Berlinalen 2019: I denne festivalepisoden fra Berlin diskuterer vi Hans Petter Molands Ut og stjæle hester, samt et par andre norske prosjekter som vises i Berlin.
Det er mange år siden Carlos Reygadas laget sin forrige film, den dypt personlige Post Tenebras Lux (2012). Med Nuestro tiempo («Our Time») vender han tilbake – til seg selv, sin familie og huset der de bor.
Berlinalen 2019: I denne første festivalepisoden fra årets Berlinale diskuterer vi Adam McKays Oscar-nominerte komedie Vice og Agnieszka Hollands mellomkrigstidsdrama Mr. Jones. [2]
Vi har besøkt Hong Kong, og i denne spesialepisoden forteller redaktørene om sine observasjoner og opplevelser i byen, som på 80- og 90-tallet var sentrum for en av de mest dynamiske og innflytelsesrike filmkulturene i verden. [3]
«Kameraet snurrer og sveiper seg høyt og lavt rundt danserne, og etter hvert som tempoet stiger, blir opplevelsen av kroppslig ubehag påtakende.»
«Joern Utkilens Vann over ild er et absurd skråblikk på vår virkelighet, iscenesatt i western-filmens kontrastfylte genreverden. Filmen oppleves som en kritikk av vår samtid, sett gjennom barnets lekne og naive blikk.»
Hvilke stumfilmer kan egentlig sies å være genuint underholdende for et moderne publikum? Buster Keatons Generalen er et lokomotiv som måker unna støvet mellom den moderne tilskuer og filmhistoriens arkiver. [2]
TIFF 2019: Til å være en film tilsynelatende prega av spreke fortellergrep og estetiske sprell, er Bart Laytons sannhistoriefarse om det såkalte «Transy Book Heist» sjokkerende kjedelig.
Hector Babencos prisbelønte brasilianske dokudrama Pixote (1981) er nå endelig tilgjengelig igjen for publikum, gjennom en nyrestaurert kopi som denne uken vises på de digitale Cinematekene i syv norske byer.
Filmåret 2018 er historie, og endelig er vår notorisk forsinkede, men grundige kåring av fjorårets beste filmer klar. [16]
«Menneskekroppen blir kunst idet den ødelegger eller ødelegges. Og fordi kunsten er større, sannere og viktigere enn vi er i stand til å fatte, er den verd å ofre menneskeliv for.»
TIFF 2019: «Traumene, de åpne sårene og smertene fra forferdelige erfaringer, er private og innadvendte. De er vanskelige å snakke om, artikulere og dele – og tilsvarende vanskelige å ta imot, leve seg inn i eller forstå.» [2]
I denne podkastepisoden snakker vi om den japanske animasjonsfilmen Maquia: When the Promised Flower Blooms (2018), som vises på de digitale cinematekene rundt om i landet.
An initial response to the narratively complex and structurally beautiful Glass, which concludes the diverse trilogy of the meditative mood piece Unbreakable and the character-oriented suspense film Split.
TIFF 2019: When Man Returns may not sweep you away like some movie-land fairground rollercoaster, but it will take you on the kind of slow, arduous journey that is the hallmark of the North.
TIFF 2019: Talentfulle Peter Strickland har mange gode idéer, men ingen av dem er i stand til å berge hans fjerde spillefilm.
TIFF 2019: I denne podkasten diskuterer vi Peter Jacksons innovative og gripende dokumentarfilm om første verdenskrig, They Shall Not Grow Old.
TIFF 2019: I denne festivalepisoden diskuterer vi Bo Burnhams oppsiktsvekkende regidebut, Eighth Grade.
TIFF 2019: Olivier Assayas fortsetter å undersøke forholdet mellom mennesker og objekter, det forgjengelige og det evige i komedien Non-Fiction.
