OmtaleUng flukt: En introduksjon og en avskjedAv Ingrid Synneva HoltarEdith Carlmars Ung flukt er et sommereventyr som viser at man ikke kan unnslippe samfunnets normer. En introduksjon til en filmkunstner og en avskjed med en annen.
OmtaleDet postkoloniale blikket i Ousmane Sembenes knivskarpe gjennombruddsfilm Black GirlAv Karsten MeinichOusmane Sembenes spillefilmdebut Black Girl (1966) er en skildring om klasse og identitet – en film med tydelig politisk ståsted, spekket med tematiske motiver i sine visuelle ideer og kontraster.
OmtaleLuksusfellen: Isabella Eklöfs Holiday [1]Av Elisabeth Gripsrud«Gjennom et distansert, provokativt kamerablikk utforsker Holiday destruktiv maktdynamikk og tomhet i en konsumentkultur der alles verdi vurderes ut fra hvordan de kan bidra med materiell luksus eller høyere sosial status.» [1]
OmtaleEt siste death drop: Gaspar Noés Climax [1]Av Live Øra Danielsen«Kameraet snurrer og sveiper seg høyt og lavt rundt danserne, og etter hvert som tempoet stiger, blir opplevelsen av kroppslig ubehag påtakende.» [1]
TIFF 2019American Animals er et filmatisk ran av tid og tålmodighetAv Mads OutzenTIFF 2019: Til å være en film tilsynelatende prega av spreke fortellergrep og estetiske sprell, er Bart Laytons sannhistoriefarse om det såkalte «Transy Book Heist» sjokkerende kjedelig.
OmtaleDjevelen holder lyset: The House That Jack BuiltAv Roskva Koritzinsky«Menneskekroppen blir kunst idet den ødelegger eller ødelegges. Og fordi kunsten er større, sannere og viktigere enn vi er i stand til å fatte, er den verd å ofre menneskeliv for.»
TIFF 2019Å rense sårene i felleskap: Privacy of Wounds [2]Av Mads OutzenTIFF 2019: «Traumene, de åpne sårene og smertene fra forferdelige erfaringer, er private og innadvendte. De er vanskelige å snakke om, artikulere og dele – og tilsvarende vanskelige å ta imot, leve seg inn i eller forstå.» [2]
TIFF 2019Where Man Returns: Off the map it may be, but North Norwegian film is coming in from the cold!Av P. Stuart RobinsonTIFF 2019: When Man Returns may not sweep you away like some movie-land fairground rollercoaster, but it will take you on the kind of slow, arduous journey that is the hallmark of the North.
TIFF 2019In Fabric: Prøverommets uutholdelige letthetAv Benjamin YazdanTIFF 2019: Talentfulle Peter Strickland har mange gode idéer, men ingen av dem er i stand til å berge hans fjerde spillefilm.
OmtaleTingenes orden: Olivier Assayas’ Mellom linjeneAv Roskva KoritzinskyOlivier Assayas fortsetter å undersøke forholdet mellom mennesker og objekter, det forgjengelige og det evige i komedien Mellom linjene.
OmtaleGodt nyttår, Chile er en nasjonal coming-of-age-historieAv Thor Joachim HagaFilm fra sør 2019: Summen av alle overgangsmotivene i Godt nyttår, Chile danner et mikrokosmos av kolliderende tradisjoner, konstruksjoner og personer. Dette er en personlig og samtidig nasjonal coming-of-age-historie.
TIFF 2019Lykkelige Lazarro er feelgood-estetikk i kunstfilmaktige fåreklærAv Benjamin YazdanLykkelige Lazzaro er ikke bare en borgerlig ønskedrøm – filmens stil reduserer klassemotsetninger til feelgood-estetikk i kunstfilmaktige fåreklær, og øser nærmest av sin egen godhet.
OmtaleSuspiria: Historien som mardrømAv Benjamin YazdanI Luca Guadagninos enestående Suspiria er den virkelige skrekken nesten aldri avbildet – den kan bare erkjennes.
OmtaleVisuell prakt og moralsk grums i Michael Ciminos Hjortejegeren [1]Av Mads Outzen«At enkelte har omtalt Ciminos gjennombrudd som ren historieforfalskning, patriotisk «glansvasking», eller til og med fascistisk, framstår bare misforstått – det er ingen tvil om at helvetesrittet Hjortejegeren er en antikrigsfilm.» [1]
OmtaleAngsten eter sjelen i Bergmans VargtimmenAv Mads Outzen«En skrekkhistorie om å leve med og elske noen som mister seg selv, eller faren for å miste seg selv i kjærlighetens navn.»
OmtaleThe Ballad of Buster Scruggs er en pastisj i parentes [4]Av Sveinung WålengenDet graves etter gull og klingende mynt i Coen-brødrenes ballader, men det lille som glimrer skylles raskt ut med støv og gråstein. [4]
OmtaleEn samtale om Carlos Reygadas’ Nuestro tiempoDet er mange år siden Carlos Reygadas laget sin forrige film, den dypt personlige Post Tenebras Lux (2012). Med Nuestro tiempo («Our Time») vender han tilbake – til seg selv, sin familie og huset der de bor.
OmtaleSkattejakt på meningsinnhold i Lee Chang-dongs Burning [1]Av Thor Joachim HagaMed Burning velger regissør Lee Chang-dong å dvele i rommet mellom konfrontasjonene, mellom linjene og mellom handlingselementene. Det flyktige og rotløse skal føles, ikke forstås. [1]
OmtaleDen kinesiske regissøren Vivian Qu stiller vanskelige spørsmål med Angels Wear WhiteAv Elisabeth GripsrudI kjølvannet av #metoo-kampanjen, har flere kunstnere kastet lys over hvordan kvinners stemmer ties ihjel i overgrepssaker. I så måte er Angels Wear White en aktuell og viktig film – som fortjener mer oppmerksomhet.
Omtale«Print the legend» – den politiske allegorien i John Fords western The Man Who Shot Liberty ValanceAv Karsten MeinichWesternmytologien – om det lovløse landet, der seksløperne avgjorde konflikter, og rettskafne mennesker stilte seg modig opp mot kulene, ofte bare med lovbøkene i sine hender – virker fortsatt å være relevant for vår tids Amerika.
OmtaleGabriela Pichlers Amatører er innholdsrik, men mangler hode og haleAv Igor Devold«Gabriela Pichler legger seg tett opp mot dokumentarens granskende, avslørende modus i sin andre spillefilm.»
OmtaleBlikket utenfra i Paul Greengrass’ 22 July [1]Av Karsten MeinichVenezia 2018: «Når terroristen vil drepe, vil ofrene overleve; når det ubegripelige har skjedd, vil de rammede ha svar; når demokratiet skal opprettholdes, må forbryteren også bli hørt. Hva tilfører denne filmen samtalen om 22. juli?» [1]
OmtaleDemokratiet har talt – igjen: Mamma Mia: Here We Go Again! [21]Av Lars Ole KristiansenPaukeslag ljomer utover slettene. Det blåses i basunene. Liderlig skratt og generelt tøylesløs oppførsel får bakken til å riste av skrekkblandet fryd. At det kunne skje igjen, i vår levetid. [21]
OmtalePå vei mot livet: Sommer 1993Av Benjamin YazdanCarla Simòns Sommer 1993 skaker kanskje ikke så mye ved noen sosial orden, men den har et sjeldent skarpt blikk for barnets plass i det sosiale, og den tenker og sanser i forlengelsen av den barnlige erfaringen.