Etter noen år med topplister har jeg forstått at førsteplassen alltid går til filmopplevelsen som mer enn noen annen finner en særegen plass i min emosjonelle hukommelse. Charlie Kaufmans Synecdoche, New York traff meg på så mange plan en film kan gjøre; i hjertet, i hjernen, i leveren og hvor enn det er at sorgmunterheten sitter. Fortellingen om en kunstner som forsøker å skape sitt livsverk, men som aldri får levd sitt liv, er en gåtefull fantasi om svarene vi alle søker gjennom et liv vi vet at skal ende med vår egen død. Store spørsmål, men jeg liker dem best store. Et av årets sørgeligste og vakreste filmbilder er det fiolette roseblad som løsner fra en tatovering når en karakter går ut av tiden. Denne historien kunne aldri vært noe annet enn en film, og jeg tror den vil leve evig.
Dette briljante tyske relasjonsdramaet var (dessverre) filmen fremfor noen i år som fortalte meg noe essensielt – om meg selv. (Det tok timesvis å snakke filmen ut av kroppen igjen.) Maren Ade regisserer sitt eget knivskarpe manus med bergmansk balanse mellom kynisme og varme, og paret i slutten av 20-årene som først ser hverandre (og mister hverandre) i møte med «de andre» er skremmende autentisk gjengitt. Alle andre kommer på norske kinoer i slutten av januar 2010, og er den perfekte film å se med en kjæreste du skal dumpe.
Årets ubestridt mest fysiske filmopplevelse, der grusomhet, heltemodighet, undertrykkelse og idealisme skildres i et nord-irsk fengsel hvor hovedpersonen Bobby Sands går til kompromissløs sultestreik mot brutale engelskmenn. Det er den mest rystende filmen jeg så i 2009, og etterlater en vond påminnelse om at mennesker er (og fortsette å være) grusomme mot hverandre.
Oppleves som kulminasjonen av Michael Hanekes massive filmografi; et komplett, omsluttende filmverk om fremvekst av ondskap. (Og mye mer.) Alle bilder, ansikter, lysglimt og klipp er like viktige for helheten – og alt siver over i hverandre, slik at fortellingens ubehag kan bre seg i oss som en forstyrrende innsikt. Uhyggelig god film som vil studeres og analyseres inn i evigheten.
Et dypt forstyrrende kunstverk som er umulig å elske, umulig å avvise. Von Triers styggvakre marerittvisjon tvang meg ut av likegyldighet uansett hvor hardt jeg underbevisst strittet i mot. Jeg så den kun én gang, men den er kanskje enda klarere i mitt minne nå enn samme kveld jeg så den. Sannheten er at jeg ennå ikke vet hva slags filmopplevelse dette egentlig var. Er.
Min topplistes korteste film, og enkleste fortelling. Men ingen annen film ga meg så stor empati for en menneskeskjebne som denne, og regissør Kelly Reichardt gjør det med stillferdige og presise virkemidler. Et nydelig (og sørgelig) eksempel på at noe av det viktigste filmskapere kan gjøre er å hjelpe oss å se de usynlige menneskene vi lever sammen med.
Jeg har plassert Avatar og District 9 sammen på syvendeplass, ganske enkelt fordi filmene har noe viktig til felles. I vidt forskjellige filmunivers fortelles to versjoner av samme historie; politiske eventyr som skildrer tiden vi lever i gjennom allegoriske sci-fi-fabler. Begge regissørene har med stor visuell originalitet og ekstravaganse gitt meg årets største kinoopplevelser. Cameron og Blomkamp har tatt science fiction et langt steg videre, og jeg tror filmåret 2009 vil ha et særlig avtrykk fra disse to filmene.
Denne vakre, vakre filmen er et emosjonelt karakterportrett fra en dag i livet til hovedpersonen George, oppslukende tolket Colin Firth og perfekt regissert av moteskaper Tom Ford. Gjennom et modig og kresent filmspråk bretter debutregissøren ut sin histories dybde og emosjonelle kraft med en tålmodighet og vigør som etterlot meg stum og full av beundring ved filmens slutt.
En lystig musikal om kjærlighetssorg vevet sammen i tre forskjellige fortellerplan, og den mest kreative, rørende og engasjerende animasjonsfilmen jeg så i 2009. Takket være regissør Nina Paleys distribusjonsstrategi er filmen åpent tilgjengelig for alle. Anbefales varmt!
Årets mest skamløst underholdende action-film. Da jeg forlot kinoen etter å ha sett denne, tenkte jeg: «Det er jo sånne filmer jeg egentlig liker!». Verden ville vært et kjedeligere sted uten Hollywood.
De som nesten nådde opp:
11. Inglourious Basterds
12. The Hurt Locker
13. Thirst
14. A Serious Man
15. Burma VJ
16. Mother
17. Public Enemies
18. Sin Nombre
19. Revolutionary Road
20. The Wrestler
21. Rachel Getting Married
22. Harry Potter og Halvblodsprinsen