Montages logo Montages logo
  • Analysen
  • Omakase
  • Topplister
  • Filmfrelst
  • Coup de Cœur
  • Mer Mer
Tre nye norske spillefilmer står i fokus i denne episoden: «Gritt», «Ninjababy» og «HAN».

TIFF 2021

Filmfrelst #426: Nye norske spillefilmer på TIFF 2021 – Gritt, Ninjababy og HAN

TIFF 2021: I denne episoden diskuterer vi de tre nye norske spillefilmene som vises på filmfestivalen i Tromsø.

Kortklipt

«The Truffle Hunters» tok med seg hele to priser fra TIFF.

Dokumentaren The Truffle Hunters ble årets store TIFF-vinner

Regissør Guro Bruusgaard snakker med Montages om sin spillefilmdebut «HAN».

TIFF 2021 – Filmprat: En samtale med Guro Bruusgaard om HAN

Regissør Itonje Søimer Guttormsen snakker med Montages om sin spillefilmdebut «Gritt».

TIFF 2021 – Filmprat: En samtale med Itonje Søimer Guttormsen om Gritt

Se den fenomenale traileren til mesterverket Gritt [1]

Filmfrelst

Filmfrelst #425: David Lynchs Elefantmannen

David Lynch har nettopp fylt 75 år, og vi hyller mesteren ved å snakke om Cinematekene-aktuelle Elefantmannen.

Steve McQueens BBC-produserte antologiserie «Small Axe» består av fem filmer, her fra venstre: «Mangrove», «Lovers Rock» og «Red, White and Blue».

Eksklusivt: Steve McQueens femfilms-antologi Small Axe nærmer seg endelig norsk distributør

Frem til nå har det vært stille rundt hvordan vi i Norge skal få sett Steve McQueens kritikerroste antologi Small Axe, men nå kan Montages melde at ting endelig er på vei til å skje. [1]

Kinoaktuelle filmer

borat-subsequent-moviefilm

Borat Subsequent Moviefilm2020

Hør podkasten
oslo-kobenhavn

Oslo – København2020

Les omtalen
radiokameratane

Radiokameratane2020

Les omtalen
on-the-rocks

On the Rocks2020

Les omtalen
Fem anbefalte filmer under TIFF 2021.

TIFF 2021

Filmfrelst #424: TIFF 2021 – Fem filmer du bør se

TIFF 2021: Den 31. utgaven av verdens nordligste filmfestival blir et heldigitalt arrangement, og i denne podkasten anbefaler vi fem filmer fra programmet.

Omtale

Innerst i sjelen: Pixars Sjel er den definitive 2020-filmen

Med sin godt timede fortelling om meningen med livet, blir Disney Pixars Sjel («Soul») en elegi over – og en hard, kravstor klem rundt – 2020.

Analysen

Den største forbrytelsen (2020)

Den største forbrytelsen gir menneskene bak tallene navn og ansikter. Filmen er nærværende og viktig, samtidig som den hviler på konvensjoner for hvordan andre verdenskrig og Holocaust fremstilles.

Den norsk-kanadiske filmfotografen Benjamin Loeb er i ferd med å bli et verdensnavn. (Foto: Stig Indrebø.)

En samtale med Pieces of a Woman-fotograf Benjamin Loeb

Vi har intervjuet norsk-kanadiske Benjamin Loeb (Mandy), som har fotografert Netflix-aktuelle Pieces of a Woman.

Kortklipt

Den franske regissøren Charlène Favier snakker med Montages om sin nye film «Slalom».

TIFF 2021 – Filmprat: En samtale med Charlène Favier om Slalom

Regissør Yngvild Sve Flikke snakker med Montages om sin nye film «Ninjababy».

TIFF 2021 – Filmprat: En samtale med Yngvild Sve Flikke om Ninjababy

Vanessa Kirby i «The World to Come»

Her er den første traileren til Mona Fastvolds The World to Come

Gritt skal konkurrere om Dragon Award i Gøteborg

TIFF 2021

Tromsø internasjonale filmfestival 2021 blir heldigital

TIFF 2021: Med unntak av utekinoen på torget, vil årets utgave av Tromsø internasjonale filmfestival foregå digitalt.

«Chungking Express»

Topplister

Topp 5: Wong Kar-wai

Wong Kar-wais filmer nytes best som alkohol. Man varmer seg på dem, drikker dem i store slurker, lar rusen stige i takt med inntaket. [1]

Filmfrelst

Filmfrelst #413: Kornél Mundruczós Pieces of a Woman

I denne episoden diskuterer vi Kornél Mundruczós Netflix-aktuelle Pieces of a Woman.

Analysen

Kaptein Sabeltann og den magiske diamant (2019)

«Kaptein Sabeltann og den magiske diamant er ofte genuint flott å se på, men samtidig som den er teknisk ambisiøs og på mange måter visuelt slående, framstår den også som i overkant trygg.»

Filmfrelst

Filmfrelst #423: The Godfather, Coda: The Death of Michael Corleone

I denne episoden ser vi nærmere på Francis Ford Coppolas nyreviderte versjon av Gudfaren 3.

Alternative norske julefilmer, fra venstre: «Mongoland», «Når nettene blir lange» og «Himmelfall».

Filmfrelst

Filmfrelst #422: Alternative norske julefilmer

Etter et langt og mørkt år ha vi nå omsider gått inn i julen, og i denne podkastsamtalen retter vi fokuset mot alternative norske julefilmer som Mongoland, Når nettene blir lange og Himmelfall. God lytting, og god jul! [5]

Kortklipt

Se traileren til Malcolm & Marie, Sam Levinsons Netflix-film med Zendaya & John David Washington

Birgitte Larsen i rollen som tittelfiguren Gritt.

Itonje Søimer Guttormsens Gritt valgt ut til Rotterdam internasjonale filmfestival

Ernst-Hugo Järegård og Lars von Trier i «Riget».

Nå er det offisielt – dette blir Lars von Triers neste produksjon [1]

Neste års Berlinale blir digital festival [1]

Queen & Slim og lovers on the run – en lakmustest på tidsånden

«Lovers on the run»-filmer hyller lovløshet, fart og tilfeldigheter, og sprenger grenser og tabuer i kjærlighetens navn. [1]

Filmfrelst

Filmfrelst #421: Seriefrelst – The Mandalorian

I denne podkastepisoden står Star Wars-serien The Mandalorian i fokus – etter at den i høst har blitt vist som en føljetong over to sesonger på strømmetjenesten Disney+. God lytting!

Forfattere skriver filmkritikk

Kaospoesi: Tenet

I en film der «nåtiden» er et forræderisk begrep, opplever jeg de tre mest sentrale rollefigurene i Tenet som bilder på ulike «nåtider» flettet inn i hverandre, både implisitt og eksplisitt, i filmen som i vår egen verden. [4]

Omtale

Trent Reznor og Atticus Ross’ musikalske mot i Mank

På papiret er Mank et et stort skritt utenfor Reznor og Ross’ industrielle skittentøyskurv, men de fremviser en imponerende kontroll over klassiske idiomer, og en lekenhet vi aldri har hørt fra dem før.

Når de døde våkner: Om kostymene og tidskoloritten i Mank

Dårlig og middelmådig kostymering i periodefilm er gjerne et resultat av forspilte sjanser til å bruke bekledning som fortellende verktøy, ikke minst for å fastsette tid og sted, og på dette området er Mank suveren.

Omakase

Omakase #6: Filmer om manusforfattere

Manusforfatter Herman J. Mankiewicz er den sentrale ingrediensen i David Finchers Mank, og i den anledning byr vi på en supplerende meny fra filmhistoriens bardisk – der fortellinger om manusforfattere står i fokus.

Se flere artikler →

Diskusjon

  • Per-Ingvar Tomren til Filmfrelst #422: Alternative norske julefilmer: Tusen takk for at du har kjøpt filmen vår ("O'Hellige Jul!"), og jeg håper den...
  • Simen Kolstad Lindblad til Eksklusivt: Steve McQueens femfilms-antologi Small Axe nærmer seg endelig norsk distributør: Dette var spennende nyheter! Har håpet på norsk distribusjon av Small Axe siden...
  • Tonny Albrigtsen til Se den fenomenale traileren til mesterverket Gritt: Klarer ikke helt å se mesterverket i den traileren der. Filmen har åpenbart noe,...

Anbefalte Blogger

Ekkelt
  Jeg har alltid følt meg tiltrukket av forlatte, gjerne litt falleferdige tomme hus. Det er noe forlokkende og samtidig illevarslende med de blinde mørke vinduene, som man ellers er vant til er opplyst og gardinisert. (det ordet fant jeg på nå) Det kan noen ganger være som å se inn i en hemmelig forbudt verden, hvor vanlige regler ikke gjelder. Der inne kan hva som helst skje. Men ikke stirr for lenge (er det noen som sier) da kan det hende det stirrer tilbake. Vi har et sånt tomt hus på en turvei der jeg bor. Det er sperret av for den ene siden av huset har spjælet opp og ser ut som et gapende skrik mot de som går forbi. Strukturen er preget av dette og hele fasaden ser skeiv og forvridd ut. Som et hus som holder på å dø og har kramper, tenker jeg ofte. Av og til stopper jeg og glor, og fantaserer om hva slags film man kunne laget av dette. [caption id="attachment_5287" align="alignnone" width="275"] Losby, Lørenskog[/caption] I morgen er det premeiere på Andra sidan. En svensk grøsser som har nettopp skummelt hus som tema. Jeg fikk gleden av å sniktitte på grøsseriene. Å servere meg en flunkanes ny og skinnende hjemsøkt-hus-film, er omtrent som å gi godbit til bikkjer. Hadde jeg hatt hale så hadde jeg logra foråsidetsånn. Jøg hører mammas skringlende stemme, "Blir du aldri lei??" Jeg gjør ikke det. Andra sidan skal være inspirert av virkelige hendelser, hvilket pleier å være en god plattform for å styrke uhyggen. Jeg prøvde å finne ut hva som faktisk var de virkelige hendelsene, men hadde liten lykke med det. Jeg liker at filmen er skandinavisk, dvs jeg liker bedre og bedre å komme meg vekk fra Amerikanske grøssere. I hvert fall med dette temaet. Jeg vet ikke hvorfor, men det er akkurat som det blir skumlere når de prater enten Dansk, Tysk, Fransk eller tom bare Britisk. Noen som husker Besøkarna fra (1988) Hvor en familie flytter inn i et hus og snodige ting skjer. Tapeten vil ikke sitte på veggen og et rom på loftet rommer grusomme hemmeligheter. Mulig jeg tar feil, men jeg kan ikke huske at det har vært noen spøkelseshus- filmer fra Svergie som har skilt seg ut etter det? [caption id="attachment_5305" align="alignnone" width="185"] Besøkarna[/caption] Det var derfor ekstra pirrende å lese på "coveret" at; Andra sidan er en "fantastisk, læskig, æckligt film"  og "Den førsta Svenske skræckfilmen i sitt slag" Litt om handlingen. Et kjærestepar og hans sønn på seks flytter inn i et nytt hus. Sønnen Lucas begynner etter hvert å leke og snakke med en fantasivenn han sier bor i det tomme nabohuset. De aller fleste av oss vil at barna våre skal ha venner. Og når man flytter til et nytt sted kan man også, som forelder, godta en liten periode at de er laget av fantasien. (Min het Rassmuss og gikk i rutete pysj) Lucas sin fantasivenn framtrer mer og mer i det nye huset; Han banker gjennom veggen, vil gjerne leke gjemsel og forteller at han er redd for "gubben". Det er vel unødvendig å si at han ikke viser seg for voksne. Når faren drar på en lengre jobb tur og Shirin og Lucas blir igjen i huset, begynner underlige ting å skje. Dører som har vært lukket står åpne igjen, en loftstrapp sklir innbydende ned av seg selv. Det hviskes i de mørke gangene om kvelden. Noen ber om hjelp. Lucas sitter ofte og banker i veggen inn mot det tomme huset. "Hva gjør du?" "Ingenting." Det er i og for seg greit å ha lengre samtaler på rommet sitt med en fantasivenn, men når det en kveld lekes høylytt gjemsel blir Shirin oppmerksom på at det høres ut som to barn i huset. I en klassisk, men fortsatt effektiv scene spør hun om Lucas kan komme ut fra gjemmestedet sitt under senga, der hun hører han romstere. Plutselig står han i døråpningen bak henne. Noe ukjent siger inn. Shirin begynner å ane at noe er galt. Det tilspisser seg når hun snakker med en av damene i nabolaget, som kan fortelle at barnet til de forrige eierne forsvant. En kveld ser hun med sjokk og vantro en liten gutt inne i det tomme nabohuset og hysteriet er et faktum. Det som virkelig får henne til å revurdere sin egen sanitet, er når hun prøvende banker i veggen inn mot det tomme huset og ganske så umiddelbart får dunkende svar tilbake. En kveld går hun så langt som å bruke loftet som en inngangsport for å krype ned i det tomme mørke nabohuset. (siden de er linket sammen) for å få noen "svar". Ferdselen inn dit er redselsfull. Når hun famler seg gjennom de tomme, klandrende rommene, får jeg får en sånn følelse av at her skal ingen være. Kom deg ut for faan. Dumme kjerring, kom deg uuut!!   Hvorfor må hovedpersonen alltid gjøre disse utfluktene på bekanes svarte natta, ALEINE??? Filmen er gjennomgående mørk. Faktisk så mørk at mørket mister sin effekt tilslutt. Huset føles alltid dunkelt som en kjeller, selv om det er dagen. Jeg prøver å leve meg inn i det og ikke tenke for mye på at ingen sparer såå mye på strømmen. Mange fine silhuetter, bruk av lys, skygge og ullen stemning, men komigjen a? Ikke lys, ikke tv, netflix eller musikk på idet hele tatt -aldri? Huset er jo stille som i gravkammeret. Andra sidan har en ”enkel” historie som er godt brukt i skrekkfilmverden, men det trenger absolutt ikke være negativt! Det er en grunn til at det er så populært. Men da det er desto ”viktigere” å være kreativ. Musikken er filmens sterkeste virkemiddel. De dalende illevarslende strykerne får det til å krible, men den kunne nok vunnet enda mer på å stabilisere karakterene før ting begynner å banke, smelle og ting kravler rundt, men det er min (eldgamle) mening. Filmen klarer innimellom å kapsle en egen, nifs stemning, men den er helt tydelig inspirert av ting som har vært gjort før. Jeg får assosiasjoner til Amytiville, Paranormal activity, Changeling, Babadock, The grugde  og mange fler (!) Det er helt greit å låne litt ideer, men noen ganger føles det desverre som Andra sidan bare er en mash- up av alle skrekkfilmer man har sett. (Som blassert skrekknerd ihverfall.) På plussiden liker jeg at huset ikke er sånn eldgammel herregård utpå et jordet (med brønn) midt i skogen, uten naboer, typ. Det er bare en helt vanlig moderne hus, som har en kjip infiserende nabo. Og det gjør det også mer ekkelt,- disse to tilsynelatende vanlige tvillinghusene ved siden av hverandre. Husene er identiske i sin arkitektur, men kontrasten mellom det opplyste bebodde ”levende” huset deres, mot den hule, dystre, sluknede naboen gir en foruroligende følelse. Hva skjedde egentlig i huset ved siden av?  Søta bror har laget en klassisk grøsser. Det er slett ikke værst, men desverre blir den nok fort glemt, fordi den ligner for mye på alt vi har sett før. Ironisk nok kan det også være derfor folk gjerne vil se den. Herregud, Åndenes makt går fortsatt på Tv lizm. Dette er et utømmelig tema folk liker å dyrke. Disse tingene. Dette såkalte grenselandet mellom det overnaturlige og det virkelige. Som gjør at vi noen ganger setter på nattlampa om kvelden, snur alle lekene til unga som har øyne, ta den lange veien istedenfor den korte over kirkegården og ikke ser for lenge i speilet når det er mørkt. Herregud, en gang i tia kyssa jeg videokassetten til Ringu så Sadako ikke skulle være sur på meg(!) Vi tror mye rart. Slike ting er det filmer som Andra sidan spiller på og nettopp derfor er de så populære. Tentakler for EKKELhet 4/8  

Andra sidan (2020)

  Jeg har alltid følt meg tiltrukket av forlatte,...

Speilet

Det beste fra filmåret 2020 - Topp 30 (del I)

Om lag tre uker inn i 2021 er det på høy tid å...

Ord om Criterion

The Game

The Game (Criterion nr. 627) (Blu-ray) USA – 1997 –...

Den norske filmskolen

Julekalender 2020: Luke 24

God Jul!

Følg Montages

@montages på Twitter

Populære saker

Herbert Nordrum som Poppe i «Fjols til fjells» (2020).

Analysen

Fjols til fjells (2020) [6]

Analysen

Ut og stjæle hester (2019)

Et blikk på Lynne Ramsays visuelle verden: Ratcatcher (1999) [8]

Analysen

Victoria (2013) [8]

Analysen

Adjø Montebello (2017)

Analysen

Skal dere gå allerede? (2020)

Annonser

  • Montages
    Montages AS
    Narums Vei 3
    3430 Spikkestad
    post@montages.no
    • Om Montages
    • Våre medarbeidere

  • Seksjoner

    • Forsiden
    • Analysen
    • Topplister
    • Flashback
    • Filmfrelst
    • Blogger
    • Coup de Cœur
    • Om Montages

  • Nyhetsbrev

    Montages sender jevnlig ut nyhetsbrev med de siste sakene og godbiter fra sidene våre. Meld deg på:

    RSS iconVi har også RSS-feed

  • Montages-appen

    Last ned fra App Store
Montages på Facebook @montages på Twitter Montages på Google+ mtages på YouTube ©2021 Montages.no Ansvarlige redaktører: 
Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen Personvern og cookies