Kosmorama 2025: Denne uken går Kosmorama Trondheim internasjonale filmfestival av stabelen, med et innholdsrikt og variert program, og i denne saken presenterer vi fem anbefalinger fra utvalget.
Kosmorama er et sikkert vårtegn i kalenderen, og for alle som har anledning til å besøke Trondheim og Prinsen kinosenter denne uken venter det en rekke usedvanlige filmopplevelser i kinomørket.
I vår guide nedenfor har vi hovedsaklig løftet frem filmer som vi allerede har sett og trygt kan anbefale. I tillegg er det verdt å synliggjøre at Kosmorama også inkluderer en rekke retrospektive visninger i programmet sitt. Blant årets godbiter finner vi hyllestvisninger til David Lynch av Mulholland Drive og Wild at Heart, samt så ulike ideer som et gjensyn med Chaplin-klassikeren Gullfeber og en spesialvisning av nittitallsfenomenet Wayne’s World.
Tradisjonen tro er det også i år en rekke norske produksjoner som vises på Kosmorama, med åpningsfilmen Onkel Jens som den mest profilerte tittelen blant disse; regissør Brwa Vahabpour kommer rett fra verdenspremieren på SXSW i Texas til Trondheim. Dokumentarene Solistene, Rinnans rival og BIFF-vinneren Pet Farm er også verdt å merke seg.
Her er våre fem tips, en virtuell lommeguide til årets program – med billettlinker under hver presentasjon.
*
The Devil’s Bath (Veronika Franz og Severin Fiala, 2024)
Den østerrikske regiduoen Veronika Franz og Severin Fiala har tidligere signert filmene Goodnight Mommy (2014) og The Lodge (2019), begge svært godt mottatt av skrekkfilmentusiaster. The Devil’s Bath, som hadde premiere på Berlinalen i fjor, er et historisk drama – men ikke noe mindre uhyggelig av den grunn.
Her stifter vi bekjentskap med fremmedgjorte, deprimerte kvinner som med paternalistisk makt lever som slaver langt inne i skogen, der hverdagsaktivitetene består av å fange noen gispende ferskvannsfisker med blytunge hover i gjørmete vann, bli feid over av sin skjeggete husbond og motta korreks fra svigermor. Alt ser trist og heslig ut, menneskene er stygge, klærne skitne – det er med andre ord ingen grunn til å ville fortsette tilværelsen! Uten å avsløre for mye, så er løsningen på kvinnenes problemer like forståelig som den er grusom.
The Devil’s Bath er imponerende troverdig iscenesatt, og spilt med en intensitet som gjør filmen umulig å rive øynene vekk fra, selv når den er på sitt mest groteske og fandenivoldske.
Her finner du visningstidspunktene for The Devil’s Bath under Kosmorama.
*
Wild Diamond (Agathe Riedinger, 2024)
Å debutere i Cannes-festivalens hovedkonkurranse er uvanlig. Det gjorde imidlertid regissør Agathe Riedinger med Wild Diamond i 2024, et portrett av influensergenerasjonen som speiler seg til døde. Hovedpersonen Liane sitt forhold til seg selv – som utstillingsobjekt på sosiale medier og usikker tenåring med sterkt bekreftelsesbehov – står i fokus.
Rollebesetningen, ledet av en modig Malou Khébizi, løfter det som i utgangspunktet er noe forutsigbar fortelling som låner flittig fra regelboka til Dardenne-brødrene et al. Små grep her og der gjør det likevel tydelig at Riedinger også har et særpreg, og en tilnærming til og forståelse for ung kultur som gjør henne i stand til å formidle den hardt og direkte. Så t0talt sett blir Wild Diamond en fascinerende opplevelse, som varsler talentfulle nye bekjentskap i både Khébizi og Riedinger.
Her finner du visningstidspunktene for Wild Diamond under Kosmorama.
*
The Long Road to the Director’s Chair (Vibeke Løkkeberg, 2025)
Vibeke Løkkebergs nye kinodokumentar The Long Road to the Director’s Chair hadde verdenspremiere på filmfestivalen i Berlin i februar, er en veldig interessant og tankevekkende film som bygger på Løkkebergs egne, nylig gjenoppdagede 16mm-opptak fra 1973, gjort under det første internasjonale kvinnefilmseminaret på Arsenal Kino i Berlin. Disse opptakene, restaurert av Nasjonalbiblioteket, gir et unikt innblikk i en tid preget av solidaritet og besluttsomhet blant kvinner som ønsket grunnleggende endringer i film- og TV-bransjen. Løkkebergs film markerer et kraftfullt comeback for en av Norges mest ikoniske regissører, kjent for verk som Løperjenten (1981), Hud (1986) og Gazas tårer (2010).
Etter festivalpremieren i Berlin får The Long Road to the Director’s Chair nå sine første norske visninger under Kosmorama, og er et must-see i festivalprogrammet for alle som er interessert i filmhistorie og kvinners rolle i filmindustrien. (Les gjerne vårt ferske interjvu med Løkkeberg her, der hun snakker om arbeidet med denne filmen.)
Her finner du visningstidspunktene for The Long Road to the Director’s Chair under Kosmorama.
*
The Seed of the Sacred Fig (Mohammad Rasoulof, 2024)
Den iranske regissøren Mohammad Rasoulof flyktet fra fengselsstraff i hjemlandet etter å ha laget The Seed of the Sacred Fig i all hemmelighet, og da filmen fikk sin premiere i hovedkonkurransen i Cannes i 2024, ga publikum ham en voldsom applaus. Heldigvis responderte ikke den internasjonale filmbransjen bare sympatisk på hans personlige skjebne, de jublet for en film som virkelig ryster og griper.
Mange i vestlige land tar en velmenende, auto-positiv holdning til all iransk film laget av regimekritiske filmskapere, men denne «selvsagte» entusiasmen kan slå negativt ut – publikum i kinosalen vet til slutt forskjellen på god, middels og dårlig iransk film. I tilfellet The Seed of the Sacred Fig kan vi ikke bare slå fast at dette er Rasoulofs overlegent beste film, det er også en befriende direkte fortelling om de menneskelige konsekvensene av undertrykkelsen utført av det iranske regimet. Familien som står i sentrum for historien er tynget av at mannen i huset jobber i rettsapparatet, og når protestene etter Mahsa Aminis død bryter ut i september 2022, får han i oppgave å etterforske og gjøre avhør av fengslede opposisjonelle. Samtidig våkner motstanden i hans to egne døtre.
Dramathrilleren som følger er til iransk film å være en utypisk matter-of-fact kritikk av myndighetene, og eventuelle allegorier i manuset stiger ikke frem før Rasoulof løfter oss inn i en makeløs tredjeakt som gir hele denne allerede komplekse filmen enda et nivå å forstås ut fra.
Her er visningstidspunktene for The Seed of the Sacred Fig under Kosmorama.
*
Folktales (Heidi Ewing og Rachel Grady, 2025)
Tradisjonen tro pleier vi også å anbefale en film fra programmet som vi ennå ikke har sett selv, men har veldig lyst til å se! Dokumentaren Folktales er et slikt tilfelle i år, der Kosmoramas egen beskrivelse fungerer utmerket som nysgjerrighetsskapende tekst:
På [Pasvik folkehøgskole] nord for polarsirkelen møter vi [i Folktales] tre elever som på hver sin måte har utfordringer der de nå står på terskelen til voksenlivet. Elevene har kommet fra hele verden for nye impulser og å oppleve den norske naturen. Sammen med skolens lærere og hunder brukes norrøn mytologi og indre mot som virkemiddel for å komme seg opp, selv om man av og til faller av hundesleden. Filmen gir et interessant blikk på den norske folkehøyskolen, men også et berørende portrett av ungdom som forsøker å finne seg selv.
Regissørene Heidi Ewing og Rachel Grady ble Oscar-nominert i 2007 for sin gjennombruddsfilm Jesus Camp, og har siden den gang jobbet tett sammen på en rekke prisbelønte dokumentarer. På Folktales har de samarbeidet med de norske co-produsentene i selskapet Fuglene, og resultatet kan man altså se på Kosmorama.
Her finner du visningstidspunktene for Folktales under Kosmorama.
*
Årets utgave av Kosmorama varer fra mandag 17. til og med søndag 23. mars. Sjekk ut programmet i sin helhet på festivalens nettsider.