Kunsten redder ingen i Kelly Reichardts Showing Up. Men mellom hendene skapes det likevel et slags liv.   

I denne artikkelen presenterer vi alle de individuelle topplistene fra Montages’ redaksjon og kritikere med våre personlige favorittfilmer fra 2022.

BIFF 2022: Dokumentarfilmen How to Save a Dead Friend er et kjærlighetsbrev og en ungdomsskildring, men også et nødbluss skutt opp fra den tåka som befinner seg utenfor de bildene vi ofte presenteres for når samtidens Russland skal skildres.

Her er redaktør Roskva Koritzinskys favoritter fra fjoråret, inkludert Lille mamma, Quo Vadis, Aida? og The Power of the Dog. [1]

Det er som om innskriften på Apollon-tempelet i Delfi ligger som en mild røyk over Drive My Car: Kjenn deg selv. Dette er den største kinoopplevelsen på lang tid. [2]

«Men hvem skal se på moren og barnet som lever i henne? Noen må jo gjøre det, hun kan ikke være alene der inne i den fastfrosne tiden, i kroppen, det hjelper ingen. Men jeg kunne ønske at det ikke var barnet hennes som var fergemannen.»

Her er redaktør Roskva Koritzinskys favoritter fra fjoråret, inkludert Parasitt, Tenet og My Octopus Teacher.

Parasitt stiller ikke ut overklassens overfladiskhet slik at vi kan glemme vår egen. Den speiler våre egne begjær tilbake mot oss med dobbelt styrke. [5]

Atlantique er en suggererende og uhyggelig feberdrøm som blir sittende i kroppen som en svak verking.

«Menneskekroppen blir kunst idet den ødelegger eller ødelegges. Og fordi kunsten er større, sannere og viktigere enn vi er i stand til å fatte, er den verd å ofre menneskeliv for.»

Valeska Grisebachs antydende snarere enn verbale stil, signaliserer en tillit til at det finnes flere måter å snakke på, og at språket ikke alltid er det beste.

Forfatter Roskva Koritzinsky skriver om underkuede ungdommer og overnaturlige krefter i Brian De Palmas Carrie (1976) og Tomas Alfredsons La den rette komme inn (2008).