Montages logo Montages logo
  • Analysen
  • Topplister
  • Flashback
  • Filmfrelst
  • Bloggene
  • Coup de Cœur
  • Mer Mer
Natalie Portman og Jacob Tremblay som mor og sønn i «The Death and Life of John F. Donovan».

Filmfrelst

Filmfrelst #369: Xavier Dolans The Death and Life of John F. Donovan

Vi har omsider sett Xavier Dolans The Death and Life of John F. Donovan, og i denne podkastepisoden diskuterer vi vår opplevelse av Dolans første engelskspråklige verk, og hvordan denne filmen plasserer seg i regissørens oeuvre.

Kortklipt

Åpningsfilmen på TIFF 2020 blir One Day in the Life of Noah Piugattuk

Paul Thomas Anderson returnerer til California med periodefilm satt til 70-tallet

Første trailer til Benh Zeitlins etterlengtede andrefilm Wendy, fotografert av Sturla Brandth Grøvlen

Straks klare for filmfestival på Elverum: «Monos» og «Mr. Jones».

Årets program for festivalen Movies on War vitner om knallsterk utgave

Analysen - Norsk film. Kjøp bøkene! (annonse) Analysen - Norsk film. Kjæp bøkene! (annonse)

Filmfrelst

Filmfrelst #354: Noah Baumbachs Marriage Story

I denne andre episoden diskuterer vi Noah Baumbachs Marriage Story, med Adam Driver og Scarlett Johansson i hovedrollene. [4]

Omtale

Mati Diops debutfilm Atlantique er en feberdrøm

Atlantique er en suggererende og uhyggelig feberdrøm som blir sittende i kroppen som en svak verking.

Kinoaktuelle filmer

terminator-dark-fate

Terminator: Dark Fate2019

Hør podkasten
once-upon-a-time-in-hollywood

Once Upon a Time in… Hollywood2019

Hør podkasten
echo

Echo2019

Les omtalen
judy

Judy2019

Les omtalen

Omtale

Filmatiske forundringspakker: Echo

Islandske Rúnar Rúnarsson overrasker og utfordrer publikum med sin nye hybridfilm Echo, som nå i desember er aktuell på et lite utvalg norske kinoer og hos de digitale Cinematekene rundt om i landet.

Analysen

Håp (2019)

«Med så store motsetninger og emosjonelle svingninger kan melodramaet og overspillet være farlig lett å ty til, men i Maria Sødahls Håp balanseres alt på en perfekt måte – i manus, regi og ikke minst skuespill.»

Analysen

Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul (2019)

Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul er en visuelt slående, men overfladisk historie om kollektiv glemsel. Selv Prøysens «Musevisa» har større potensial som langfilm enn denne historien.

Topp 5: Beste Gary Oldman-roller

Dracula i Francis Ford Coppolas Bram Stoker’s Dracula (1992) er en av Gary Oldmans mange minneverdige rolleprestasjoner. Vi har plukket ut fem favoritter fra skuespillerens rikholdige filmografi. [5]

Kortklipt

Vinnerne av Nordisk råds filmpris 2019, for filmen «Dronningen»: manusforfatter Maren Louise Käehne og regissør/manusforfatter May el-Toukhy i midten, flankert av produsentene Caroline Blanco og René Ezra. (Foto: Magnus Froderberg, Nordisk råd, Creative Commons (CC BY-NC-SA 4.0))

Nordisk filmpris 2019 til den danske filmen Dronningen

Rey i «Star Wars: The Rise of Skywalker».

To nye trailere fra Star Wars-universet – en saga tar slutt (og en ny begynner)

Gotham-nominerte filmer, fra venstre: Noah Baumbachs «Marriage Story» og Lulu Wangs «The Farewell».

Oscar-sesongen 2020 er i gang – her er de nominerte til årets Gotham Awards

Filmklubbforbundet arrangerer seminaret «Apokalypse – nå igjen!»

Filmfrelst

Filmfrelst #368: Terminator: Dark Fate

They’re back! I kinoaktuelle Terminator: Dark Fate vender vi (og selveste Linda Hamilton i rollen som Sarah Connor) tilbake til filmuniverset James Cameron etablerte med den første Terminator-filmen i 1984. [2]

Filmfrelst

Filmfrelst #342: Ken Loachs Sorry We Missed You

Ken Loachs nye sosialrealistiske drama, Sorry We Missed You, er aktuell på norske kinoer, og i denne podkastsamtalen snakker vi om filmen og hvorfor vi blir så grepet av Loachs skillingsviser.

Omtale

Godt nyttår, Chile er en nasjonal coming-of-age-historie

Film fra sør 2019: Summen av alle overgangsmotivene i Godt nyttår, Chile danner et mikrokosmos av kolliderende tradisjoner, konstruksjoner og personer. Dette er en personlig og samtidig nasjonal coming-of-age-historie.

Analysen

De dødes tjern (2019)

«Det mest gripende med Nini Bull Robsahms De dødes tjern er dvelingen ved tjernet, de lange kamerakjøringene gjennom det gamle huset, hintene om et skyggeland – et speilbilde av de levendes verden.» [2]

Yasujirô Ozus Early Spring: Tomhetens diskrete sjarm

Yasujirô Ozus Early Spring er et tilsynelatende enkelt melodrama, men hvor tomhet og tilværelsens uutholdelige letthet lusker i kulissene.

Fra venstre: Demian Hernández i «Godt nyttår, Chile» og Dominga Sotomayor Castillo, fra møtet med publikum i Oslo under Film fra sør 2019. (Foto: Arthaus / Ingvild Vaale Arnesen, Film fra sør)

Filmfrelst

Filmfrelst #367: En samtale med regissør Dominga Sotomayor Castillo (Godt nyttår, Chile)

Film fra sør 2019: Den chilenske regissøren Dominga Sotomayor Castillo besøkte årets Film fra sør-festival, og i denne podkastepisoden snakker vi med henne om hennes tre filmer, og den akutte politiske situasjonen i hjemlandet.

Kortklipt

Cinema Extraordinaire-vinner «La Llorona».

Disse filmene tok hjem de gjeveste prisene på BIFF 2019

Tor Fosse tar imot fortjent hyllest i Schøtstuene i Bergen.

BIFF-direktør Tor Fosse har vunnet Filmklubbprisen

Ny trailer for Martin Scorseses etterlengtede The Irishman


Pictured: M. Night Shyamalan as the character Ray Reddy. SIGNS is written and directed by M. Night Shyamalan and stars Mel Gibson and Joaquin Phoenix. Permission is hereby granted to newspapers and magazines to reproduce this picture on the condition it is used with direct publicity for the movie in which it appears and that it is accompanied by “©Touchstone Pictures. All rights reserved.” All other uses require prior written consent of Touchstone Pictures. Distributed by Buena Vista International.

Regissør M. Night Shyamalan varsler at to nye filmprosjekter er på vei [1]

Omtale

Virtuos innfallsestetikk og noir-poesi i Diao Yi’nans The Wild Goose Lake

Film fra sør 2019: Den kinesiske thrilleren The Wild Goose Lake er gjennomvåt av virtuos noir-poesi, og har en nesten umettelig appetitt for filmspråklig utforskning.

Filmene i Park Chan-wooks hevntrilogi: «Sympathy for Mr. Vengeance» (2002), «Oldboy» (2003) og «Lady Vengeance» (2005).

Filmfrelst

Filmfrelst #366: Park Chan-wooks hevntrilogi

Film fra sør 2019: I denne podkastepisoden snakker vi om den sørkoreanske mesterregissøren Park Chan-wooks hevntrilogi – Sympathy for Mr. Vengeance (2002), Oldboy (2003) og Lady Vengeance (2005). [2]

Analysen

Disco (2019)

«Det er ingen manko på eufori i menighetene vi får stifte bekjentskap med i Disco, men for hovedpersonen Mirjam blir entusiasmen til selvdestruktiv vrede på et dansegulv som trekker henne ned mot et disco inferno.»

Fra venstre: «Oldboy» og Park Chan-wook, som møtte publikum i Oslo under Film fra sør 2019. (Foto: Ingvild Vaale Arnesen, Film fra sør)

Filmfrelst

Filmfrelst #365: En samtale med mesterregissør Park Chan-wook (Oldboy, Kammerpiken)

Film fra sør 2019: Den sørkoreanske mesterregissøren Park Chan-wook har vært hedersgjest under årets Film fra sør-festival, og i denne podkastepisoden deler vi samtalen mellom ham og Montages, fra scenen på Cinemateket i Oslo.

Omtale

Presens-apokalypse i Alejandro Landes’ Monos

Film fra sør 2019: Festivalsnakkisen Monos lover veldig mye gjennom sin glimrende førsteakt, men mister noe av sin nedslagskraft når den ikke helt klarer å bestemme seg for hvilken virkning den vil ha på publikum.

Fra fra sør-anbefalinger, fra venstre: «House of Hummingbird», «Monos» og «The Cordillera of Dreams».

Vår guide til Film fra sør 2019: Fem filmer du må se

Film fra sør 2019: Den 29. utgaven av hovedstadens største filmfestival er nå endelig i gang, og tradisjonen tro løfter vi i Montages-redaksjonen frem fem anbefalinger fra programmet.

Se flere artikler →

Diskusjon

  • Anders Aandahl til Asif Kapadias Diego Maradona: Om guder og mennesker: Jeg likte nok Amy og Senna bedre. De var rett og slett mer interessante...
  • Mads Kristensen til Lars von Trier vurderer å følge i David Lynchs fotspor med en ny sesong av tv-serien Riget: Hvor blir det av "Riget" på blu-ray? Zentropa slapp jo denne videoen av en ny...
  • Svenn Jakobsen til Topp 5: Beste Gary Oldman-roller: Drexel, True Romance. End of discussion. ;-)

Anbefalte Blogger

Ord om Criterion

Tess

Tess (Criterion nr. 697) (Blu-ray) Storbritannia –...

Ekkelt


Det var en sånn type kveld.

Ikke helt høst og ikke helt vinter. Den mørkeste tia på året. Regnet hølja ned og raserte både sveis (i den grad jeg har noen) og sminke.

Heldigvis kunne jeg la skur være skur, vælve inn døra hjemme og grave fram en finurlig liten perle, som jeg har lært meg og bli glad i.

Filmen Curtains eller Døden teller til sju som den så sjarmerende heter på norsk hviler i kategorien "Sure dont make em like this anymore".

Jeg vil sammenligne med filmer som  Tourist trap, Silent night deadly night, The Initiation, Happy birthday to me osv. Snodige filmer, med moderat budsjett, hvor filmene ofte kan inneholde latterlige scener som egentlig skal være skumle, bytting av skuespillere midt i filmen, unødvendige scener som var for dyre til å kuttes og en kunstnerisk frihet man bare må beundre.

Med respektable 3,7 mill dollar i budsjett og relativt kjente fjes som Samantha Eggar (The Brood) og John Vernon (Dirty Harry) gyver vi løs på dette innadvendte kunststykket som Curtains faktisk er.



Litt om handlingen: 

En regissør ved navn Stryker samler inn 6 kvinnelige skuespillere til en audition i sitt eget avsidesliggende hus. Mystiske ting begynner å skje og kvinnene må ikke bare gjennom utradisjonelle og provoserende auditions, men også bli jaktet på av en gal morder.



Det skal sies at jeg kan anbefale et par virkelig gode filmer, (for jeg ser sånt også !) men ofte kan jeg få mer glede av å vise disse rare slasherne og mystery filmene fra 70-80 tallet til mine (stakkars) venner. Det er underholdene på en sånn geleshots måte. På ingen måte nødvendig, men gøy å se hva som skjer.

Mange filmakademikere vil nok si at Curtains er fullstendig inkompetent, men den har en merkelig verdi hos meg.

Med sitt supercheezy, men likevel skreddersydde cover lover filmen ”The ultimate nightmare” og alle hjerter gleder seg.

Jeg liker merkelig nok å nyte Curtains i VHS kvalitet. Det gjør opplevelsen litt mer ”rustique”.

Filmen starter med å introdusere oss for den ene skuespilleren Samantha, som faktisk går så langt for denne regissøren og hans ettertraktede rolle (gærningen Adra), at hun gjør et stunt for å bli lagt inn på sinnsykhus for å gjøre research. kjenne den ekte galskapen på kroppen. Observere og ”lære”



Hun og reggisøren arrangerer sammen å få lagt henne inn og han lover å hente henne ut når rollen er klar.

Ting går ikke helt som planlagt og det viser seg at regissøren har begynt audition for Audra uten henne, mens hun er sperret inne.



Hun blir naturlig nok rasende.

Filmens andre akt begynner når Samantha rømmer fra Asylet og oppsøker huset med auditionen. Regissøren virker brydd. Han vil ikke ha henne der. Han behandler henne som et utgått fillete joggesko, som har gjort nytta si og nå helst burde ligge i containeren. Hos Samantha virker dette på samme måte som bensin på bål. Hun akter å overbevise alle og spesielt Stryker om at han tar feil.

Jentene begynner internt og konkurrere om rollen med hver sin taktikk og spenningen bygger seg opp i huset.

Spillet er i gang og stemningen er mildt sagt anspent.

Som om det ikke er dramatisk nok med sju kvinnelige skuespillere under ett tak, som alle vil ha den samme rollen, lurer det også noe i kulissene. Et forferdelig vesen, en absurd skikkelse som vil drepe alle sammen i tur og orden.



 Isnt acting fun?

Rare og skremmende ting skjer med skuespillerne. En gal person med en grusom maske viser seg stadig oftere og blir mer voldsom. Det beste jeg kan beskrive masken som er hvis Predatoren hadde møtt Leatherface, som også er i slekt med Slipknot og har dreads..(!)

Et annet element i filmen er en dukke som dukker (heh..) opp i tide og utide.

Den ser underlig ut.



Sur og trassig i ansiktet og med hender som krommer seg som klør. Hver gang denne dukka er med i en scene og gjerne rundt skuespillerne er det bad news og stort sett alltid noen som dør.

Vi se den første gang hjemme hos en av skuespillerne. Som for øvrig også er en lang merkelig scene, der hun blir overfalt og voldtatt i sin egen seng, men som viser seg å bare være kjæresten hennes som vil spice opp sexlivet. Assa hvem faan tar på seg rouche før de legger seg uansett?



Filmens mest absurde så vel som spektakulære scene er filmens ekleste og min favoritt;

Den ene skuespilleren øver seg på et skøyteløp inne i skogens tjern. Rustet med dobbel kasettspiller og duskelue svinser hun rundt på isen til musikk og aner fred og ingen fare. Musikken blir brått skrudd av og hun ser med skrekk noen hender stikker opp av snøen, noen virker å være begravd der.

Kameraet viser i neste øyeblikk en svart skikkelsen som står i skogkanten og lurer. Det er personen med masken igjen,- men denne gangen ser vi den i dagslys.

Første gang jeg så denne skøytescenen var jeg totalt uforbredt. Jeg kan fortelle deg at det er både ganske skrekkelig og fullstendig komisk å se denne underlige skikkelsen skøyte seg framover i sakte film mot skuespilleren og på veien dra opp en sigd.



Scenen fortsetter sitt seige tempo og det gjør alt mye mer intenst. Skuespilleren virker å handle i sirup, når hun først reagerer og prøver å flykte. Først det vettskremte utrykket når hun ser morderen komme. Så sjokk og vantro i skjønn forening. Skikkelsen rekker å komme helt innpå. Sigden hogger løs.

Det er så merkelig alt sammen at det er verdt å ta en titt på Curtains bare på grunn av dette horrible kunstløpet.



Det kan være fristende å lure på om Curtains har noen skjulte budskaper. Hvis man absolutt skal lande på noe, så må det være at regissører er forferdelige mennesker. Punktum. Det og at man blir gal av være på sinnsykhus – total shocker.

Man kan også ta det enda lenger å drodle rundt om audition ikke er så langt unna sinnsykhus.



Filmen viser oss innledningsvis en institusjon med såkalte ekte gærninger, men selv om vi forflytter oss til et stor, fint, velmøblert mansion føler jeg etterhvert at det ligner mer og mer på et galehus med psykotiske kvinnfolk med høyt hår.

Jeg tror filmer som Curtains har hatt noen impulser på settet, som gjør filmen tidvis smått usammenhengende, men likevel uten disse krumspringene hadde det ikke vært like fantastisk å se den.



Og auditions er en forferdelig ting som bare ytterst få mennesker burde utsette seg for.

Jeg søkte en gang i tiden på skuespillerlinja på NISS og skulle på en audition som varte en hel dag sammen m 10 andre (ikke så ulikt filmen)

Jeg husker jeg gikk inn,- og endel timer senere sto jeg utpå gata igjen med dirrende hender og rødflammete kinn, ute av stand til å huske hva som faktisk hadde skjedd der inne.

Klarte jeg i det hele tatt å prestere?

Lukta sur svette og adrenalin hang i lufta.

Poenget er at jeg trodde jeg var en av de bedre. Siden jeg var så totalt utmattet når jeg kom ut, trodde jeg virkelig at jeg hadde utrettet enestående prestasjoner formidlet noe spesielt.

Gitt alt.

Jeg var til og med så dum å fortelle alle venner familie og jobben om alt dette. Det blei desto flauere når telefonen med det korte knusende beskjeden kom. En beskjed som bare besto av en iskald uforklarlig setning;

”Du er ikke med.”

Sånt kan man faktisk bli gal av.



Uansett kan man ha det mye moro med Curtains. Selv om slutten kan føles litt som å hive ut juletreet på lille julaften, klarer filmen å overraske (på godt og vondt)når du minst aner.



Den tåler også tidens betente tann, siden verken sinnssykdom, prestasjonsangst eller kvinnfolkhysteri noensinne blir uaktuelt.

AAAND action!

Tentakler for EKKELhet 4 (og en halv) av 8

 og en halv

Curtains (1983)

Det var en sånn type kveld. Ikke helt høst og ikke helt...

Filmjunkiene

#50 10 års jubileum

Det har gått 10 år siden vi startet Filmjunkiene og dette...

Følg Montages

@montages på Twitter

Populære saker

Analysen

Snekker Andersen og Julenissen (2016)

Analysen

Norske byggeklosser (2018)

Analysen

Adjø Montebello (2017)

Analysen

Victoria (2013) [7]

Topplister

Årets beste filmer – topplister for 2018 [23]

Omtale

For store rubinsko: biografifilm-syndromet i Judy

Annonser

  • Montages
    Montages AS
    Narums Vei 3
    3430 Spikkestad
    post@montages.no
    • Om Montages
    • Våre medarbeidere
  • Seksjoner

    • Forsiden
    • Analysen
    • Topplister
    • Flashback
    • Filmfrelst
    • Bloggene
    • Coup de Cœur
    • Om Montages
  • Nyhetsbrev

    Montages sender jevnlig ut nyhetsbrev med de siste sakene og godbiter fra sidene våre. Meld deg på:

    RSS iconVi har også RSS-feed

  • Montages-appen

    Last ned fra App Store
Montages på Facebook @montages på Twitter Montages på Google+ mtages på YouTube ©2019 Montages.no Ansvarlige redaktører: 
Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen
Personvern og cookies