Oslo Pix 2021: Her er vår guide til årets festival, der vi anbefaler utvalgte titler og «noko attåt» fra Pix-programmet. [2]

Zack Snyders vellykkede retur til zombiesjangeren – Army of the Dead – hadde nylig premiere på Netflix, og i denne episoden diskuterer vi filmens ulike kvaliteter som popcornunderholdning. [1]

Ninjababy er komplett til stede i den kvikke og humørfylte Rakels emosjonelle ingenmannsland. Timingen er suveren, og filmen snakker rett til magen og hjertet. [1]

Forrige uke inviterte vi på vernissasje mellom malerier, staffelier og terpentinflasker. Nå sender vi gjestene våre av gårde til en annen fløy i kulturhuset, nemlig konsertsalen, i anledning Cinematekenes visninger av Amadeus (1984).

Oslo Pix 2021: Filmfestivalen Oslo Pix (31. mai-10. juni) blir i år heldigital, og i denne podkastepisoden varmer vi opp til festivalen ved å diskutere et knippe av filmene som står på programmet, som blir sluppet i dag.

Denne uken vises Derek Jarmans egenrådige kunstnerportrett Caravaggio (1986) hos de digitale Cinematekene. Vi benytter anledningen til å invitere på vernissasje med kanapeer og champagne – med en meny av filmer om malere.

«Generasjon Utøya formidler at terrorisme er politikk. Takket være eminent håndverk og respekt for de involverte formidler filmskaperne fortellingen om 22. juli og å leve et politisk liv videre, på en måte som er både berørende og usentimental.»

I Parasitt er varefetisjismens blendverk totalt: de speilglatte overflatene, den sømløse fortellingen og de kostelige spøkene. Etter endt visning kan man spørre seg om man også følte på et visst ubehag over å ha blitt utsatt for dens dobbeltsidige forhekselse. [2]

I anledning Cinematekenes visninger av Sidney Lumets Network (1976), presenterer vi en kåring av Faye Dunaways fem beste roller. [1]

Oslo Pix 2021: Gjenåpningen av hovedstaden går langsomt, så i dag varsler Oslo Pix at årets festival blir heldigital. Skulle kinoene åpne innen festivalstart 31. mai, vil ledelsen gjøre alt […]

«Henrik Martin Dahlsbakken romsterer i skrekkfilmens kostymelager og motivarkiv, og prøver i Prosjekt Z å blande genrer i en vill og gal lek med filmmediet, men det blir rett og slett verken skremmende eller morsomt nok.» [1]