OmtaleWoodshock er en audiovisuell scrapbookAv Truls FossVenezia 2017: Hovedpersonens (Kirsten Dunst) subjektive reisen inn i psykedeliske stoffer ligner en lang og ekstravagant parfymereklame i Mulleavy-søstrenes regidebut Woodshock.
OmtaleEt barnlig skaperbehov: David Lynch: The Art LifeAv Endre Eidsaa LarsenI The Art Life gis David Lynchs surrealistiske genialitet – eller geniale surrealitet – bakkekontakt, knyttet til en nærmest alminnelig lekelyst og et barnlig skaperbehov.
OmtalePå vei mot voksenlivet: Only YesterdayAv Elisabeth GripsrudMed sin forsonende undertone tematiserer Isao Takahatas animasjonsklassiker Only Yesterday det å la fortiden fare og i stedet våge å føle på hva man egentlig vil her og nå.
OmtaleDet er timingen som teller: Baby Driver [6]Av Lars Ole KristiansenHollywood er slangen som biter seg selv i halen, reproduksjonens onde sirkel. Og salige blir de som tørster når kinomørket først skjenker en originalskrevet blockbuster, uten synlige kompromisser. [6]
OmtaleKaurismäki goes Finland: Den andre siden av håpetAv Igor DevoldAki Kaurismäkis Den andre siden av håpet er både lun og illevarslende på samme tid. Filmen sparker mot det sosialdemokratiske, gjennom-byråkratiserte, men først og fremst mot det ytre høyre.
OmtaleUtilstrekkelig, men fascinerende 2Pac-portrett i biografifilmen All Eyez on MeAv Sveinung Wålengen2Pacalypsen er nær i nestenkalkunen All Eyez on Me, men filmen om Tupac Shakur blir en underholdende kuriositet.
OmtaleNatural’s not in it – Ken Loach og underklassens svanesang i Jeg, Daniel BlakeAv Benjamin YazdanGullpalme-vinneren Jeg, Daniel Blake er så vellykket som den er fordi den er et kampskrift med masseappell, en film som makter å løfte sosialrealismens ofte dikotomiske kronikk-tale til å bli filmkunst.
TIFF 2018Pastellgrønn var min barndoms dal – frihet og ufordragelighet i The Florida Project [1]Av Sveinung WålengenI The Florida Project fortsetter regissør Sean Baker sin rølpete vandring inn i white trash-USA, med et sympatisk portrett av motell-livet i utkanten av Disney World. [1]
OmtaleRobert Pattinson overbeviser som impulsiv småkriminell i Safdie-brødrenes Good TimeAv Truls FossRobert Pattinson leverer sin så langt mest iøynefallende rolleprestasjon, som hyperaktiv og oppfinnsom kriminell i Ben og Joshua Safdies åttitallsinspirerte film Good Time.
OmtaleHybrid og hybris i Ridley Scotts Alien: Covenant [6]Av Thor Joachim HagaAlien: Covenant fremviser Ridley Scott av godt, gammelt merke – en film som nyter av hans visuelle ferdigheter og som er grunnlagt på storslåtte ideer omkring skaperverk, kunstig intelligens, moralfilosofi og sivilisasjoners fall. [6]
OmtaleLevende bilder som avkledningsmanøver: Park Chan-wooks KammerpikenAv Benjamin YazdanÅ se Kammerpiken er som å være i underbevisstheten til Marquis de Sade, Luis Buñuel og Alfred Hitchcock.
OmtaleEn innsjø av dårlig samvittighet: Pedro Almodóvars Julieta [2]Av Lars Ole KristiansenMed Julieta kan det virke som om Almodóvar har lagt seg i stabilt sideleie etter karrierens eneste virkelige nedtur. [2]
OmtaleLogan ofrer seg for superheltenes fremtidAv John Kåre Raake«Det er også deilig å få oppleve to så gode karakterskuespillere som Hugh Jackman og Patrick Stewart frigjort fra hensyn til hvordan rollefigurene var i forrige X-Men-film og hvordan de er påtenkt å være i den neste.»
OmtaleBelle – aujourd’hui! Skjønnheten og udyret er en boblende og glamorøs nytolkningAv Lars Ole KristiansenPå sitt aller beste utkonkurrerer Bill Condons versjon av Skjønnheten og udyret den animerte originalen i oppfinnsomhet, bak et kledelig ferniss av fergeoverfart og folkelig glamour (uten å bli helt Wallmans salonger).
OmtaleGuldbagge-grossisten Kjempen har de beste intensjoner, men dundrer i bakken [2]Av Benjamin YazdanKosmorama 2017: Noen ganger er veien til en totalt mislykket film brolagt med de aller beste intensjoner. [2]
OmtaleIdentitetssøken mot historisk bakteppe: SameblodAv Live Øra DanielsenKosmorama 2017: I siste instans ligger Sameblods største verdi og slagkraft i det historiske aspektet, og den minner oss om at vi tross vår forkjærlighet for egen krigshistorie har til gode å utforske vår egen kolonihistorie på film.
OmtaleÅpne blikk og små krusninger: LøvetannbarnAv Benjamin YazdanKosmorama 2017: Manusforfatter Céline Sciammas (Tomboy, Girlhood) dialoger har et sjeldent varsomt blikk for barnets overveldende møter med verden utenfor fantasien.
OmtaleEksaminering av skyld: Kvinne, ukjentAv Mads OutzenKosmorama 2017: Dardenne-brødrenes Kvinne, ukjent, lever ikke helt opp til storverkene deres, men føyer seg fint inn i rekken av samfunnsanalyser med minimalistisk stilsikkerhet og etisk engasjement.
OmtaleFølelsen kommer alltid tilbake: Kenneth Lonergans Manchester by the SeaAv Benjamin Yazdan«Hvis Lonergan er hovedpersonens Tiresias, har han bestemt seg for å ikke spotte ham for sin blindhet.»
OmtaleCoca Cola-kidz gråter ikke: NocturamaAv Lars Ole KristiansenJean Luc Godard møter George A. Romero i Bertrand Bonellos nye film, om en anarkistisk terrorcelle i Paris.
OmtaleNår sorgen er på utstilling: JackieAv Benjamin YazdanPablo Larraíns biografi er en subtil kjønnspolitisk triumf, og bygger nye broer til medievirkelighetens uvirkelige fortid.
OmtaleKjærlighet og fattigdom i den filippinske arbeiderklassen: Manila in the Claws of Night [5]Av Karsten MeinichStorbrydramaet Manila in the Claws of Night (1975) er regnet som en av de tungtveiende klassikerne i filippinsk film. [5]
OmtaleUtenforskap og kommunikasjonsvansker i Kelly Reichardts Certain Women [1]Av Truls FossCertain Women driver langs Montanas langstrakte landeveier med livets moderate hastighet. [1]
OmtaleSplit: M. Night Shyamalan goes crazy and tenderAv Dag SødtholtThe new leaner, meaner version of M. Night Shyamalan has made a bizarre but thoroughly gripping film, providing an emotionally deep understanding of why psychological survival mechanisms arise in abuse victims.
