Vi går gjennom undersøkelsessekvensen bilde for bilde, filmens mest imponerende del, en kontrollert kakofoni av bilder og lyd, framført med kontemplativ intensitet.

BIFF 2017: Kornél Mundruczós Jupiters måne spriker i mange retninger, fra virtuos, religiøs sci-fi-parabel til superheltaction i arthouse-innpakning, men er alltid en visuell fest.

Ingen fransk nybølgefilm er mer florlett og springende enn François Truffauts Jules et Jim. [5]

«Call Me by Your Name er sjeldent nyansert og mangetydig, samtidig som Luca Guadagnino bevarer både de sterke affektene fra I Am Love (2009) og de presise kulturelle observasjonene fra A Bigger Splash (2015).» [3]

Montages had a brief chat with film composer extraordinaire Danny Elfman as he was honoured during the 2017 edition of Hollywood In Vienna at the end of September.

Mer enn en sosiologisk øvelse i avstand og kulde, er Michael Hanekes siste film Happy End en mesterlig oppvisning i å tenke form som innhold.  [1]

Vi fortsetter dypdykket ned i Thelma, ved å se på Joachim Triers mange elegante visuelle løsninger, ekko og speilinger, og vi gjenopptar tråden fra vår Analysen-artikkel når det gjelder motiver og helhet.

Skuespiller Anna Paquin (The Piano, Margaret) har en påfallende evne til å gjøre store ting ut av små karakterer. [1]

Hva bør du prioritere under Oslo/Fusion internasjonale filmfestival? Vi har studert årets program.

Vi tar et billedmessig streiftog gjennom Joachim Triers langfilmer, og finner koblinger til kinoaktuelle Thelma.

Venezia 2017: Hovedpersonens (Kirsten Dunst) subjektive reisen inn i psykedeliske stoffer ligner en lang og ekstravagant parfymereklame i Mulleavy-søstrenes regidebut Woodshock.