OmtaleSjarmerende om generasjonskløft i Agnès Vardas Faces PlacesAv Thor Joachim HagaOslo Pix 2018: Mest av alt er dokumentarfilmen Faces Places en søt beretning om generasjonskløft, aktualisert gjennom Agnès Varda og JRs regisserte og uregisserte gnisninger.
OmtaleStockholms kloakk: Toppen av ingenting [3]Av Ida Madsen HestmanOslo Pix 2018: «De motbydelige stilvalgene, den urettferdig bekmørke portretteringen av Stockholm, understreker filmens politiske slagside: Her sitter idiotene på toppen – av ingenting.» [3]
OmtaleEplet råtner på stilk i Hereditary [2]Av Live Øra Danielsen«Når sorgen er på sitt verste er overgangene mellom scenene seige som sirup, når skrekken har tatt sorgens plass synes natten å komme på ett blunk.» [2]
OmtaleStillferdig tristesse: Gullpalme-vinner Nuri Bilge Ceylans Det ville pæretreetAv Benjamin YazdanGullpalme-vinneren Vintersøvn følges opp av en like kunstferdig og hypnotisk serie samtaler i Det ville pæretreet.
OmtaleResignert aksept: Paweł Pawlikowskis Cold WarAv Benjamin YazdanCold War skildrer den resignerte aksepten for å leve i et samfunn der den historiske bevisstheten og forestillinger om nasjonalstatens historie vekselvis holdes på en armlengdes avstand og utnyttes i propagandaøyemed.
Cannes 2018Moral på autopilot i Farhadis Everybody KnowsAv Benjamin YazdanCannes 2018: Regissør Asghar Farhadi anvender de samme ingrediensene som tidligere, men har aldri laget en mer oppskriftsmessig film enn Everybody Knows.
OmtaleVenus i lin: Phantom Thread [2]Av Helga Brekke Mathisen«Den misofonilidende er uten tvil en smertens beføler, men omfattes aldri av sympatien – ingen grøtomslag er noensinne lagt om hodet til den som eksploderer over sin nestes potetgulltygging.» [2]
OmtaleMotsetningsforhold og doblinger i John Krasinskis A Quiet PlaceAv Thor Joachim HagaMed A Quiet Place demonstrerer John Krasinski at han er langt mer enn en sitcom-stjerne. I sin lek med sjangerkonvensjoner fremstiller han et visjonært, sanselig horror-konsept.
OmtaleRobin Campillos 120 slag i minuttet forener det politiske og det personlige [1]Av Dag Sødtholt120 slag i minuttet er en energisk og eksepsjonelt bevegende film som forener det personlige og politiske, det informative og det lyriske, på et uvanlig bredt lerret. [1]
OmtaleAlex Garlands Annihilation er et mektig byggverk av en andrefilm [3]Av Thor Joachim HagaMed Netflix-aktuelle Annihilation bygger regissør Alex Garland videre på de audiovisuelle ideene han etablerte i Ex Machina. Resultatet er ujevnt, men alltid fascinerende. [3]
OmtaleDreams by the Sea er like unnselig som sin hovedpersonAv Truls FossTIFF 2018: Den færøyske ungdomsfilmen Dreams by the Sea er en sjarmerende regidebut, men like unnselig og tilbaketrukket som sin hovedperson.
TIFF 2018Mediekrig og motstandskraft i den rystende dokumentaren City of GhostsAv Mads OutzenTIFF 2018: City of Ghosts er en rystende film som kaster lys over det å leve under og kjempe mot terror.
TIFF 2018Utesking av ulykke: Fatih Akins Ut av intet [1]Av Live Øra DanielsenTIFF 2018: Regissør Fatih Akin seg fore å utforske en sorgprosess i skyggen av et fortvilende byråkratisk forløp. [1]
OmtaleHverdagens små sprekker: Letters av Marte Vold & Jero YunAv Roskva KoritzinskyI 2015 deltok regissør Marte Vold på en workshop i København. Der ble hun introdusert for sørkoreanske Jero Yun, og sammen fikk de i oppgave å lage en film – om hva som helst. Resultatet er dokumentaren Letters.
OmtaleRyuichi Sakamoto: Coda er ingen svanesang, men en musikalsk søken etter evig livAv Thor Joachim HagaFilm fra Sør 2018: Ryuichi Sakamoto: Coda er mer enn bare en portrettfilm om en makeløs og eksentrisk komponist. Den handler vel så mye om å knytte seg til omverdenen.
OmtaleThere is no simple solution: Per Fugelli – siste reseptTIFF 2018: «There is no more essential part of life, yet we prefer to see it and think about it as little as possible. In this respect, the film poses an important question: Is our flight from death also a kind of flight from life?»
TIFF 2018Alle får komme til orde i Frederick Wisemans dokumentar om New York Public Library, Ex LibrisAv Live Øra DanielsenNår Frederick Wiseman tar for seg å dokumentere hverdagen innenfor filialenes vegger i Ex Libris, ender det i siste instans med å handle om verden utenfor.
OmtaleTaus maskulinitet i Valeska Grisebachs WesternAv Roskva KoritzinskyValeska Grisebachs antydende snarere enn verbale stil, signaliserer en tillit til at det finnes flere måter å snakke på, og at språket ikke alltid er det beste.
TIFF 2018Finmasket om strikking og kjønnsroller: Close-knit [1]Av Elisabeth GripsrudTIFF 2018: Naoko Ogigamis Close-knit er et dialogdrevet familiedrama, som på en forfriskende måte utfordrer synet på kjønnsroller i Japan, der tradisjonelle familieverdier fortsatt står sterkt. [1]
OmtaleRian Johnson gjør Star Wars kunstnerisk relevant igjen med The Last Jedi [15]Av Lars Ole Kristiansen«Et romskip går inn for landing. Det ligner et strykejern, gjør det ikke? Av og til minner påfunnene i Star Wars om barns lekne appropriasjon, der vanlige gjenstander med små grep blir de utroligste ting.» [15]
OmtaleI guds bakgård: God’s Own CountryAv Igor Devold«God's Own Country handler om det å tørre å tillate seg å elske, og det å være sterk nok til å risikere å kunne bli avvist. Det er en film om sårbarhet, om den første store kjærligheten, om å bli emosjonelt tilgjengelig.»
OmtaleSion Sonos punkete Antiporno er et viktig bidrag i pornodebatten [1]Av Ida Madsen HestmanFilm fra Sør 2017: Den kognitive dissonansen mellom lyst og skam er godt oppsummert i Sion Sonos Antiporno. [1]
OmtaleBlade Runner 2049: Cells interlinked [4]Av Dag SødtholtDenis Villeneuves Blade Runner 2049 er en mektig kunstopplevelse, men også en tankefull meditasjon over menneskelighet, autentisitet og refleksjoner. [4]
OmtaleJupiters måne er et messiansk superhelt-eposAv Vetle VongravenBIFF 2017: Kornél Mundruczós Jupiters måne spriker i mange retninger, fra virtuos, religiøs sci-fi-parabel til superheltaction i arthouse-innpakning, men er alltid en visuell fest.
