Montages

  • Analysen
  • Omakase
  • Topplister
  • Filmfrelst
  • International
  • Blogger
Fragmenter fra en bok i Il futuro
Omtale
Omtale

Fragmenter fra en bok i Il futuro

Av Atli Bjarnason 29. november 2013


OIFF 2013: Etter at foreldrene blir rammet av en bilulykke, står tenåringene Bianca og Tomas alene igjen i en leilighet i Roma og må forsørge seg selv. Snart invaderes livene deres av ulike personer.

En sosialarbeider kommer på sporadiske besøk. Et par av Tomas’ voksne treningskompiser flytter inn i leiligheten og begynner å legge ransplaner. Bianca (Manuela Martelli) innleder et forhold til det utpekte offeret, Maciste, en aldrende Mr. Universe og tidligere B-filmstjerne (Rutger Hauer), for å finne safen som visstnok skal befinne seg et sted i huset hans.

Il futuro er på sett og vis en merkelig film. Den trekker i alle retninger, men ender til slutt opp med å føles nærmest ordinær, eller i det minste intetsigende, når de ulike enkeltelementene ikke kommer sammen og danner en helhet. I kjernen av filmen er en modningstematikk, en såkalt coming-of-age-historie, idet hovedpersonene plutselig må klare seg selv. På hver sin måte opplever de en seksuell oppvåkning: Tomas er jomfru, og ser derfor på porno for å «lære hvordan det gjøres», mens Bianca finner en slags sjelefrende i Masciste, som hun kanskje forguder litt, på småjenteaktig vis.

Filmen er basert på «Una Novelita Lumpen», en roman av den chilenske forfatteren Roberto Bolano, og bærer veldig preg av å være adaptasjon. Mye virker å være løftet direkte fra boken (som jeg ikke har lest – den er heller ikke oversatt til verken norsk eller engelsk), og funket trolig bedre i det litterære forelegget. Da sikter jeg blant annet til søsknenes subjektive opplevelse av virkeligheten, spesielt det underlige lyset utenfor leiligheten, som har skint hele natten og forstyrret Biancas nattesøvn. Om dette skal beskrive de følelsesmessige etterdønningene etter tapet av foreldrene, eller har noen slags metaforisk betydning, blir det for vagt; de merkelige motivene følges ikke opp etter den første akten, og herfra er handlingsforløpet relativt virkelighetsnært. Dessuten oppstår det en dissonans mellom disse innfallene og filmens realistiske visuelle uttrykk.

ilfuturo2

Bianca, som bærer filmen, er lukket, fåmælt og uttrykksløs, og dette gjør det veldig vanskelig å få grep om henne som rollefigur – å se noen klar karakterutvikling. Det blir tydelig at en slik skal ha funnet sted når hun mot slutten setter strek for relasjonen til flere av de andre rollefigurene, men til syvende og sist føles det som hun bare er tilbake der hun startet. Utover noen tverre, pessimistiske utspill er det kun Biancas fortellerstemme, som sporadisk dukker opp, som gir noe innblikk i tankene hennes. Disse passasjene er imidlertid både kryptiske og påtatt litterære.

Selv om det er vanskelig å komme under huden på rollefiguren hennes, må det sies at Manuela Martelli spiller godt. Hun gestalter en person som gir lite av seg selv, men hun gir tyngde til hver eneste lakoniske replikklevering, og har en tilstedeværelse gjør at man finner en viss betydning i alt hun gjør, selv om Bianca er aldri så uutgrunnelig. Rutger Hauers tilstedeværelse har det aldri vært noe å si på, og til tross for at tolkningen av Mastice er svært nedtonet, er den kanskje det mest imponerende ved filmen. Alt som er spektakulært ved Mastice hører fortiden til, men dette antydes gjennom Hauers prestasjon, til tross for at han ser ut til å gå litt på autopilot – eventuelt ren rutine.

Vitende om at filmen er basert på Bolanos roman, er det vanskelig å ikke merke seg de tingene som oppleves i overkant litterære. Il futuro føles mer som en samling av enkeltelementer enn noe annet, som om de har blitt plukket fra forelegget og satt sammen uten en helhetlig visjon.

Både forholdet mellom Bianca og Mastice, samt selve modningshistorien, har større potensiale. Il futuros hovedproblem later altså til å være noe så kjedelig som en svak adaptasjon.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen Din kommentar

Klikk her for å avbryte svar.
Se tillatt HTML
Du kan bruke følgende koder:
<a href="https://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>

Nina Knag (Foto: Karlovy Vary International Film Festival).

Kvinner som er vanskelige å like: En samtale med Nina Knag om Se meg

Av Simon Holm

Filmfrelst #679: Bangkok International Film Festival og årets Film fra sør
Podkast

Filmfrelst #679: Bangkok International Film Festival og årets Film fra sør

BIFF 2025: I fokus i podkastsamtalen, fra venstre: «If I Had Legs I'd Kick You» og «Orphan».
Podkast

Filmfrelst #647: BIFF 2025, del 1 – If I Had Legs I’d Kick You, Rebuilding, Orphan, m.fl.

Ill.: Utsnitt av kinoplakaten til «Den stygge stesøsteren».

Emilie Blichfeldts Den stygge stesøsteren har vunnet Sitges-festivalens hovedpris

Cannes 2026, fra venstre: «Teenage Sex and Death at Camp Miasma» og «Amarga navidad» (Bilder: MUBI / Festival de Cannes)
Cannes 2026

Filmfrelst #671: Cannes 2026, del 3 – metafilmene Teenage Sex and Death at Camp Miasma og Amarga navidad [2]

«Left-Handed Girl» vant Sølvspeilet under Film fra Sør.

Shih-Ching Tsous Left-Handed Girl har vunnet Film fra Sør sin hovedpris

Filmfrelst #646: Fredrikstad Animation Festival 2025 – en samtale med festivalleder Anders Narverud Moen
Podkast

Filmfrelst #646: Fredrikstad Animation Festival 2025 – en samtale med festivalleder Anders Narverud Moen

«No Other Choice».

Jim Jarmusch sin Gulløve-vinner og Park Chan-wooks No Other Choice er sikret norsk kinodistribusjon

Del på Bluesky
Del på Facebook
Omtaler

«Print the legend» – den politiske allegorien i John Fords western The Man Who Shot Liberty Valance
Omtale

«Print the legend» – den politiske allegorien i John Fords western The Man Who Shot Liberty Valance

Av Karsten Meinich

Lukket kontorlandskap i forsikringsthrilleren A Monster with a Thousand Heads
Omtale

Lukket kontorlandskap i forsikringsthrilleren A Monster with a Thousand Heads

Av Sveinung Wålengen

We Live in Public – en Citizen Kane for 00-tallet?
Omtale

We Live in Public – en Citizen Kane for 00-tallet? [2]

Av Eirik Smidesang Slåen

Kostymedrama på autopilot i Thomas Vinterbergs Far from the Madding Crowd
Omtale

Kostymedrama på autopilot i Thomas Vinterbergs Far from the Madding Crowd [1]

Av Benjamin Yazdan

The Yorkshire Ripper Trilogy: En morder går løs
Omtale

The Yorkshire Ripper Trilogy: En morder går løs [8]

Av Lars Ole Kristiansen

Tause skrik fra Middelhavet: Havet brenner
Omtale

Tause skrik fra Middelhavet: Havet brenner

Av Benjamin Yazdan

Spinnvill selvbravur i Christopher Nolans Tenet
Omtale

Spinnvill selvbravur i Christopher Nolans Tenet [3]

Av Thor Joachim Haga

Verden er ikke min – en tekst på tur langs Hjortestien
Omtale

Verden er ikke min – en tekst på tur langs Hjortestien [2]

Av Tarjei Sandvik Moe

Se alle

Atli Bjarnason (f. 1989) tar en master i medievitenskap ved Universitetet i Oslo og er frilans skribent.

Montages logo
Montages AS
Båhusveien 1
3430 Spikkestad
post@montages.no
  • Om Montages

Seksjoner

  • Analysen
  • Omakase
  • Topplister
  • Podcast
  • Blogger

Nyhetsbrev

Montages sender jevnlig ut nyhetsbrev med de siste sakene og godbiter fra sidene våre.

RSS iconVi har også RSS-feed

Montages
Om Montages  |  Nyhetsbrev
Montages på Facebook Montages på Bluesky mtages på YouTube
©2026 Montages.no
Ansvarlige redaktører: 
Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen
Personvern og cookies