«Dragevokterens jul skusler også bort sjansen til å bruke dragen som en allegori. Å gi mer plass og dybde til dragen, både som rollefigur og symbol, kunne ha beriket filmens temaer.»

Mel Gibson og Danny Glover spilte politietterforskerne Riggs og Murtaugh i de fire Dødelig våpen-filmene (1987-1998), alle regissert av Richard Donner. Da sistnevnte gikk bort i sommer, 91 år gammel, […]

Det finnes utallige eksempler på filmer om mannlig vennskap, mens filmer om venninner er et noe sjeldnere fenomen. Så her deler vi noen av våre favoritter blant vennskapsskildringer på film med kvinner i fokus.

I denne episoden av Filmfrelst diskuterer vi Julia Ducournaus kontroversielle Gullpalme-vinner Titane, som nå er aktuell på norske kinoer – et uregjerlig verk få er helt enige om, heller ikke vi. [7]

Åpningssekvensen i West Side Story (1961) står som en av de mest perfekte og briljant utførte introduksjoner av et filmunivers. Vi ser i denne saken nærmere på scenen, bilde for bilde.

«Men hvem skal se på moren og barnet som lever i henne? Noen må jo gjøre det, hun kan ikke være alene der inne i den fastfrosne tiden, i kroppen, det hjelper ingen. Men jeg kunne ønske at det ikke var barnet hennes som var fergemannen.»

I denne utgaven av spalten Omakase har vi satt sammen et smykkeskrin av eksistensielle heistfilmer – der rollefigurene bærer med seg skjebnetunge livshistorier, ofte preget av desperasjon, isolasjon, utenforskap, avhengighet og ensomhet.

«Bildene, lydene, følelsene i Verdens verste menneske sitter i hode og kropp, og blir med meg videre, ikke bare som en favoritt blant Joachim Triers filmer, men som en favorittfilm.» [8]

Wes Andersons umiskjennelige stil er dypt og inderlig umoderne. Så hvorfor vekker den likevel resonans i det aktuelle motebildet?