Montages

  • Analysen
  • Omakase
  • Topplister
  • Filmfrelst
  • International
  • Blogger
Dronningen setter hardt mot hardt
Omtale
Omtale

Dronningen setter hardt mot hardt

Av Elisabeth Gripsrud 4. juni 2019


Oslo Pix 2019: Dronningen, skrevet og regissert av May el-Toukhy, har vært vårens store filmsnakkis i Danmark, og slett ikke uten grunn. Trine Dyrholm briljerer som den allmektige advokaten Anne – kvinnen som har alt og vil ha mer.

Fra utsiden kan det virke som om Anne har lyktes med det meste. Som advokat med spesialisering i overgrepssaker nyter hun stor suksess, og på hjemmebane lever hun ut den skandinaviske drømmen i et minimalistisk, gjennomdesignet hjem, omkranset av sjællandsk løvskog, sammen med tvillingdøtrene og sin svenske ektemann Peter (Magnus Krepper), som naturligvis er lege.

Idyllen slår imidlertid sprekker når Peters sønn fra et tidligere ekteskap, Gustav (Gustav Lindh), skal bo hos familien over sommeren. Med sitt rebelske gemytt og ungdommelige utseende vekker han undertrykte følelser og begjær hos Anne, og det som i utgangspunktet er en besk relasjon blir et varmt vennskap. Anne lar Gustav komme unna med både tyveri og hærverk, men som tilbakebetaling krever hun at han legger seg i selen for å bli et integrert, fullverdig familiemedlem. Gradvis blir hun – i alle fall tilsynelatende – den aksepterende morsfiguren Gustav behøver, og intimiteten og tilliten mellom de to vokser.

Blikkvekslingene, berøringene og den flørtende tonen fremstår uskyldig der den bades i bløtt sommerlys av fotograf Jasper Spanning, men en eksplisitt sexscene, der Anne tar seg inn på Gustavs soveværelse om natten, sørger for å røske oss ut av «feriefølelsen». Herfra og ut holder man pusten – for hvordan er egentlig maktbalansen mellom de to? Alle spilleregler kan fortelle oss at forholdet ikke vil forbli en hemmelighet, det er bare et spørsmål om tid.

Om affæren blir avslørt vil Anne miste alt – det bekjenner hun overfor Gustav. Bak fasaden som mor og rettskaffen advokat, skjuler det seg en brutal narsissist som ikke skyr noen midler for å verne om egne interesser. Det ligger åpenlyst en mørk ironi i at Gustavs situasjon etter hvert speiles i de unge jentene Anne forsvarer i rettssalen – hun bruker den samme fagkompetansen for å true stesønnen til taushet.

I så måte blir Dronningen et freidig innlegg i den pågående krenkelsesdebatten. Seksuelle relasjoner mellom eldre kvinner og yngre menn har nemlig en tendens til å bli bagatellisert om man måler dem opp mot tilsvarende «Lolita-scenarier» – eksempelvis i Mike Nichols‘ humørfylte Manndomsprøven (1967). Dronningen vekker snarere assosiasjoner Thomas Vinterbergs Festen (1998), og relativiserer aldri Annes skyld.

Gustav er offeret her, selv om han er fullt klar over hva som skjer. Gutten tiltrekkes av Anne, men er selv i sine følelsers vold, og stemoren triller ham rundt lillefingeren. Uten å bli forenklende eller kategorisk, setter May el-Toukhy hardt mot hardt: Annes retoriske evner er oppsiktsvekkende, men selv om hun kan sno seg unna loven, får den impulsive sommerflørten dramatiske konsekvenser utenfor hennes kontroll.

Trine Dyrholm får virkelig vist sitt potensial som skuespiller her – det er ikke rart avisene i hjemlandet nå omtaler henne som ’dronningen av dansk film’.

Det kan være vanskelig å forstå motivasjonen for Annes handlinger. Blant venner og kollegaer er hun kjent for dårlig impulskontroll, og man får inntrykk av at hun bærer på tung bagasje – muligens som følge av et overgrep i ungdommen. Om det er borgerskapets striglede tilværelse eller ubearbeidede hendelser fra fortiden som driver Anne forblir et åpent spørsmål. Det er heller ikke filmens hovedanliggende å presentere enkle forklaringsmodeller og etterlate publikum med en følelse av orden. Utporsjoneringen av de kontrastfylte situasjonene er gjort med list, slik at vi aldri kan slå oss til ro med filmen.

Tvert imot må vi forholde oss til motsetningene. Som Aperol spritz-brisen vert, dansende til «Tainted Love», er Anne inntagende. Rundt neste sving kan hun være så manipulerende og egoistisk at vi nesten må vaske oss i øynene for å tro det vi ser. 

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen Din kommentar

Klikk her for å avbryte svar.
Se tillatt HTML
Du kan bruke følgende koder:
<a href="https://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>

Filmfrelst #646: Fredrikstad Animation Festival 2025 – en samtale med festivalleder Anders Narverud Moen
Podkast

Filmfrelst #646: Fredrikstad Animation Festival 2025 – en samtale med festivalleder Anders Narverud Moen

Ill.: Utsnitt av kinoplakaten til «Den stygge stesøsteren».

Emilie Blichfeldts Den stygge stesøsteren har vunnet Sitges-festivalens hovedpris

Filmfestivalen MIRAGE går av stabelen 7.–11. oktober – åpning i Nasjonalgalleriets historiske lokaler

Filmfestivalen MIRAGE går av stabelen 7.–11. oktober – åpning i Nasjonalgalleriets historiske lokaler

Cannes 2026, fra venstre: «Teenage Sex and Death at Camp Miasma» og «Amarga navidad» (Bilder: MUBI / Festival de Cannes)
Cannes 2026

Filmfrelst #671: Cannes 2026, del 3 – metafilmene Teenage Sex and Death at Camp Miasma og Amarga navidad [2]

Cannes 2026, fra venstre: «Club Kid» og «Lave forventninger»
Cannes 2026

Filmfrelst #670: Cannes 2026, del 2 – Club Kid og Lave forventninger

Fra venstre: Regissør Jafar Panahi i «Ingen bjørner» og fra en scene i «Bare et uhell». (Bilder: Arthaus)

Gullpalme-vinner Jafar Panahi til Oslo denne uken – Film fra sør feirer 35 år

Av Karsten Meinich

«No Other Choice».

Jim Jarmusch sin Gulløve-vinner og Park Chan-wooks No Other Choice er sikret norsk kinodistribusjon

Cannes 2026, fra venstre: «All the Lovers in the Night», «Moulin» og «Garance» (Bilder: Filmfestivalen i Cannes)
Cannes 2026

Filmfrelst #669: Cannes 2026, del 1 [2]

Del på Bluesky
Del på Facebook
Omtaler

Fra videohylla: Lemmy
Omtale

Fra videohylla: Lemmy

Av Kari Petronella Finstad

Apokalyptisk kammerspill i M. Night Shyamalans Knock at the Cabin
Omtale

Apokalyptisk kammerspill i M. Night Shyamalans Knock at the Cabin [1]

Av Thor Joachim Haga

I guds bakgård: God’s Own Country
Omtale

I guds bakgård: God’s Own Country

Av Igor Devold

Actionteft bryter lydmuren i Star Trek Into Darkness
Omtale

Actionteft bryter lydmuren i Star Trek Into Darkness [4]

Av Atli Bjarnason

Frem med penga – Magic Mike er verdt dem!
Omtale

Frem med penga – Magic Mike er verdt dem! [1]

Av Lars Ole Kristiansen

På søken etter mennesket i Once Upon a Time in Anatolia
Omtale

På søken etter mennesket i Once Upon a Time in Anatolia [4]

Av Erik Vågnes

Luksusfellen: Isabella Eklöfs Holiday
Omtale

Luksusfellen: Isabella Eklöfs Holiday [1]

Av Elisabeth Gripsrud

Marketa Lazarová er et makeløst middelaldersk mareritt
Omtale

Marketa Lazarová er et makeløst middelaldersk mareritt

Av Mads Outzen

Se alle

Elisabeth Gripsrud (f. 1989) er frilans skribent med interesse for estetikk og kvinner i film og media. Hun har en bachelor i estetiske studier fra Universitetet i Oslo, der hun skrev om Sofia Coppola som auteur i et kjønnsperspektiv, og tar nå en mastergrad i medievitenskap.

Montages logo
Montages AS
Båhusveien 1
3430 Spikkestad
post@montages.no
  • Om Montages

Seksjoner

  • Analysen
  • Omakase
  • Topplister
  • Podcast
  • Blogger

Nyhetsbrev

Montages sender jevnlig ut nyhetsbrev med de siste sakene og godbiter fra sidene våre.

RSS iconVi har også RSS-feed

Montages
Om Montages  |  Nyhetsbrev
Montages på Facebook Montages på Bluesky mtages på YouTube
©2026 Montages.no
Ansvarlige redaktører: 
Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen
Personvern og cookies