske genialitet – eller geniale surrealitet – bakkekontakt, knyttet til en nærmest alminnelig lekelyst og et barnlig skaperbehov.

«Bildene i Hoggeren blir en kontaktflate der verden unndrar seg, som en redd snegle, like mye som den avdekkes.»

«I den grad skifilmen Supervention II kan sies å ha et kinematografisk prinsipp, tilsvarer dette prinsippet de automatiske, ensporede utbruddene etter et vellykket hopp: Fett ass!» [1]

Regissør Pål Øies bevegelse fra den «impulsive», skogtraskende estetikken i Villmark til den gjennomkontrollerte gestaltningen av tid og rom i Villmark 2, kan ses som en bevegelse mot noe mer levende, dynamisk og pustende. [5]

Kosmorama 2015: Red Army er en film som klarer å være kødden og interessant på en og samme tid, veklsende mellom det skrikende direkte og antydningens kunst, mellom populærkulturell avslappethet og kunstnerisk vigør. [2]

Norges beste rendyrkede skrekkfilmfestival fant sted 16.-19. oktober i Oppdal. Vår utsendte har forfattet en fyldig rapport om arrangementet og et utvalg av filmene som ble vist. [11]

«Depresjonens faktum blir ikke bare noe Solveig må gjennomleve, og sårbarheten blir ikke bare noe hun må erkjenne for seg selv, men noe hun kan bruke i en konstruktiv kommunikasjon med andre mennesker.»

Den ene skurkeidioten sier: «Dette er jo vold for voldens skyld». Her fanges filmens humor og fetisjerende, men samtidig likeglade metabevissthet. Intet nytt under ironiens sol. [1]

Kulturen vår har en lei tendens til å betrakte eldre mennesker som utgåtte, påminnere om døden, som et produkt som ikke er "oppdatert". Da føles det betimelig med en film som Opprørske oldemødre.

Flere filmskapere kunne stilt seg følgende spørsmål: I hvilken grad vil jeg at bildene mine skal være en verden, og i hvilken grad vil jeg at de skal aktualisere en verden?

Claire Denis' uhyggelig gode Bastards vises i Oslo kl. 18.00 onsdag 23. april, og i den forbindelse republiserer vi denne omtalen vår av filmen. «Oppslukende og ubehagelig,» skriver Endre Eidsaa Larsen. [4]

TIFF 2014: Frederick Wisemans At Berkeley er en film som er tålmodig, lydhør og samtidig aktivt tenkende. Og man kan godt si at den krever de samme kvalitetene fra seeren.

Skuespillerne i Gullbjørn-vinneren Mor og sønn gestalter troverdige mennesker, og samtalene og interaksjonene oppnår den sterke følelsen av spontanitet shaky-cam-estetikken tilstreber seg. [2]

Escape Plan oppleves litt som Stallones muskuløse, gamle, slitne kropp: muskelmasse med åreknuter. [2]

«Det handler om å finne en balanse der oppe i lufta, finne en bevegelse som er motivet verdig. Mobile perspektiv på skimessig lekedrift: frikjøring. Her skal det kjøres, med kamera og ski.»

Rush er ikke en spesielt intelligent film, og det er helt greit. Det finnes sannheter og resonans i vulgaritet og besettelse. Og man skal ikke kimse av en helsikes god Formel 1-film som flekser sine motorkrefter og maskuline sentimentalitet. [1]

«All den tid filmen følger den klassiske tanken om at rollefigurer skal utvikle og forandre seg, og setter menneskets kreativitet og fleksibilitet i sentrum, støtter den seg i svært stor grad på klisjéfulle typer og konvensjonell filmgrammatikk for å bevege seeren.» [22]

«En som deg søker å uttrykke noe eget med filmens materiale. Den søker en filmatisk nærhet til mennesker som lever med følelser i uvisshet, og er ikke særlig interessert i å pakke noe inn i en historie eller gjøre en konvensjon ut av livet.» [7]