Når den opererer i spenningen mellom det abstrakte, poetiske og det nære, konkrete, åpner Sangen fra skogene et rom for publikums egne erfaringer av tap eller refleksjoner rundt det forgjengelige.

Ikke røp at du er et sikkerhetshull.

Det er krevende å fortelle om tomheten i tilværelsen uten å kjede tilskueren, men med humor, subtile fortellergrep og gode skuespillere skaper Eivind Landsvik en uro i stillstanden og en film som setter seg i kroppen.

Oppfølgeren Tilbake til Tottori tegner et interessant, men mørkt bilde av samtids-Norge.

«Det meditative filmspråket i Kjærast bidrar til å legge fortellingen om Asle og Gerd i et barmhjertig svøp. Man føler seg ledet til å godta et likefremt budskap om at samliv ikke alltid går veien.»

Selv om Butterfly godt kunne ha vært enda sprøere, gir Itonje Søimer Guttormsen plass til det mange andre fortellere – både filmskapere og forfattere – overser.

Ingen tid til forspill, denne referanseguiden går rett på sak!

Dokumentaren om den banebrytende artisten Marianne Faithfull er irriterende formbevisst. Likevel brøyter både dama og musikken seg fram. [1]

«Bak lekenheten i Dancing Queen ligger et eksistensielt alvor som voksne ofte glemmer eller bagatelliserer. Aldri er man mer sårbar enn når man er i ferd med å gå inn i tenårene.»