Green Border utvider og utfordrer gleden min over å se en politisk film som lykkes, nettopp fordi den nekter å innfri ønsket om en pause fra det virkelige liv. Her er det tvert imot virkeligheten som er målet, og ubehaget middelet.

Gærningene i Pink Flamingos sin valuta er skitt og obskønitet, fordi de vet prisen for renhet og anstendighet – de betaler den selv.

Jules et Jim av François Truffaut er et kunstverk som skriver seg inn i diskursen omkring modernismens fødsel, og i hvilken rolle den gir kvinnen i dette paradigmeskiftet.

Vi byr på en innføring i Godzilla-universet i anledning Cinematekenes visninger av Ishirô Hondas originalfilm fra 1954. [1]

Kritiker Dag Sødtholt har sett Woody Allens kinoaktuelle nye film Coup de chance, og gjør i denne artikkelen en dyptpløyende visuell analyse: "Allen is an elegant visual stylist, confidently working with meaningful imagery, echoes and motifs."

KVIFF 2024: Confidenza has a remarkable capacity to challenge spectators to push their own boundaries and rethink their sense of self and social connection.

Filmskaper Silje Reistad skriver i denne kronikken om skandalen som hjemsøker norsk kortfilm, og stiller spørsmålet: «Hvorfor er kortfilmen så usynlig?»

Når man først leter, kan det synes som at åndelighet – som tema, stemning eller konsentrasjon – er overalt. Eventuelt antitesen: gudsforlatte landskap, eksistensiell nød. Vi fordyper oss i ‘det spirituelle’ på film.

Kaoset i The Sweet East oppleves ikke som ren dystopi – her er Amerika fortsatt mulighetenes land.

Cannes 2024: Vi varmer opp til årets Cannes-festival («Festival de Cannes») med å dele noen tanker om programmet. Hvilke filmer gleder vi oss mest til? Og kan noen sies å være forhåndsfavoritter til å vinne Gullpalmen? [2]