Dette er allerede gammelt nytt; som ild i tørt gress spredde nyheten om hvem som endelig skulle spille Lisbeth Salander seg over hele den filminteresserte verden i går. Etter det som har vært den mest omtalte og tydeligvis vanskelige castingprosessen i nyere tid, ble det omsider klart at Rooney Mara får rollen som det svenske samtidsikonet. Mara var også forhåndstippet av mange, ettersom hun spiller i David Finchers nye film The Social Network. Ellers er Mara et relativt nytt fjes; Youth in Revolt og den slaktede nyinnspillingen av A Nightmare on Elm Street er vel de mest kjente filmene hun har medvirket i.
Vurderer jeg bare utseendet, synes jeg Mara virker som et godt valg. Men vil vi ha en blåkopi av uslåelige Noomi Rapace? Selv kunne jeg kanskje hatt større glede av å se en skuespiller med en litt mer definert karakter gjøre denne rollen, som eksempelvis Ellen Page eller Mia Wasikowska (som er helt usannsynlig god i tv-serien In Treatment). Men her må jeg likevel være helt åpen, ettersom jeg strengt tatt ikke vet noe om Maras tidligere prestasjoner. På tross av all oppmerksomheten klarer jeg fortsatt ikke å engasjere meg voldsomt i denne filmen. Niels Arden Oplev laget det som kanskje er tidenes beste skandinaviske kriminalfilm ved siden av Bo Widerbergs Mannen på taket i fjor med Menn som hater kvinner. Det er bare halvannet år siden. Nyinnspillinger gir meg ikke automatisk usmak – tvert imot synes jeg ofte en god historie fortjener å bli fortalt flere ganger. Men når noen nettopp har laget det amerikanerne selv ser ut til å omtale som en perfekt versjon (filmen er en av årets mest kritikerroste i USA), føles det litt forhastet og unødvendig.
At David Fincher er regissør føles også like opplagt som at Tim Burton skal regissere en ny versjon av The Addams Family – Oplev var jo tydelig inspirert av Fincher når han lagde sin film! Nå biter dragen seg i halen, med andre ord. For noen år siden hadde jeg virkelig trodd at Fincher kunne lage en fantastisk bra versjon, men han mistet mye kredibilitet med å gjøre den potensielt svært interessante The Curious Case of Benjamin Button til en Forrest Gump Volume 2. Dessuten svirrer det masse rykter om at skuespillerne skal snakke med svensk aksent og at Mara fikk rollen fordi hun behersket dette best. Hvis dette stemmer – og det gjør det høyst sannsynligvis – stålsetter jeg meg for en aldri så liten katastrofe. Og hvorfor i all verden ikke flytte historien til USA? Det er da helt merkelig å la en masse amerikanere gå rundt i Stockholm med svensk aksent når vi allerede har den svenske originalversjonen som referanse?
Total Film spådde at Rooney Mara kom til å bli et stort navn i 2010. Gudene skal vite at de hadde rett.