TIFF 2014: Frederick Wisemans At Berkeley er en film som er tålmodig, lydhør og samtidig aktivt tenkende. Og man kan godt si at den krever de samme kvalitetene fra seeren.

TIFF 2014: Campingkomedien Sightseers finner humor i troverdige karaktersvikter, med hysterisk morsomt og dødelig utfall.

TIFF 2014: Kjell-Åke Andersson åpner årets filmfestival i Tromsø med en klok og gripende skildring av forholdet mellom en alkoholisert far og hans tapre datter. [4]

Skuespillerne i Gullbjørn-vinneren Mor og sønn gestalter troverdige mennesker, og samtalene og interaksjonene oppnår den sterke følelsen av spontanitet shaky-cam-estetikken tilstreber seg. [2]

Cate Shortlands Lore er en metafysisk reise i etterkrigstidens Tyskland, formidlet gjennom blikket til en ung jente og i et naturalistisk bildespråk.

De unge hovedrolleinnehaverne imponerer i The Selfish Giant – en sosialrealistisk arbeidsskildring som blir for dokumentarisk for sitt eget beste. [3]

OIFF'13: Kanadiske Denis Villenueve forkaster enkelte sjangerkonvensjoner, men henter samtidig mye inspirasjon fra én bestemt kilde i denne spennende thrilleren, som har gjort stor suksess på festivaler i høst.

OIFF'13: Il futuro føles som en samling enkeltelementer som ikke danner noen ordentlig helhet. Kanskje oppsto problemet allerede da historien ble overført fra bok til film.

Escape Plan oppleves litt som Stallones muskuløse, gamle, slitne kropp: muskelmasse med åreknuter. [2]

OIFF'13: Diskusjonen rundt Alain Guiraudies Fremmed ved sjøen dreier seg stort sett rundt filmens fremstillinger av homofil sex. Dette er en stor forenkling av filmen, men disse scenene er likevel essensielle i en thriller hvor lidenskap og intimitet står i sentrum.

The Counselor er overraskende fri for de audiovisuelle tablåene mesterregissøren er så kjent for, men byr til gjengjeld på et knippe fascinerende karakterportretter.

Som barn ville Alfonso Cuarón enten bli filmskaper eller astronaut. Uten å sentimentalisere for mye kan man kalle Gravity for Cuaróns forsøk på å tilnærme seg det han ikke vil komme til å oppleve selv. [4]

Sarah Polleys dokumentarfilm Stories We Tell anerkjenner at vi alltid vil lete etter den faktiske opplevelsen, etter en slags sannhet. Og at vi i denne prosessen konstruerer så mange, eller så få historier, at den til slutt ikke finnes.

Film fra Sør 2013: Asghar Farhadis Fortiden er et komplekst mesterstykke av et kammerspill, en film som tar tak i menneskets søken etter sannhet og nekter å gi slipp. [2]