Film fra Sør 2016: Bevæpnet med pistol og ledsaget av sin sønn jakter en kvinne ned ansatte i forsikringsbransjen, for å skaffe medisinen ektemannen hennes trenger. A Monster with a Thousand Heads er en systemkritisk thriller som gjerne kunne vært strammere fotografisk fortalt, men som med sin korte spilletid likevel danner et intensivert bilde av et kontorlandskap mindre åpent enn det burde ha vært.

Mexico fikk universelt helsevesen i 2012, som i grove trekk tilsvarer systemet vi har i Norge der alle skal ha lik tilgang til helserelaterte tjenester. Selv om situasjonen i A Monster with a Thousand Heads eskalerer til et nivå som virker usannsynlig i Norge – ja, kanskje er det også lite sannsynlig i Mexico – er nok ikke byråkratiet og hierarkiet som forårsaker handlingsforløpet så ulikt «norske forhold».

Regissør Rodrigo Plá dykker ned i en frustrerende kontorvirkelighet som minner om de europeiske NAV-dramaene Markedets lov og I, Daniel Blake, der mennesker med velfungerende, moralske kompass sliter med å trenge gjennom systemet.

A Monster with a Thousand Heads er svært kompakt gjennom sine 74 minutter, der Sonia (Jana Raluy) ved hjelp av en pistol sporer opp ansatte høyt oppe i selskapet der familien har helseforsikring. Hun vil få dem til å skrive under papirene som godkjenner bruken av en dyr medisin ektemannen trenger – i filmens åpningssekvens vekker han Sonia med sine innesluttede, men smertefulle utbrudd.

Etter å ha mislykkes i å få tak i Dr. Villalba (Hugo Albores) på telefon oppsøker Sonia ham på kontoret, der en sekretær er den første som får gjennomgå fysisk etter å ha løyet om at legen har gått for dagen.

Filmen portretterer ikke kontor- og administrasjonsarbeidere som onde; de er fanget i et system de også, som ikke tillater dem å sette seg inn i enkeltmenneskers skjebner. Det virker nesten som om enkelte av dem Sonia oppsøker innser at hun har sitt på det rene, og at pistolen hun truer dem med bare blir et symbol som frigjør dem fra å stritte imot.

Resten av handlingen forløper seg som en dominorekke som ikke bør avsløres her, men Sonia og sønnen Daríos (Sebastián Aguirre) allerede innskrenkede tilværelse med bare ett fokus blir enda mer klaustrofobisk utover i filmen.

Likevel er ikke A Monster with a Thousand Heads egentlig særlig intens hverken som thriller eller actionfilm; regissør Plás valg av et naturalistisk, fotografisk uttrykk kler tematikken, men forårsaker lunken temperatur.

Ofte filmes den vesentlige delen av handlingen eller de meste sentrale rollefigurene med et kamera ute av fokus, et grep jeg ikke helt klarer å bestemme meg for om jeg synes er vellykket. Kameraet skifter mellom å være nærgående og nesten demonstrativt distansert, og det er Jana Raluy i den overbevisende rollen som Sonia som sørger for et emosjonelt narrativ i filmen.

Et interessant grep på lydsiden er voice-over-fragmenter fra en etterfølgende rettssak, duppende over bildene som et varsel om at det vi ser kanskje ikke vil ende så godt. Mot slutten av filmen får vi også se glimt fra rettssalen, underlig malplasserte etter den nokså vellykkede konsentrasjonen om kjeden av handlinger.