Denne uken vises Derek Jarmans egenrådige kunstnerportrett Caravaggio (1986) hos de digitale Cinematekene. Vi benytter anledningen til å invitere på vernissasje med kanapeer og champagne – med en meny av filmer om malere.

«Generasjon Utøya formidler at terrorisme er politikk. Takket være eminent håndverk og respekt for de involverte formidler filmskaperne fortellingen om 22. juli og å leve et politisk liv videre, på en måte som er både berørende og usentimental.»

I Parasitt er varefetisjismens blendverk totalt: de speilglatte overflatene, den sømløse fortellingen og de kostelige spøkene. Etter endt visning kan man spørre seg om man også følte på et visst ubehag over å ha blitt utsatt for dens dobbeltsidige forhekselse. [2]

I anledning Cinematekenes visninger av Roman Polanskis mesterverk Chinatown (1974), presenterer vi en kåring av Faye Dunaways fem beste roller.

«Henrik Martin Dahlsbakken romsterer i skrekkfilmens kostymelager og motivarkiv, og prøver i Prosjekt Z å blande genrer i en vill og gal lek med filmmediet, men det blir rett og slett verken skremmende eller morsomt nok.» [1]

I anledning de digitale Cinematekenes visninger av Masaki Kobayashis Hara-Kiri (1962), returnerer vi til samtalen i denne podkastepisoden fra den alternative Cannes-festivalen i 2020 der vi blant annet diskuterte denne japanske klassikeren.

Oscar-utdelingen 2021 står i fokus i denne tradisjonsrike episoden av Filmfrelst, der vi som vanlig like før showet går gjennom alle de nominerte filmene, og kommer med våre tips til både hvem vi tror og håper at vinner.

«Jeg får en følelse av å duppe midt i en ursuppe hvor det fortsatt putrer håpefullt. Klart vi vet at alt skal gå til helvete før eller senere! Det skal det jo! Men følelsen av håp har kanskje en verdi i seg selv underveis selv om det ikke nytter?»

«Elleville Elfrid forsøker å gi et bredere perspektiv på noen av de første konfliktene som man kan oppleve som barn, og understreker viktigheten av å respektere andres følelser og holdninger.»

I denne utgaven av spalten Omakase har vi satt sammen en ung fransk meny, bestående av et utvalg filmer fra fem av de fremste nye franske filmskaperne på 2010-tallet – som alle har introdusert seg med glimrende debutfilmer.

Regissør, manusforfatter og skuespiller Maïwenn (Polisse) er en av Montages' franske favorittauteurer, og nå er hun endelig tilbake, med familiedramaet DNA («ADN»).