Et åpent vindu en vinternatt, en metalltråd stramt strukket mellom to trær, et råttent gulv… Et nyfødt barn uten muligheten til å trekke dyna varmende om seg, en forfengelig mann plassert høyt til hest blindt galopperende mot trærne, en fattig kone avhengig av inntekten fra den altfor tunge maskinen plassert på gulvet. Terroren finnes i alt og alle i Det hvite båndet.
Ingen film fra 2009 var styggere eller vakrere enn Michael Hanekes Gullpalme-vinner , men ingen film gjorde da heller sterkere inntrykk. Barneansiktene har etset seg inn på netthinnen, ubehaget i filmens budskap sitter fortsatt i ryggraden, men følelsen av at Haneke har laget en film for historiebøkene blir bare tydeligere og tydeligere. Årets mest sjelsettende filmopplevelse er årets soleklart beste film. (min omtale)
Selvoppofrende og selvpleiende egoisme, fullstendig blottet for publikumsinteresse, med en kynisme så rendyrket at den sjokkerer selv sett i sammenheng med Lars von Triers tidligere arbeider. Resultatet er uten tvil årets mest forhatte film, men samtidig et verk så så nitidig, så velartikulert, så gripende og dyptpløyende at jeg fortsatt grøsser av å tenke på den.
Like ubønnhørlig som de dødelige bombene festes under privatbilene, graves ned i sanden eller gjemmes i maltrakterte barnelik, neglisjerer Kathryn Bigelow publikums behov for et pustehull. Resultatet er en av de mer intense og ubehagelige kinoopplevelsene jeg har hatt, og 2009s beste amerikanske filmproduksjon. Og ja, den vil være like bra om ti år, meget mulig enda bedre. (min omtale)
Nytelse kommer i mange varianter, og noen ganger kommer det i hver eneste innstilling, klipp, bevegelse eller tone. Tom Fords regidebut er en slik film, men samtidig så utrolig mye mer. En overraskende emosjonell og engasjerende adaptasjon, frontet av en nyansert og subtil Colin Firth hovedrolle – årets vakreste mannlige skuespillerprestasjon.
Vemmelse til fingerspissene er følelsen jeg satt igjen med etter å ha sett Steve McQueens film. Å debutere med et så formfullendt stykke film er én ting, å føkke meg så fullstendig opp er enda mer imponerende. At denne befinner seg så langt nede som en femteplass, understreker hvor bra filmåret 2009 har vært.
Det unike tillitsforholdet med kritikere og publikum har gitt Pixar rom for å lage sin smaleste, særeste, mest komplekse, kunstnerisk interessante og beste film til dags dato. Imponerende nok er den også den mest genuint underholdende. Hvem andre makter en slik sjonglering i dagens filmlandskap? (min omtale)
Ondi Timoner blander effektivt og virkningsfullt elementer fra de senere års utvikling innen videoestetikk, formater og grafikk for å fortelle historien til internettpioneren Josh Harris. Resultatet er både et gnistrende karakterportrett, en syretripp gjennom internetts historie og en inngående, kritisk og reflektert gjennomgang av vårt offentlige liv på nettet. (min omtale)
Sverige er Europas mest interessante filmnasjon om dagen, og ikke bare innenfor det vi her i landet med lengsel i munnen referer til som den kunsterisk ambisiøse filmen. Trilogien etter Stieg Larssons romaner demonstrerte at de også kan lage internasjonale blockbustere, og Menn som hater kvinner er i så måte selve beviset. Noomi Rapace er lysende i hovedrollen, mens filmen som helhet kan måle seg med det beste Hollywood har budt oss på av thrillere.
Ingen i dagens filmlandskap kler mennesket mer nakent enn svenskene. I Man tenker sitt strippes det til et selvdestruktivt, isolert og ensomt urvesen. Der vi må ty til en sprøyte i en stjerneskuespillers rumpe for å stable på beina et budskap, gjør svensk film det med et enkelt totalbilde av en far med sin lille sønn på en øde parkeringsplass. (min omtale)
Etter at majoriteten av filmene i serien på sitt beste har vært underholdende, er Halvblodsprinsen så mye mer. Med gnistrende foto og et elegant manus, lykkes endelig Warner Bros endelig i å la film være film og bok være bok – det er deilig, rett og slett.
De som nesten nådde opp:
Avatar, The Road, Séraphine, Thirst, Mother, Star Trek, De Ufrivillige, The Hangover, Precious, A Serious Man, An Education, District 9, Rachel Getting Married, Revolutionary Road