Årets beste filmer – topp 10, 2009

2009_4

Filmåret 2009 ble året da District 9 og Moon revitaliserte science-fiction på lavbudsjett, mens James Cameron med sin Avatar beviste at det fortsatt finnes regissører som vet å bruke multimillionbudsjetter for å gi oss helt unike opplevelser. Massivt hypede filmer som Watchmen og The Curious Case of Benjamin Button var lett forglemmelige, mens en liten produksjon som Slumdog Millionaire viste at det til syvende og sist er den engasjerende historien som trekker publikum. Fenomener kom i form av andre del i Twilight-serien og nullbudsjettsfilmen Paranormal Activity, mens Michael Jackson-fansen gledet seg over This is it. Atter andre fans registrerte skuffet at enda en gang hadde Hollywood greide å ødelegge for seg selv med en overraskende kjip Terminator-film. Som i årene før kom allikevel den aller mest interessante delen av amerikansk produksjon i det mindre budsjetterte segmentet – The Hurt Locker, A Single Man, 500 Days of Summer, A Serious Man, Up in the Air ble alle filmer som på slutten av året står igjen som veldig gode minner fra et ellers sjeldent mangfoldig amerikansk filmår.

I den litt mindre publikumsorienterte delen av filmbassenget her i Europa viste etterhvert veletablerte filmkunstnere som Lars von Trier og Michael Haneke at de per i dag er de største, trass i at førstnevntes Antichrist vel må kunne kalles årets mest forhatte film. Vi her i Montages elsket den riktignok, og kanskje ble mottakelsen av filmen årets store irritasjon for oss. Det hvite båndet sementerte på sin side Haneke som den store, europeiske auteuren av i dag, med en film som ikke bare har vist kunstfilmens potensiale som publikumsattraksjon, men også at det fortsatt finnes mye upløyd filmlandskap der ute. Jacques Audiards Profeten fortjener meget mulig tredjeplassen om man skal kåre årets store europeiske filmverk, men sålangt har ingen av oss her på Montages sett den. Ellers fikk Lone Scherfig sitt virkelig internasjonale gjennombrudd med kritikerfavoritten An Education, Claire Denis viste at hun er blant Europas mest spennende regissører med White Material og Steve McQueen sjokkerte med sin stramme og brutale regidebut Hunger.

Men kanskje var det i Asia de mest interessante titlene ble fremdyrket. Bong Joon-hos Mother og Park Chan-wooks Thirst figurerer høyt på våre lister, mens Hirokazu Kore-eda har begeistret oss med Air Doll og Still Walking, for ikke å glemme Hayao Miyazakis Ponyo på klippen ved havet. Vi har enda ikke fått med oss titler som Chuan Lus City of Life and Death eller Felix Chong & Alan Maks Overheard, men forventningene er store!

Her oppe i nord gledet vi oss på starten av året over suksess med Nord på Berlinalen, men ettersom 2009 skred frem ble det raskt klart at dette ikke skulle bli noe spesielt godt norsk filmår. Der svenskene befestet sin posisjon som kanskje Europas mest interessante filmnasjon via titler som De ufrivillige, Man tenker sitt og Menn som hater kvinner, var norsk film på sitt beste vellaget og lite mer. Kanskje ble 2009 året da konformiteten i det norske uttrykket endelig nådde sitt ubehagelige klimaks, med forsøksvis kunstnerisk ambisiøse filmer som Upperdog og Engelen, som allikevel mest av alt fremstod som svake og feige sammenlignet med kreativiteten vårt naboland leverte. Publikumsbesøket så også ut til å gå rett vest, men ble på tampen reddet via titler som Knerten og Jul i Blåfjell. «Reddet» er i så måte utelukkende relatert til billettsalget, for spesielt interessante var ikke filmene. Snarere fremstod de som kyniske melkekuer med Blånisse-milkshake hos McDonald’s og overdimensjonerte Knerten-statuer som fikk oss Vestly-fans til å grøsse.

Les også:

Her er Montages-stabens topp 10 favorittfilmer for 2009, hentet fra festivalvisninger, vanlig kino, førpremierer og på dvd. Klikk deg direkte til hver enkelt skribent, eller bla deg igjennom alt sammen. Og ikke nøl med å legge igjen din topp 10 i kommentarfeltet under!