Montages

  • Analysen
  • Omakase
  • Topplister
  • Filmfrelst
  • International
  • Blogger
Dreams by the Sea er like unnselig som sin hovedperson
Omtale
Omtale

Dreams by the Sea er like unnselig som sin hovedperson

Av Truls Foss 26. januar 2018


TIFF 2018: Identitetssøken og ungdomsopprør preger den færøyske coming of age-filmen Dreams by the Sea. 

Sakaris Stórás spillefilmdebut ble presentert i temaseksjonen Havet under Tromsø internasjonale filmfestival forrige uke. I dette færøyske ungdomsdramaet blir havet en metaforisk fengselsmur for yrende tenåringshjerter på en av de små øyene mellom Island og Skottland.

Siden regissøren har norsk tilknytning, er det passende med en kort introduksjon. Stórá har selv vokst opp på Færøyene, og flyttet til Norge for å studere film ved Nordland kunst- og filmfagskole i 2007, før han reiste tilbake. I møte med Dreams by the Sea får man et inntrykk av at Stórá både er glad i og ambivalent overfor hjemstedet. Motsetningen kommer til utrykk gjennom de naturskjønne omgivelsene, og hvordan disse blir et vakuum for unge og søkende hjerter.

Stórá vokste selv opp på Færøyene, men flyttet til Norge for å studere filmproduksjon ved Nordland kunst- og filmfagskole i 2007, før han reiste tilbake. Dreams by the Sea gir inntrykk av at regissøren både er glad i og ambivalent overfor hjemstedet; filmen skildrer hvor tungt det kan oppleves å bo et avsidesliggende sted hvor alle vet alt om alle.

Ester (Juliett Nattestad) er 16 år og i en formativ fase, men lokalsamfunnet og de pietistiske foreldrene hennes legger strenge føringer. Jevnaldrende Ragna flytter til den lille plassen sammen med sin lillebror og alkoholiserte mor, og unnselige Ester fatter straks interesse for den tøffe nyinnflytteren, kledd i camo-jakke og boots.

Ragna entrer den obligatoriske gudstjenesten med lillebroren på slep, i en tåke av musikk fra øreproppene. Ester fester blikket i den fremmede, fordi hun lengter etter noen som kan gi henne nye impulser, noen som kan drive henne vekk fra øya. Fortellingen drives av motsetninger: uskyldige Ester og tøffe Ragna; en pietistisk kjernefamilie og en alkoholisert, fraværende mor; øysamfunnet og drømmen om verden bortenfor.

Søken etter identitet, gryende seksualitet og opprør mot de voksne er sentrale motiver, og mye tyder på at regissøren Stórá har sett en del skandinavisk ungdomsfilm. Dreams by the Sea slekter på både Fucking Åmål, Få meg på, for faen, Hjartasteinn og Når dyrene drømmer, som alle har det til felles at de utspiller seg på små steder.

Men der Lukas Moodyssons klassiker formelig bruser over av ukontrollerte følelser og kjærlighet, er Dreams by the Sea dempet, nesten innesluttet; det er som om filmen har følelsene på armlengdes avstand, og distansen forsterkes av at skuespillerne virker stive og «oppstilte».

Noe som fungerer godt, er hvordan Stórás anvender hovedpersonens brune øyne som vindu inn til sjelen hennes – enten de glitrer begeistret eller svulper i tårer. Jeg skulle likt å se flere slike innslag, i et mer utforskende filmspråk. For selv om Dreams by the Sea er en solid spillefilmdebut, mangler den egenart.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen Din kommentar

Klikk her for å avbryte svar.
Se tillatt HTML
Du kan bruke følgende koder:
<a href="https://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>

Festivalsjef Lisa Hoen og regissør Amanda Kernell (foto: Jamie Michael Bivard) / Céline Sciamma (foto: Claire Mathon/Arthaus).

Amanda Kernells Brace Your Heart åpner TIFF – Céline Sciamma gjester Tromsø

«Narnia: The Magician's Nephew» (Bilde: Netflix)
Trailer

Illevarslende første trailer til Greta Gerwigs Narnia: The Magician’s Nephew [2]

«Heat» (1995).

Montages og Sosiologisk filmsalong inviterer til spesialvisning av Heat [1]

«Kjærast» (foto: Helge Skodvin).
Analysen

Analysen: Kjærast (2026)

Av Helga Brekke Mathisen

Ill.: Fra venstre: Regissør Jafar Panahi i «Ingen bjørner» og fra en scene i «Bare et uhell». (Bilder: Arthaus)

Jafar Panahi dømt til fem års fengsel i Iran

«Primetime» (foto: Nordisk Film Distribusjon).

Spennet mellom mennesket og memet: Primetime

Av Nora Landsrød

«Onkel Boonmee som kan erindre sine tidligere liv» (Apichatpong Weerasethakul, 2010).

Apichatpong Weerasethakuls nye spillefilm nærmer seg – er skutt på 16 mm [1]

Filmfrelst #679: Bangkok International Film Festival og årets Film fra sør
Podkast

Filmfrelst #679: Bangkok International Film Festival og årets Film fra sør

Del på Bluesky
Del på Facebook
Omtaler

Kriminalitet og kameratskap i Death for Sale
Omtale

Kriminalitet og kameratskap i Death for Sale

Av Sveinung Wålengen

Indiefilmen Bellflower forfører og flekser muskler
Omtale

Indiefilmen Bellflower forfører og flekser muskler [7]

Av Magnus Høiby-Nikolaisen

A Field in England – en sopptur inn i 1600-tallet
Omtale

A Field in England – en sopptur inn i 1600-tallet

Av Atli Bjarnason

Livet er en lek med døden: School’s Out
Omtale

Livet er en lek med døden: School’s Out

Av Kristine Tingvik Aas

Jakten på det umulige: Min datter, min søster
Omtale

Jakten på det umulige: Min datter, min søster

Av Thor Joachim Haga

Musikalsk machismo i Djevelens trekkspill
Omtale

Musikalsk machismo i Djevelens trekkspill

Av Oda Bhar

Rituell korsfestelse: Korsveien
Omtale

Rituell korsfestelse: Korsveien

Av Benjamin Yazdan

Clint Eastwoods dødsritt: American Sniper
Omtale

Clint Eastwoods dødsritt: American Sniper [11]

Av Lars Ole Kristiansen

Se alle

Truls Foss (f. 1988) er programsjef på Vega Scene i Oslo. Han er utdannet filmviter med mastergrad i filmvitenskap fra Høgskolen i Lillehammer.

Montages logo
Montages AS
Båhusveien 1
3430 Spikkestad
post@montages.no
  • Om Montages

Seksjoner

  • Analysen
  • Omakase
  • Topplister
  • Podcast
  • Blogger

Nyhetsbrev

Montages sender jevnlig ut nyhetsbrev med de siste sakene og godbiter fra sidene våre.

RSS iconVi har også RSS-feed

Montages
Om Montages  |  Nyhetsbrev
Montages på Facebook Montages på Bluesky mtages på YouTube
©2026 Montages.no
Ansvarlige redaktører: 
Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen
Personvern og cookies