Montages

  • Analysen
  • Omakase
  • Topplister
  • Filmfrelst
  • International
  • Blogger
Fra venstre: Brwa Vahabpour og Jakob Rørvik i samtale om «Onkel Jens» på Vega Scene, og Hamza Agoshi i tittelrollen. (Bilder: Norske filmregissører / Norsk filmdistribusjon)
Podkast

Filmfrelst #654: Regirommet – Brwa Vahabpour og Jakob Rørvik om Onkel Jens

I denne episoden av Filmfrelst presenterer vi en ny utgave av prosjektet Regirommet. I podkastsamtalen står dramakomedien Onkel Jens av Brwa Vahabpour i fokus, og regissøren møter kollega Jakob Rørvik til dialog om sitt arbeid.

Her er årets Golden Globe-nominasjoner – One Battle After Another og Affeksjonsverdi leder an

Her er årets Golden Globe-nominasjoner – One Battle After Another og Affeksjonsverdi leder an

Etter å ha rapportert om Golden Globe-prisene på Montages i 16 år, har vi aldri sett maken for en norsk film: Joachim Triers Affeksjonsverdi er nominert til åtte priser, og […]

Fra venstre: Inga Ibsdotter Lilleaas i «Affeksjonsverdi» og Benicio del Toro i «One Battle After Another».

Inga Ibsdotter Lilleaas vinner National Board of Review-prisen for beste kvinnelige birolle i Affeksjonsverdi

National Board of Review (NBR) ble etablert i 1909 og har siden 1929 kåret de beste filmene og prestasjonene innen både amerikansk og internasjonal film. I kveld offentliggjorde de sine […]

Nominert til Spirit Awards, fra venstre: «Peter Hujar's Day», «Sorry, Baby» og «The Testament of Ann Lee»

Her er årets nominerte til Film Independent Spirit Awards – ingen braksuksess for norske kandidater

Nominasjonene til Independent Spirit Awards 2026 er klare. Ira Sachs’ Peter Hujar’s Day topper med fem nominasjoner, mens Clint Bentleys Train Dreams og Eva Victors Sorry, Baby følger med fire […]

Cannes-filmer som skal til TIFF 2026, fra venstre: «Sirāt» og «Ekko fra fortiden». (Bilder: Fidalgo / Arthaus)

Ti filmer fra Cannes til TIFF – inkludert høydepunkter som Sirāt, Pillion, Ekko fra fortiden, m.fl.

TIFF 2026: Tromsø internasjonale filmfestival styrker forbindelsen til årets Cannes-program og offentliggjorde denne uken ti titler fra Cannes som blir vist på TIFF i januar. Utvalget inkluderer både prisbelønte høydepunkter […]

«12 edsvorne menn» (1957, Sidney Lumet)

Makt og ansvar: 12 edsvorne menn

Av Olav Evang

Hvorfor har Sidney Lumets klassiker 12 edsvorne menn (1957) vært en så høyt verdsatt publikumsfavoritt i år etter år? Og hva, hvis noe, kan filmen lære oss i dag, nesten 70 år etter at den ble laget?

«One Battle After Another» (Bilde: Warner Bros. Discovery).
Omtale

One Battle After Another er et postmoderne monster av en film [3]

Av Lars Ole Kristiansen

Paul Thomas Anderson er blant de beste regissørene i sin generasjon, men i hvilken grad har han definert filmkulturen? [3]

«Christy» (Bilde: Arthaus)
Omtale

Håp, hår og hiphop: Brendan Cantys Christy

Av Sigrid Elise Strømmen

Handlinga er nokså forutsigbar i Brendan Cantys kinoaktuelle oppvekstdrama Christy, men det gjør ikke noe. Kanskje det er helt riktig også?

Filmfrelst #653: Fysisk format – Taipei
Podkast

Filmfrelst #653: Fysisk format – Taipei

I denne podkastepisoden presenterer vi et nytt kapittel i vår serie Fysisk format, og byr her på et reisebrev fra Taipei, der våre to redaktører har gjort en rekke oppdagelser i byens mange filmbutikker. 

The Stranger and the Fog (1975): Tåke, tegn og den farlige hukommelsessvikten

The Stranger and the Fog (1975): Tåke, tegn og den farlige hukommelsessvikten

Av Azadeh M. Isaken

Nær et halvt århundre etter at den ble laget, gjenoppstår Bahram Beyzaies The Stranger and the Fog i en nyrestaurert utgave. Filmen viser hvordan individets handling og årvåkenhet står mot flokkens ritualer og symboliske vold – en historie som fortsatt gir gjenklang i dagens Iran.

Adventsgave for filmelskere: Montages og Vega Scene ringer førjulstiden inn med førpremiere på Richard Linklaters herlige nybølgehyllest «Nouvelle Vague».

Adventsgave for filmelskere: Montages og Vega Scene inviterer til førpremiere på Richard Linklaters Nouvelle vague

Adventsgave for filmelskere: Montages og Vega Scene ringer førjulstiden inn med førpremiere på Richard Linklaters herlige nybølgehyllest Nouvelle Vague. Visningen finner sted mandag 1. desember kl. 18.00 på Vega Scene i Oslo.

Renate Reinsve i «Affeksjonsverdi» (Bilde fra filmens trailer / Nordisk film distribusjon)

Affeksjonsverdi vant prisen for beste internasjonale film på BIFA Awards

British Independent Film Awards (BIFA) er en av de første utdelingene i Oscar-sesongen, og i kveld ble prisene delt ut. Joachim Triers Affeksjonsverdi var nominert i den ene kategorien som […]

Solomamma er årets åpningsfilm på TIFF – her de første smakebitene fra programmet

Solomamma er årets åpningsfilm på TIFF – her de første smakebitene fra programmet

Vinterens utgave av Tromsø internasjonale filmfestival blir den 36. i rekken, og nå har festivalen sluppet årets første smakebiter fra programmet – inkludert åpningsfilmen Solomamma og en egen sideseksjon med filmer om fascisme.

«Affeksjonsverdi».

Affeksjonsverdi er nominert til fem European Film Awards

Ingen norsk film har tidligere mottatt så mange EFA-nominasjoner som Joachim Triers Affeksjonsverdi. European Film Awards er den europeiske filmbransjen sitt forsøk på å etterligne Academy Awards aka Oscar i […]

«Left-Handed Girl» vant Sølvspeilet under Film fra Sør.

Shih-Ching Tsous Left-Handed Girl har vunnet Film fra Sør sin hovedpris

Film fra Sør har i år satt publikumsrekord, etter det som har vært en spesielt god utgave av Oslo-festivalen. I går ble prisene delt ut, og utmerkelsen for beste film […]

Clint Eastwood i «Dirty Harry» (1971)

Ikonet, regissøren og komponisten: Clint Eastwoods tre ansikter

Av Thor Joachim Haga

Clint Eastwood er en kompleks figur, både som skuespiller, regissør og komponist. Denne uken er han aktuell på kino når Cinematekene viser Dirty Harry (1971) i nyrestaurert utgave.

Mosaic of moments: Joachim Trier’s Sentimental Value

Mosaic of moments: Joachim Trier’s Sentimental Value

Av Dag Sødtholt

A truly in-depth exploration of a film packed with characters, time planes, strands back into history, complex flashbacks, and a vast number of contrasts, intertwinings, echoes and motifs – plus a house with eyes and a corridor from life to death.

Jennifer Lawrence i «Die My Love» (Bilder: MUBI / Trailer)
Omtale

Bambis gærne kone, Jennifer Lawrence: Die My Love

Av Hilde Susan Jægtnes

«Til sammenligning fremstår Lars von Triers Idiotene som en opplysningsdokumentar om mentale lidelser.»

Reisbrev fra filmbyen Taipei. (Bilder: Montages / Janus Films / Taipei Film Festival)
Podkast

Filmfrelst #652: Reisebrev fra filmbyen Taipei

I denne episoden av Filmfrelst byr vi på et reisebrev fra Taipei, som våre to redaktører har besøkt tidligere i år. Her på Montages har vi tidligere snakket mye om Taiwans filmhistorie, og i denne podkasten forteller vi om våre opplevelser og observasjoner fra Taipei.

«Stargate» (foto: Daniel McStay, Motlys/SF Norge).
Analysen

Analysen: Stargate – en julefortelling (2025)

Av Anne Gjelsvik

«Som film er Ingvild H. Rishøis historie langt mindre komplisert fortalt, den har ikke romanens sprang i tid, men er kronologisk og konsis, og egner seg derfor bedre for barn og unge.»

«Orwell: 2+2=5» (Bilde: Another World Entertainment)
Omtale

Alle tiders håpløshet: Raoul Pecks Orwell 2+2=5

Av Sigrid Elise Strømmen

Med utgangspunkt i forfatter George Orwells liv og litteratur forteller Raoul Peck en skremmende dagsaktuell historie om totalitære krefter i Orwell: 2+2=5. Det er en dyster affære, men i dokumentarens blottleggende form fins et lite glimt av håp.

«No Other Choice».

Jim Jarmusch sin Gulløve-vinner og Park Chan-wooks No Other Choice er sikret norsk kinodistribusjon

To filmer fra årets filmfestival i Venezia er nå endelig hentet inn for kinolansering i Norge.

Fra venstre: Regissør Jafar Panahi i «Ingen bjørner» og fra en scene i «Bare et uhell». (Bilder: Arthaus)

Gullpalme-vinner Jafar Panahi til Oslo denne uken – Film fra sør feirer 35 år

Av Karsten Meinich

Film fra sør 2025: Årets utgave av Film fra sør-festivalen er den 35. i rekken, og går av stabelen fra 6. til 16. november. Det skjer med et skikkelig høydepunkt på plakaten: Den iranske regissøren Jafar Panahi gjester Oslo.

Nominert til årets Gotham Awards, fra venstre: Mona Fastvolds «The Testament of Ann Lee» og Inga Ibsdotter Lilleaas i «Affeksjonsverdi».

Dobbelt norsk i nominasjonene til Gotham Awards – men også skuffelse for Affeksjonsverdi

Tradisjonen tro er The Gotham Awards i New York den første prisutdelingen i Oscar-sesongen, og i går ble årets nominasjoner sluppet. På listen finner vi to sterke norske bidrag: Mona […]

Bilde av Ken-David Masur, John Williams, og Steven Spielberg i David Geffen Hall, 25. april 2023. (Kilde: Wikimedia Commons, brukt med "Creative Commons Attribution 4.0 International"-lisens. Fotograf/bruker: TishTash. Bildet er beskåret noe til formatet.)

John Williams skriver musikken til Steven Spielbergs kommende UFO-film

Av Thor Joachim Haga

For 20 år siden hadde det vært en selvfølgelighet, i dag er det mer som en nyhet: komponist John Williams skal skrive musikken til Steven Spielbergs kommende UFO-film. Det er […]

Otar Iosselianis «Once Upon a Time There Was a Singing Blackbird» (1970)

Otar Iosselianis slentrende filmverden: Once Upon a Time There Was a Singing Blackbird (1970)

Av Karsten Meinich

Denne uken viser Cinematekene en nyrestaurert kopi av Otar Iosselianis mest anerkjente film, Once Upon a Time There Was a Singing Blackbird (1970). Filmen gir et sjeldent innblikk i regissørens observerende, poetiske og humoristiske blikk på hverdagslivet i Tbilisi.

Fra venstre: Stellan Skarsgård som Gustav Borg i «Affeksjonsverdi» (Foto: Kasper Tuxen Andersen) og Joachim Trier med Renate Reinsve under innspillingen (Foto: Christian Belgaux).
Podkast

Filmfrelst #651: En samtale med Joachim Trier om Affeksjonsverdi – del 2

I denne episoden presenterer vi andre del av vår samtale med Joachim Trier om Affeksjonsverdi. I første del dykket vi ned i filmens tematikk, mens vi i denne avsluttende delen snakker mer om fortellingens mange meta-nivåer.

Fra venstre: Renate Reinsve og Inga Ibsdotter Lilleaas i «Affeksjonsverdi» (Foto: Kasper Tuxen Andersen) og Joachim Trier (Foto: Christian Belgaux).
Podkast

Filmfrelst #650: En samtale med Joachim Trier om Affeksjonsverdi – del 1

I denne podkastepisoden møter vi Joachim Trier til en lang og detaljert samtale om Affeksjonsverdi, med fokus på filmens tematikk, hans arbeid med visuell form og Triers utvikling som regissør etter seks spillefilmer over to tiår.

«Ingen kommentar» (Bilde: Nordisk Film Distribusjon)
Analysen

Analysen: Ingen kommentar (2025)

Av Eirik Frisvold Hanssen

Petter Næss' Ingen kommentar er en såpass godlynt film at man blir fristet til å utrope at dersom det er dette som er norsk politisk satire – så har vi det jammen godt her i landet.

Charles Burnetts lyriske sosialrealisme – en forbigått filmskaper

Charles Burnetts lyriske sosialrealisme – en forbigått filmskaper

Av Erik Vågnes

Denne uken vises Charles Burnetts nyrestaurerte Killer of Sheep (1978) på Cinematekene. I denne artikkelen setter vi filmene hans i sammenheng og utforsker hvorfor Burnetts poetiske, politisk bevisste og menneskelige filmer fortsatt gjør sterkt inntrykk.

Portrett av Harald Henden. Her er han på oppdrag for VG i Betlehem, Vestbredden. (Foto: Espen Rasmussen / VG / rettigheter: Norsk filmdistribusjon)
Analysen

Analysen: Henden – rekviem for en fotograf (2025)

Av Johannes Hafnor

Rune Denstad Langlos dokumentar Henden – rekviem for en fotograf hjelper oss å reflektere over krig og uroligheter med oppmerksomheten kinorommet og det store lerretet tilbyr oss. I krigsfotograf Harald Hendens jakt på sannhet finnes et oppløftende håp.

Abonnér på Filmfrelst:
iTunes  |  Spotify  |  RSS

Filmfrelst #299: Oscar-tips 2018
Podkast

Filmfrelst #299: Oscar-tips 2018 [4]

Filmfrelst #237: Kinosommeren 2016
Podkast

Filmfrelst #237: Kinosommeren 2016 [3]

Fra venstre: «Crash» (1996) og filmdistributør Åge Hoffart. (Foto: Sigurd Moe Hetland)
Forbudt på kino

Filmfrelst #505: Forbudt på kino, episode 3 – filmdistributør Åge Hoffart

Warhorse (2011)
TIFF 2012

Filmfrelst #86: Steven Spielbergs War Horse [2]

Se alle episodene
En skuffende konspiratorisk filmanalyse: Room 237
Omtale

En skuffende konspiratorisk filmanalyse: Room 237 [8]

Av Erik Vågnes

Analysen: Glassdukkene (2014)
Analysen

Analysen: Glassdukkene (2014) [6]

Av Gunnar Iversen

Analysen: Louder Than Bombs (2015)
Analysen

Analysen: Louder Than Bombs (2015)

Av Anne Gjelsvik

Grandma preker til koret
Omtale

Grandma preker til koret

Av Atli Bjarnason

Analysen: Torden (2020)
Analysen

Analysen: Torden (2020) [1]

Av Aleksander Koren

Prisen for popen: Beyond the Lights
Omtale

Prisen for popen: Beyond the Lights

Av Lars Ole Kristiansen

Indiana Jones and the Dial of Destiny og jakten på ingrediensene
Omtale

Indiana Jones and the Dial of Destiny og jakten på ingrediensene [1]

Av Thor Joachim Haga

«Sjel» (Pete Docter og Kemp Powers).
Topplister

Helga Brekke Mathisens topp 10, 2020

Av Helga Brekke Mathisen

«The Lighthouse» (Robert Eggers).
Topplister

Vanja Ødegårds topp 10, 2020

Av Vanja Ødegård

«De rettsløse» (Bilde: Norsk filmdistribusjon)
Analysen

Analysen: De rettsløse (2025)

Av Bjørn Sørenssen

Ung flukt: En introduksjon og en avskjed
Omtale

Ung flukt: En introduksjon og en avskjed

Av Ingrid Synneva Holtar

Tro, tvang og tomhet i Joseph Gordon-Levitts debutfilm om pornoavhengige Don Jon
Omtale

Tro, tvang og tomhet i Joseph Gordon-Levitts debutfilm om pornoavhengige Don Jon

Av Sveinung Wålengen

Analysen: Bølgen (2015)
Analysen

Analysen: Bølgen (2015) [13]

Av Thor Joachim Haga

Se, uten hensikt: Mia Hansen-Løves En vakker morgen
Cannes 2022

Se, uten hensikt: Mia Hansen-Løves En vakker morgen

Av Benjamin Yazdan

Spøkelsene spiller for galleriet i Southwest
Omtale

Spøkelsene spiller for galleriet i Southwest [5]

Av Sveinung Wålengen

Fotografert av Tak Fujimoto: Haley Joel Osment i «Den sjette sansen» (1999, Sissy Spacek i «Badlands» (1973) og Jodie Foster i «Nattsvermeren» (1991).
Topplister

5 høydepunkter fra fotograf Tak Fujimotos karriere

Analysen: Battle (2018)
Analysen

Analysen: Battle (2018)

Av Ingeborg Sofie Holmene

Analysen: Disco (2019)
Analysen

Analysen: Disco (2019)

Av Helga Brekke Mathisen

Analysen: Reisen til Julestjernen (2012)
Analysen

Analysen: Reisen til Julestjernen (2012)

Av Audun Engelstad

Berlinale 2022 – Returning home, only to find it different
International Edition

Berlinale 2022 – Returning home, only to find it different

Av Tommaso Tocci

Hiroko Yakushimaru i  Shinji Sōmais «Sêrâ-fuku to kikanjû» («Sailor Suit and Machine Gun», 1981).
Podkast

Filmfrelst #600: 80-tallets beste filmer – del 2 [5]

Fra venstre: Paul Brickmans «Risky Businesss» (1983) og Harun Farockis «Bilder der Welt und Inschrift des Krieges» (1989)
Topplister

80-tallets beste filmer: 150-141 [10]

Analysen: Knutsen & Ludvigsen 2 – Det store dyret (2020)
Analysen

Analysen: Knutsen & Ludvigsen 2 – Det store dyret (2020)

Av Vilde Bjørnødegård

Utesking av ulykke: Fatih Akins Ut av intet
TIFF 2018

Utesking av ulykke: Fatih Akins Ut av intet [1]

Av Live Øra Danielsen

Analysen: Drone (2015)
Analysen

Analysen: Drone (2015)

Av Eirik Frisvold Hanssen

Cailee Spaeny i «Alien: Romulus» (Foto: 20th Century Studios. © 2024 20th Century Studios. All Rights Reserved.)
Omtale

Fede Alvarez’ Alien: Romulus: Referansefest uten auteurblod [12]

Av Thor Joachim Haga

American Animals er et filmatisk ran av tid og tålmodighet
TIFF 2019

American Animals er et filmatisk ran av tid og tålmodighet

Av Mads Outzen

High Noon (1952)
Coup de Coeur

High Noon (1952) [1]

Av Erik Vågnes

«Afternoons of Solitude» (Foto: Andergraun Films. Courtesy of Grasshopper.)
Omtale

Blodsprutende dødsdans: Afternoons of Solitude [2]

Av Lars Ole Kristiansen

Analysen: Barneraneren (2016)
Analysen

Analysen: Barneraneren (2016)

Av Thor Joachim Haga

Arabian Nights – et storverk i konflikt med seg selv
Omtale

Arabian Nights – et storverk i konflikt med seg selv

Av Mads Wølner Voss

J.K. Rowlings Fabeldyr og hvor de er å finne svever stødig på egen sopelime
Omtale

J.K. Rowlings Fabeldyr og hvor de er å finne svever stødig på egen sopelime

Av Truls Foss

Montages kårer 90-tallets beste filmer: 20–11
Topplister

Montages kårer 90-tallets beste filmer: 20–11 [42]

«Astrup – Flammen over Jølster» (Foto: Filmweb/Norsk Filmdistribusjon)
Analysen

Analysen: Astrup – Flammen over Jølster (2019) [4]

Av Christer Bakke Andresen

Blanke flater og skarpe vinkler i Ben Wheatleys dystopiske Ballard-adaptasjon High-Rise
Omtale

Blanke flater og skarpe vinkler i Ben Wheatleys dystopiske Ballard-adaptasjon High-Rise

Av Live Øra Danielsen

Taxi Teheran og begrensningens kunst
Omtale

Taxi Teheran og begrensningens kunst [1]

Av Benjamin Yazdan

«All the Beauty and the Bloodshed». (Photo courtesy of Nan Goldin.)
Omtale

Nan Goldin tar kunsten hjem: All the Beauty and the Bloodshed

Av Helga Brekke Mathisen

«Nickel Boys» (Bilde: Amazon MGM Studios / Prime Video)
Omtale

Kroppen som kamera: Nickel Boys [1]

Av Abirami Logendran

For Superhero Movies
International Edition

For Superhero Movies

Av Julia Leyda

Odin Waage og Tobias Santelmann som brødrene Magne og Erling Havnaa i «Team Havnaa». (Bilde: Maipo / Nordisk film)
Analysen

Analysen: Team Havnaa (2024)

Av Bjørn Sørenssen

Analysen: Marcus & Martinus – Sammen om drømmen (2017)
Analysen

Analysen: Marcus & Martinus – Sammen om drømmen (2017)

Av Aksel Kielland

«Alle hater Johan»
Analysen

Analysen: Alle hater Johan (2022) [5]

Av Eivind M. Nordengen

Analysen: John – den siste norske cowboy (2021)
Analysen

Analysen: John – den siste norske cowboy (2021) [6]

Av Bjørn Sørenssen

Analysen: Det norske hus (2017)
Analysen

Analysen: Det norske hus (2017) [2]

Av Gunnar Iversen

Verden er ikke min – en tekst på tur langs Hjortestien
Omtale

Verden er ikke min – en tekst på tur langs Hjortestien [2]

Av Tarjei Sandvik Moe

Girls on film: Nina Menkes’ Brainwashed: Sex-Camera-Power (KVIFF 2022)
International Edition

Girls on film: Nina Menkes’ Brainwashed: Sex-Camera-Power (KVIFF 2022)

Av P. Stuart Robinson

Mati Diops debutfilm Atlantique er en feberdrøm
Omtale

Mati Diops debutfilm Atlantique er en feberdrøm

Av Roskva Koritzinsky

«My Octopus Teacher» (Craig Foster).
Topplister

Roskva Koritzinskys topp 20, 2020

Av Roskva Koritzinsky

Glatthet med avgrunnens tagger: The Substance
Omtale

Glatthet med avgrunnens tagger: The Substance [1]

Av Hedda Robertsen

Psychological Landscapes: The Visual Environment in Joachim Trier’s Cinema and Its Parallels in Agnès Varda’s Films
International Edition

Psychological Landscapes: The Visual Environment in Joachim Trier’s Cinema and Its Parallels in Agnès Varda’s Films

Av Nadine Arber

  • Jon Christoffersen til One Battle After Another er et postmoderne monster av en film: En fest å lese! Denne filmen var så morsom, og jeg lot meg virkelig rive med etter å ha bruke...
  • Even Benestad til Ringu er sluttet – død via video og horrorens medierte realisme: Jeg så filmen på Oslo Filmfestival for mange herrens år siden, og det står fortsatt som en av de...
  • Even Benestad til Topp 5: Italiensk horror: Rabid Dogs er en fascinerende film. Den eksisterer i flere versjoner, og spesielt åpningen har...
  • Lars Ole Kristiansen til Morgenbladets Bernard Ellefsen mister filmen av syne i slakten av Affeksjonsverdi: Deler denne oppfatningen om Trier, Even. Når jeg nevner Bergman her, er det for å imøtegå...
  • Anni Bel Redo til «What the f***!» – eller: Når ble du sist overrasket av en film?: Det er mange filmer og skinny legs er en av dem. Spesiellt på kino var den god, for man fikk se den...

Den norske filmskolen

https://vimeo.com/1144445454?share=copy&fl=sv&fe=ci

Julekalender luke 8

Ekkelt



Hvert år på denne tiden strømmer det julemusikk ut fra mange høyttalerne. 

Vi kan dem alle sammen. Ned til siste klingende bjelle, George Michaels knuste jule-hjerte og Yokos falske strofe i John Lennons udødelige jule-trall.

Men har du lagt merke til at det er et par låter som sniker seg inn hvert år som egentlig ikke har noe med jul å gjøre?

Ingenting i teksten tilsier at dette burde representere julen. Likevel er de blitt tradisjonelle julesanger i våre sentimentale hjerter.

Jeg sikter til bla East 17 med ”Stay another day” og Frankie goes to Hollywood med ”The power of love”.

Holder det å bare ha bjeller?



Er det stemningen? Den litt dystre undertonen blandet med det svakt håpefulle? Hvorfor er det sånn at akkurat disse får lov til å være med å skape julestemning år etter år?



Jeg har det på samme måte med enkelte filmer.

Jeg ser selvfølgelig Gremlins og Black Christmas som andre ”normale folk” i jula, men med åra har det blitt skjøtet på et par utradisjonelle filmer som får meg i det jilly, jolly gode humøret, -og hvert år kommer det noen nye ”pepperkaker i boksen”.



Selv om juleferien brått og brutalt kan være over innen man engang har fått sagt knusktørr krumkake, så kanskje du rekker å gjøre plass til noen nye julefilm turister i år.

Her vil jeg gjerne dele noen kandidater som jeg putter i kategorien: ”Julefilmer-som-ikke-nødvendigvis-er-julefilmer”, men de får meg i stemningen likevel,-  også er de selvfølgelig ekle alle sammen, på hver sin måte.

(Tentaklene i dette innlegget er kun til (jule)pynt)



Dead of Winter (1987)



Dette er en film som jeg husker jeg så på Tv-Norge sammen med mamma, i en tid hvor folk fortsatt hadde plysj burgunderrøde sofaer (jepp, vi) og massive glass askebeger sto midt på stuebordet som den største selvfølge, med sneip.

Med andre ord, dette er en annen tid.

Dead of Winter er av den gode, gamle TV-thriller sorten. Den du bare kunne nyte hvis du godtok at Aktuelt og været punkterte hele dritten midt i det mest spennende scenene og morra di sa du måtte legge deg.

Filmen handler om en skuespillerinne som får en godt betalt rolle. Hun drar ut til regissørens avsidesliggende hus for å prøvefilme, men ting tar en besynderlig og horribel vending.



Etter hvert går det opp for henne at hun er fanget i regissørens hus, nærmere bestemt låst inne på et soverom, der hun blir systematisk dopet ned. Utenfor hyler vinden rundt hjørnene og snøen laver ned. Huset står langt fra folk. Det å rømme, blir på eget iskaldt ansvar.

Selv om filmen følger oppskriften ned til minste gram, så er dette fortsatt en ganske så engasjerende og virkelig neglebitende jule-thriller. Og lets face it; Er det ikke det jula handler om? klisjeer som funker, gang på gang.



Filmen har mange av de elementene jeg tenker en god jule-grøsser skal ha: For det første har den et snev av Hitchcock stemning gående, det er snøstorm, hylende vind, knitrende peis, kakao med krem (og bittelitt GHB) og ikke minst noen avkappa fingre.



The Day of the Beast (1995)



Hva med litt julestemning fra Spania?

I likhet med filmer som The Uninvited Guest (2004) og Terrified (2017) er dette like uforutsigbart som boligmarkedet eller farmors julegaver (blir det en lang stor truse eller et gavekort på 15.000?)



Filmen handler om en prest som snur på flisa og bestemmer seg for å begå så mange synder som mulig. Siden han har fått nyss i at Antikrist fødsel er rett rundt hjørnet vil han (på sin egen finurlige måte) avverge det hele ved å prøve å komme nærmere faenskapen.

Som taglinen lyder;

 Er det fortsatt håp?

Jeg veit sannelig ikke, men presten teamer opp med en metal-head(en dude med langt hår som hører mye på tung rock og morra di ikke vil du skal bli sammen med) og en slags spansk, mannlig Lily Bendriss (Åndenes makt) og vanviddet er komplett.



Den skinnhellige preste-kulturen får et skikkelig spark i balla og filmen er i seg selv en forfriskende vri på hele den der kampen mellom himmel og hælvete greia.

Dette er en godteposen av en film, som balanserende både overnaturlig skrekk og et sjarmerende komedie-drama fullt av overraskelser.

I tillegg er det flere kreative løsninger langt utafor klisjee-rammene, for ikke å snakke om stemningsfulle, lekre bilder og et sympatisk persongalleri som det er lett å bli glad i og ”heie på” når det gode kræsjer med det onde så julepynten fyker veggimellom .





Coraline (2009)

 

Selv om jeg synes Julen er en koselig feiring, har det også vært en trist og absurd høytid for min del.

Jeg husker de første julene etter at pappa og min søster var flyttet ut og skilsmissen var et faktum. Mamma og jeg var alene.

Vi flyttet til et sted der jeg ikke kjente noen og en ny uvirkelig verden utfoldet seg. Alt lukta annerledes, føltes rart. Alle de tomme nye rommene som skulle fylles med våre gamle møbler, føltes som kulisser,- og inni speilet var det et annet ansikt oppå mitt eget.

Plastjuletreet i den nye stua føltes som et direkte hån.

Jeg var for liten til å forstå hva sorg var, men jeg er ganske sikker på at det var det jeg kjente på.

Noen av disse følelsene kommer tilbake når jeg ser animasjonsfilmen Coraline, med både mine og min datters øyne.

Filmen handler om Coraline. En ung jente som flytter til et stort, gammelt oppussingsobjekt av et hus sammen med moren og faren. Eiendommen står øde og Coraline har ingen å leke med. Hun føler seg heller ikke hjemme der.

En dag hun går rundt i huset og kjeder seg, finner hun en dør til en alternativ virkelighet, der alt virker å være litt lysere, varmere, skinnende, bedre.

Men er det egentlig det..?



Filmen gir ikke noen klare svar på om ting faktisk skjer eller ikke, så er det mange tolkninger og metaforer og leke med.

Finner hun virkelig en hemmelig dør til en annen verden?



Er Coraline bare desperat etter å leve seg inn i en annen virkelighet?

Kan egentlig katter snakke, de bare gidder ikke? Osv, osv.

Og la oss være enige om et krystallklart faktum: Herregud, så ensomt det kan være å være barn noen ganger.

Coraline kan nytes på flere nivåer. Det er for eksempel like mye å hente her om du er voksen eller barn. Og den har et par virkelig ekle elementer.



Selv om det verste for meg må være ”foreldre som plutselig blir ukjente og rare” greia, så er det også noen genuint skremmende, surrealistiske øyeblikk som satte en større støkk i meg enn for eksempel min datter, siden det kom så uventet fra det tilsynelatende ”barnlige” formatet.

Jula er en tid for fantasi og fantastiske, overnaturlige hendelser- og det er det massevis av i denne filmen!





The Good Son (1993)

Hvem klarer vel tenke på jul og ikke få opp et blaff av Macaulay Culkins store, -hva har jeg gjort gæli-valpeøyne på netthinnen?

Og det er ikke bare en barnestjerne med bedårende, klinkekule blikk i denne filmen; Vår alles Frodo aka Elijah Wood spiller tolvåringen Mark som utsettes for systematisk, manipulerende terror i denne godt oppbygde, glitrende  thrilleren.

Litt om handlingen. 

Mark er en gutt som akkurat har mistet moren sin. Mot sin vilje må han bo hos onkelen, tanten, kusinen og fetteren en stund.

Onkelen og tanten er ålreite folk, men de har, uten å vite det et uempatisk monster av en sønn, Henry. (Culkin)

Henry virker ved første øyekast som en veloppdragen liten engel, men skinnet bedrar; Han er egentlig er en utspekulert, følelseskald isblokk av en person,- en sånn som sager katter i to og ler av det etterpå.



Mark ser disse mørke sidene og prøver å si fra til de voksne, men Henry snor seg unna med sjarm og smisk. Spenningen bygger seg opp mellom de to jevnaldrende guttene og Henry fortsetter å ”teste” og pushe Mark sine grenser til det ytterste.

Hvem kan vel glemme den isende replikken til Culkin når Mark dingler 10 til 12 meter over bakken, bare holdt fast i jakkeermet:

”If I let you go, do you think you could fly?”



Jeg kan ikke hjelpe å tenke at filmen ble laget smått ironisk i og med at Culkin hadde fått stempelet som verdens søteste, mest uskyldige julestjerne. Også får vi en film rett etter, der han plutselig oppfører seg som et manipulerende rasshøl, på tolv år(!)

Om ikke noe annet er det gøy å se Culkin utforske rollen som små-psykopatisk liten jævel-unge og filmen er etter min mening blitt en av disse gode gamle nitti-talls thrillerne der trusselen og ”monsteret” er vanlige mennesker; (Ektemann, nabo, barnepike, sønn)

Hvor godt kjenner du egentlig dine nærmeste? 

Culkin gjør en god rolletolkning (selv om han får mye gratis p.g.a kontrastene fra Hjemme Alene) og Elijah  klarer med sine isblå, oppsperrede øyne i samspill å formidle en bitende, troverdig skrekk til lerretet. Jeg leste på IMDB at guttene utviklet et sterkt vennskap under innspilling og det har de ennå. Mulig det er derfor kjemien fungerer så bra mellom disse gutta i filmen. På både godt og ”vondt”.



Grunnen til at The Good Son havner på julelista (som ikke er juleliste) er ikke bare fordi den har innslag av snø og skøytebane, men fordi jula er en tid for familie. Mye familie.

Og hva skal man si? Selv om det ikke nødvendigvis er ondskap, så kan det være et hælvete for noen.

 



Christmas Evil (1980)



Selv om dette er den mest julete filmen på lista, så er det fortsatt milevis unna noe du setter på kassa sammen med familien i Desember.

Litt om handlingen. 

En liten gutt får på traumatisk vis lære at julenissen ikke er ekte og får i voksen alder et sammenbrudd basert på dette.



Det er lett å gjøre seg opp en mening når man ser coveret til Christmas Evil (jeg gjorde det selv)

 Åja, enda en nisse-slasher hvor julekuler og blod knuser og spruter om hverandre og handlingen er like tynn som sausen du får på eldresenteret.

Coveret til denne filmen, i hvert fall det jeg ble introdusert for, rettferdiggjør på ingen måte det innadvendte b-mesterverket som Christmas Evil faktisk er.

Den har dybde og ”sjarm” (på sin måte) beksvart humor, psykiatri og selvfølgelig masse julestemning



Hovedrollen Harry, spilt av Brandon Maggart formidler en sammensatt og nyansert rollefigur som det er lett å få sympati, for- og han sier mye uten ord.

Harry bruker store deler av fritiden på å holde julestemningen ved like. Nynner manisk på julesanger gjennom sammenbitte tenner og har så å si marinert hele huset i glitter og nisser. Han jobber på en leketøys fabrikk der han er over gjennomsnittet opptatt av at lekene skal bli så bra som mulig.

Han har også to store bøker der han skriver ned og holder kål på hvilke barn som er snille og hvilke barn som er slemme,- og hvorfor de er det.

Han tar det opp enda et par hakk; (super)limer på seg nisseskjegg, maler slede på sidene av bilen sin og ”liksom pisker” reinsdyrene når han kjører.

Han går rundt i gatene med sekk og gaver og ler høyt og insisterende ho- ho HO HO HO.

Jeg ler også, men innimellom setter latteren seg litt fast i halsen og jeg kjenner på en tragikomisk sørgelighet.



Begret renner tilslutt over for Harry, fordi han går i konstant motgang. Julen blir jo f... ikke satt pris på!

Folk tror ikke at nissen er ekte! Folk respekterer ikke høytiden og kollegaene hans bryr seg ikke om lekene de lager. Det er flere av disse ”bekreftende” øyeblikkene som hjelper til å vippe vår helt over kanten bokstavelig talt.

Omtrent her begynner folk og dø.

Det er lett å skli i julegrøten og dømme filmen nord og ned som en døds-teit, latterlig forsøk på en film, men løft litt på glitteret, så skal du se at denne filmen, etter min mening, er et undervurdert og oversett psykologisk jule-drama som er dypere og mer gjennomtenkt enn først antatt.

Christmas Evil er mørk som en kjeller uten vinduer, men samtidig en håpefull, tankevekkende julefilm som jeg ble positivt overrasket over.





Bambi: The Reckoning (2025)

Denne filmen har jeg ikke rukket å se ennå, men noe sier meg at den fint kunne havna på lista over utradisjonelle julefilmer.

Jeg vet ikke så mye mer enn at det handler om et aggressivt reinsdyr, som vil hevne sin mor.



Jeg ser disse bildene og tenker; Fy faen så teit, -selvfølgelig skal dette sees!





Bli med på diskusjonen. Hvilke ”jule” filmer gir deg den rette stemningen og har du også noen filmer du trekkes mot i jula som ikke nødvendigvis inneholder hverken bjeller eller nisser? Fortell meg hvilke!

Vil du ha flere tips til flere julefilmer-som-ikke er-julefilmer så sjekk ut Vol 1 av So, this is Christmas?

https://ekkelt.montages.no/2013/12/24/so-this-is-christmas/



Gledelig gladelig hjertelig fredelig Jul fra Ekkelt <3

 

"So, this is Christmas ??" Vol 2

Hvert år på denne tiden strømmer det julemusikk ut fra...

Ord om Criterion

House of Games

House of Games (Criterion nr.399) (Bluray) USA– 1987...

Filmfrelst #245: Funny Face
Podkast

Filmfrelst #245: Funny Face [2]

Faksimile fra Morgenbladet (29.08.25) og bilder fra «Affeksjonsverdi» (Mer film / Eye Eye Pictures). (Bildemontasje: Montages.)
Leder

Morgenbladets Bernard Ellefsen mister filmen av syne i slakten av Affeksjonsverdi [26]

Av Lars Ole Kristiansen

Nina Knag (Foto: Karlovy Vary International Film Festival).

Kvinner som er vanskelige å like: En samtale med Nina Knag om Se meg

Av Simon Holm

Analysen: Affeksjonsverdi (2025)
Analysen

Analysen: Affeksjonsverdi (2025)

Av Anne Gjelsvik

Analysen: Elskling (2024)
Analysen

Analysen: Elskling (2024)

Av Anne Gjelsvik

Regissør Naoko Ogigami og hennes film «Briller» (2007).

En samtale med regissør Naoko Ogigami om Briller (2007) og hennes øvrige filmer

Liza Haider (Ali/Alia) i «Hør her'a!» (Foto: Motlys)
Analysen

Analysen: Hør her’a! (2023)

Av Azadeh M. Isaksen

Trailer og plakat til Anna Karenina

Trailer og plakat til Anna Karenina [1]

Av Lars Ole Kristiansen

Analysen: Armand (2024)
Analysen

Analysen: Armand (2024) [2]

Av Johannes Hafnor

Analysen: Sult 2020 (2023)
Analysen

Analysen: Sult 2020 (2023)

Av Hedda Robertsen

«True Grit»
Omtale

Patinert underholdning fra Coens i True Grit [28]

Av Eirik Smidesang Slåen

Analysen: Ballettguttene (2015)
Analysen

Analysen: Ballettguttene (2015)

Av Gunnar Iversen

Fra venstre: «Challengers», «The Sweet East» og «The Substance». (Bilder: Arthaus, Warner Bros., Another World Entertaintment)
Topplister

Årets beste filmer 2024: 10.-1. plass [10]

Quentin Tarantino lanserer Director’s Cut av Django Unchained

Quentin Tarantino lanserer Director’s Cut av Django Unchained

Billy Wilder fanges av egen dristighet i Stalag 17
Omtale

Billy Wilder fanges av egen dristighet i Stalag 17 [4]

Av Erik Vågnes

Pia Tjelta og Tarek Zayat i «Se meg» (Bilde: Reinvent)

Se meg

Av Karsten Meinich

Hva er dine favorittfilmer fra 1999?
Podkast

Filmfrelst #30: Filmåret 1999 [74]

«Avatar» (2009, Cameron)

Grunn til å glede seg til Avatar! [11]

Av Karsten Meinich

Norsk film er best i utlandet – Blind er utgitt på Blu-ray i Storbritannia

Norsk film er best i utlandet – Blind er utgitt på Blu-ray i Storbritannia [5]

Av Lars Ole Kristiansen

Bildene her hentet fra henholdsvis «Applaus» (venstre og høyre) og «Jeg følte jeg måtte være her» (midten). (Bilder: Den norske filmskolen)

Se årets eksamensfilmer fra Den norske filmskolen

Analysen: Hva vil folk si (2017)
Analysen

Analysen: Hva vil folk si (2017)

Av Anne Gjelsvik

Harald Kolstads kronikk «Hvorfor vi trenger et cinematek»

Harald Kolstads kronikk «Hvorfor vi trenger et cinematek» [1]

Topp 10: Hans Zimmer soundtracks
Topplister

Topp 10: Hans Zimmer soundtracks [11]

Av Thor Joachim Haga

Robert Eggers’ The Northman og jakten på den umulige vikingfilmen
Omtale

Robert Eggers’ The Northman og jakten på den umulige vikingfilmen [7]

Av Thor Joachim Haga

«Min fantastiske fremmede» (Foto: Ymer Media / Oslo Pictures / Eye Eye Pictures)
Analysen

Analysen: Min fantastiske fremmede (2024)

Av Kristin Buvik Sivertsen

Analysen: Ingenting å le av (2021)
Analysen

Analysen: Ingenting å le av (2021)

Av Gunnar Iversen

Analysen: Den stygge stesøsteren (2025)
Analysen

Analysen: Den stygge stesøsteren (2025) [1]

Av Anne Gjelsvik

Fail-Safe (1964)
Coup de Coeur

Fail-Safe (1964) [6]

Av Trond Johansen

Analysen: Pionér (2013)
Analysen

Analysen: Pionér (2013) [19]

Av Dag Sødtholt

«Tre fedre» (Bilde: Indie Film)
Analysen

Analysen: Tre fedre (2025)

Av Gunnar Iversen

Analysen: Verdens verste menneske (2021)
Analysen

Analysen: Verdens verste menneske (2021) [8]

Av Anne Gjelsvik

Renate Reinsve i hovedrollen som Julie i «Verdes verste menneske» og regissør Joachim Trier. (Foto: Oslo Pictures/Pernille Sandberg/SF Norge)
Podkast

Filmfrelst #473: En samtale med Joachim Trier om Verdens verste menneske [2]

80-tallets beste filmer: 200-191
Topplister

80-tallets beste filmer: 200-191 [12]

En helt ny jord – en samtale med de legendariske Disney-regissørene John Musker og Ron Clements

En helt ny jord – en samtale med de legendariske Disney-regissørene John Musker og Ron Clements

Av Thor Joachim Haga

Her er de første trailerne til Netflix’ to kommende norske sjangerfilmer: Troll og Blasted – Gutta vs Aliens
Trailer

Her er de første trailerne til Netflix’ to kommende norske sjangerfilmer: Troll og Blasted – Gutta vs Aliens

Montages kårer 90-tallets 100 beste filmer
Topplister

Montages kårer 90-tallets 100 beste filmer [6]

Flyvende kunstverk – ny trailer til Hayao Miyazakis siste film, The Wind Rises

Flyvende kunstverk – ny trailer til Hayao Miyazakis siste film, The Wind Rises [2]

Av Truls Foss

Topp 10: Filmer på havet
Topplister

Topp 10: Filmer på havet [33]

Dobbeltblikk på Erik Skjoldbjærgs Insomnia

Dobbeltblikk på Erik Skjoldbjærgs Insomnia

Av Dag Sødtholt

Oslo Pix 2025: Fra venstre, Fanny Ovesens «Leva lite» og Saule Bliuvaites «Toxic».
Podkast

Filmfrelst #640: Oslo Pix 2025 – Leva lite, Toxic, Lucky Lu, med mer

Analysen: Den første julen i Skomakergata (2023)
Analysen

Analysen: Den første julen i Skomakergata (2023)

Av Eivind M. Nordengen

Einar Aarvig, forfatter av den nye boken «Døden på Oslo S» intervjuer Axel Hellstenius, Eva Isaksen og Håvard Bakke på boklanseringen forrige uke (Vega Kino).

Døden på Oslo S (1990) er tilbake! Les utdrag fra Einar Aarvigs nye bok om filmen

Refn leker mørkegjemsel i Only God Forgives
Omtale

Refn leker mørkegjemsel i Only God Forgives [14]

Av Lars Ole Kristiansen

Analysen: Fuglane (2019)
Analysen

Analysen: Fuglane (2019)

Av Gunnar Iversen

Fra venstre, hovedrolleinnehaver Helga Guren i «Elskling» og regissør Lilja Ingolfsdottir. (Foto «Elskling»: Nordisk Film Distribusjon / Foto regissørportrett: Anne Valeur)

«Det beste ved meg er deg» – en samtale med regissør Lilja Ingolfsdottir om Elskling

Av Simon Holm

Flåklypa Grand Prix fyller 50! – vinylutgivelse og dialog om musikken

Flåklypa Grand Prix fyller 50! – vinylutgivelse og dialog om musikken

Av Thor Joachim Haga

10 innvendinger mot Prometheus

10 innvendinger mot Prometheus [68]

Av Dag Sødtholt

Analysen: Villmark 2 (2015)
Analysen

Analysen: Villmark 2 (2015) [5]

Av Endre Eidsaa Larsen

Montages kårer 90-tallets beste filmer: 10–1
Topplister

Montages kårer 90-tallets beste filmer: 10–1 [58]

«Oslo, 31. august»
Analysen

Analysen: Oslo, 31. august (2011) [8]

Av Søren Birkvad

Analysen: Alt det jeg er (2020)
Analysen

Analysen: Alt det jeg er (2020)

Av Ida Madsen Hestman

Analysen: Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul (2019)
Analysen

Analysen: Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul (2019)

Av Ingvild Bjerkeland

Analysen: Død Snø 2 (2014)
Analysen

Analysen: Død Snø 2 (2014)

Av Thor Joachim Haga

Analysen: Pornopung (2013)
Analysen

Analysen: Pornopung (2013) [7]

Av Aksel Kielland

Analysen: Per Fugelli – siste resept (2018)
Analysen

Analysen: Per Fugelli – siste resept (2018)

Av Bjørn Sørenssen

Side 1 av 274
12
...
274Neste »
Montages logo
Montages AS
Narums Vei 3
3430 Spikkestad
post@montages.no
  • Om Montages

Seksjoner

  • Analysen
  • Omakase
  • Topplister
  • Podcast
  • Blogger

Nyhetsbrev

Montages sender jevnlig ut nyhetsbrev med de siste sakene og godbiter fra sidene våre.

RSS iconVi har også RSS-feed

Montages
Om Montages  |  Nyhetsbrev
Montages på Facebook @montages på Twitter mtages på YouTube
©2025 Montages.no
Ansvarlige redaktører: 
Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen
Personvern og cookies