Henrik Martin Dahlsbakkens film veksler mellom drama og lyrikk, er både enkel og kompleks, og gir stort tolkningsrom via en antydende, informasjonsknapp tilnærming, assosiativ klipping og intrikat fortellerstruktur.

Henrik Martin Dahlsbakkens psykologiske grøsser Forbannelsen bæres frem av glimrende skuespillerprestasjoner i en ellers sprikende fortelling om overnaturlige mysterier i et religiøst miljø. [1]

«Henrik Martin Dahlsbakken romsterer i skrekkfilmens kostymelager og motivarkiv, og prøver i Prosjekt Z å blande genrer i en vill og gal lek med filmmediet, men det blir rett og slett verken skremmende eller morsomt nok.» [1]

Gledelig jul handler om felleskapsritualer og familierelasjoner, frustrasjoner og gleder ved julefeiringen. Men mest av alt handler filmen om de mange problemene knyttet til det å være mann – og det å være svensk.

Henrik Martin Dahlsbakkens En affære er møysommelig i sin svulstige, ofte arkitektoniske iscenesettelse av begjærets fysiske og emosjonelle former og komplikasjoner. [1]

«Henrik Martin Dahlsbakken brenner åpenbart for å lage film, produktiviteten tatt i betraktning, men brenner han egentlig for historiene han velger å fortelle? Hva vil han formidle med Rett vest?»

«Forvirrende, men planmessig. Labyrintisk, men symmetrisk. Uforutsigbar, men metodisk. Tvetydig, men konkret. Slik kan man oppsummere Henrik Martin Dahlsbakkens elegante spillefilm Sensommer.» [8]

Henrik Martin Dahlsbakkens Å vende tilbake, Anne Sewitskys De nærmeste og Roar Uthaugs Bølgen er kortlistet som årets norske Oscar-kandidater. [1]

«Dahlsbakkens uttrykk skinner virkelig i dialogfrie sekvenser, der alt handler om hva vi ser og hvordan vi ser det gjennom hovedpersonens øyne. Ofte står det vakre, naturlige lyset i kontrast til brutale hendelser i nåtid eller fortid.» [1]