Her kan du bla deg bakover i artikkelarkivet vårt. God fornøyelse!

Juliette Binoche er til vanlig god på å gi det antatt latterlige et løft – og trekke ut det eksistensielle og universelle fra det tilsynelatende tåpelige, suppete og såpete. Men Jeg elsker også deg blir bare en skisse av et melodrama, skurrende og lett forglemmelig.

«At Den norske filmskolen og TV-skolen begge bruker kameraer, nevnes ofte for å understreke slektskapet vårt. Dette er en kortslutning og et eksempel på en simpel retorikk,» skriver filmskolestudent Tarjei Sandvik Moe i sin kommentar til den pågående filmskole-streiken.

Indiana Jones and the Dial of Destiny føles som et godstog av en blockbuster uten glimt i øyet, som sjelden tillater seg å leke med fiksjonsuniverset og filmhistoriske referanser. Det er kanskje der savnet melder seg littegrann. [1]

Med en leken og kunnskapstørst tilnærming, retter Jacques Rivette fokuset mot glimt av frihet. I gatenettet, øvingslokalet og ettromsleilighetene. På kafeer, i barer og telefonkiosker. Ikke minst i bøkene, kinosalen og på veien til og fra. [1]