Den nederlandske auteuren Paul Verhoeven returnerer til USA med den erotiske thrilleren Young Sinner.

Etter at undervurderte Hollow Man (2000) ble en flopp, avsluttet Paul Verhoeven sitt amerikanske eventyr, og laget sin første film i hjemlandet siden åttitallet, mesterlige Zwartboek (2006). Så gikk det mange år før Verhoeven gjorde et oppsiktsvekkende comeback med Elle (2016), hans mest kritikerroste og prisbelønnede film til dags dato. I år deltok han i Cannes’ hovedkonkurranse med «den erotiske nonne-thrilleren» Benedetta, som høstet gode anmeldelser (blant annet på Montages) og er klar for norske kinoer neste år (via distributøren Another World Entertainment).

Man skulle kanskje tro at dette ble 83-åringens siste film, eller at han nå ville fokusere på mindre ambisiøse og krevende prosjekter i fremtiden, men mot alle odds har Verhoeven valgt å anvende medvinden etter sine europeiske kritikerfavoritter til å returnere til USA. Det er tross alt der han har laget sine populærkulturelt største og mest innflytelsesrike filmer, som RoboCop, Showgirls, Starship Troopers og ikke minst Basic Instinct.

Den nye filmen har fått tittelen Young Sinner, varsler magasinet MovieMaker, og på manussiden vil Verhoeven gjenforenes med sin tidligere makker Edward Neumeier, som står bak nevnte RoboCop og Starship Troopers.

Young Sinner… Bare tittelen peker i retning videohylla under den erotiske thrillerens storhetsdager på åtti- og nittitallet, og ganske riktig er det snakk om nettopp en erotisk thriller, i samme gate som Basic Instinct (1992). I sitt intervju med MovieMaker forteller Neumeier:

«Our heroine, a young staffer who works for a powerful Senator, is drawn into a web of international intrigue and danger, and of course, there is also a little sex. (…) We have been consulting with a former intelligence officer, Ron Marks, who is trying to keep us real about Capitol Hill and the spy business, but satire always seems to emerge when Paul and I work together, so I expect our new adventure will have a light tone».

«A light tone» er nok her å forstå som et satirisk tilsnitt. Young Sinner høres med andre ord ut som selve definisjonen på en Verhoeven-film, så vi krysser armer og bein for at dette faktisk blir noe av.