Montages

  • Analysen
  • Omakase
  • Topplister
  • Filmfrelst
  • International
  • Blogger
«Blasted – Gutta vs Aliens» (Foto ©: Julianne Leikanger / Netflix)
Podkast

Filmfrelst #514: En samtale med Martin Sofiedal og Emanuel Nordrum om Netflix-filmen Blasted – Gutta vs Aliens

Sci-fi-komedien Blasted – Gutta vs Aliens er en ny norsk spillefilm som i dag har verdenspremiere på Netflix, og i denne episoden av Filmfrelst møter vi regissøren og manusforfatteren til en samtale om prosjektet.

Porten til Riget har begynt å åpne seg igjen: Se det første klippet fra Lars von Triers TV-serie Riget Exodus

Porten til Riget har begynt å åpne seg igjen: Se det første klippet fra Lars von Triers TV-serie Riget Exodus

For et års tid siden offentliggjøre produksjonsselskapet Zentropa de første detaljene om Riget Exodus, den etterlengtede, tredje sesongen av Lars von Triers kultforklarte TV-serie Riget. I dag har Viaplay lansert […]

Fire norske filmfolk invitert inn som nye medlemmer av Oscar-akademiet

Fire norske filmfolk invitert inn som nye medlemmer av Oscar-akademiet

I dag offentliggjorde Oscar-akademiet – Academy of Motion Picture Arts and Sciences – sin årlige liste over filmarbeiderne som har blitt invitert inn som nye medlemmer (denne gangen er det […]

Utsnitt fra den nye traileren til Kristoffer Borglis «Syk pike».

Syk pike blir åpningsfilm under årets Oslo Pix-festival

Oslo Pix har flyttet seg fra for- til sensommeren, nærmere bestemt fra juni til slutten av august. I dag offentliggjorde festivalen at åpningsfilmen 29. august blir Kristoffer Borglis Syk pike. […]

Se kinoplakaten og meta-teaseren til Kristoffer Borglis Syk pike

Se kinoplakaten og meta-teaseren til Kristoffer Borglis Syk pike

Mandag slipper Oslo Pictures traileren til Kristoffer Borglis Syk pike, som nylig konkurrerte i Cannes’ offisielle sideseksjon Un certain regard. Kristoffer Borgli har tidligere gjort seg bemerket med kortfilmer som […]

«La notte».
Forfattere om film

Å rulle en ball over gulvet [1]

Av Hanne Ørstavik

«Noe av det som blir synlig, som glipper fram, i Antonionis filmer, at vi er alt sammen, samtidig. Alt som er.» Forfatter Hanne Ørstavik skriver om sitt forhold til den italienske regissøren Michelangelo Antonioni. [1]

Fra venstre: Et bilde fra Nagisa Ōshimas «Sansenes rike», som var den siste kinofilmen som ble totalforbudt i Norge, og bokomslaget til Vegard Higraffs «Sensurert» (2017).
Forbudt på kino

Filmfrelst #513: Forbudt på kino, episode 6 – Historien om Statens Filmkontroll

I podkastserien Forbudt på kino, setter vi fokus på ulike former for sensur og forbud som rammet norsk kinokultur på 1990-tallet. I denne sjette og siste episoden forteller vi historien om Statens Filmkontroll.

Analysen: A Human Position (2022)
Analysen

Analysen: A Human Position (2022)

Av Erik Vågnes

Regissør Anders Emblem setter ned tempoet og aktiverer tilskueren i A Human Position – en film som i hele sitt vesen ønsker å igangsette dialog og undring.

Vibeke Løkkebergs Hud i en ny tid

Vibeke Løkkebergs Hud i en ny tid [4]

Av Magnus Høiby-Nikolaisen

Vibeke Løkkebergs Hud ble utskjelt da den hadde premiere i 1986 og starten på slutten for det som lenge så ut til å bli en lang og fremgangsrik karriere. Sett med dagens øyne er det en helt annen og vesentlig film som åpner seg. [4]

Foto: © 2022 Disney/Pixar. All Rights Reserved.

Jente under påvirkning: Pixars Rød

Av Hedda Robertsen

Moralen i Pixars Rød er en nyttig lekse: Friheten og muligheten til å uttrykke følelser i et bredt spekter, skal ikke tas for gitt. Og med et monster som metafor unngår regissør og manusforfatter Domee Shi en analyse som låser seg fast i det kjønnsspesifikke.

Andrea Arnolds Cow – historien om en flink pike
Omtale

Andrea Arnolds Cow – historien om en flink pike

Av Helga Brekke Mathisen

Andrea Arnold (American Honey) tar oss med ut på grønne beitemarker – og inn i fjøset. I disse to rommene, det naturlige og det industrielle, dokumenteres livsløpet til ei britisk melkeku.

Se den nye traileren til Kajsa Næss’ animasjonsfilm Titina
Trailer

Se den nye traileren til Kajsa Næss’ animasjonsfilm Titina

Det norske animatøren og regissøren Kajsa Næss står bak en rekke prisbelønte kortfilmer, og med Titina har hun endelig laget sin første kinofilm (premiere 21. oktober). Historien kretser rundt Roald […]

Rakel Lenora Fløttum er nominert for sin hovedrolle i Eskil Vogts «De usynlige» sammen med Alva Brynsmo Ramstad og Mina Yasmin Bremseth Asheim.

Amanda-nominasjonene 2022 er som forventet – Verdens verste menneske og De uskyldige leder an

Av Lars Ole Kristiansen

Årets Amanda-nominasjoner vil neppe overraske særlig mange. Joachim Triers Verdens verste menneske hevder seg i hele elleve kategorier, mens makkeren Eskil Vogts De uskyldige er representert i ti.

Prisvinnere, fra venstre: «Walaac» og «More Woman, More Cry».

Gullstolen for beste norske kortfilm tildelt Carl Georg Rødstens Walaac – Terje Vigen-prisen til Anne Haugsgjerd

Årets utgave av Kortfilmfestivalen i Grimstad er avsluttet, og på den sedvanlige prisutdelingen ble nykommer Carl Georg Rødstens kortfilm Walaac tildelt festivalens hovedpris Gullstolen, mens veteran Anne Haugsgjerd fikk den […]

Her er de første trailerne til Netflix’ to kommende norske sjangerfilmer: Troll og Blasted – Gutta vs Aliens
Trailer

Her er de første trailerne til Netflix’ to kommende norske sjangerfilmer: Troll og Blasted – Gutta vs Aliens

Norsk sjangerfilm har de siste 15 årene vært mer enn kommersielt levedyktig på kino – alt fra grøssere, eventyr-, krigs- og katastrofefilmer har som regel fylt norske kinosaler jevnlig siden […]

«Memoria».
Omtale

Et dikt fra de søvnløse nettene: Memoria

Av Hedda Robertsen

Apichatpong Weerasethakuls Memoria foldes ut i en drømmelogikk der lyd er like viktig som bilde, der folklore blandes med buddhistisk tradisjon, insekter og tykk natt, og drevet av en «dyp lengsel etter å gjøre ingenting».

Med hjertet i hendene: Kelly Reichardts Showing Up
Omtale

Med hjertet i hendene: Kelly Reichardts Showing Up

Av Roskva Koritzinsky

Cannes 2022: Kunsten redder ingen i Kelly Reichardts Showing Up. Men mellom hendene skapes det likevel et slags liv.   

Fra venstre: David Cronenbergs «Crimes of the Future» og Claire Denis’ «Stars at Noon».
Cannes 2022

Filmfrelst #512: Cannes 2022 – David Cronenbergs Crimes of the Future og Claire Denis’ Stars at Noon

Cannes 2022: I denne femte podkasten fra årets Cannes-festival diskuterer vi de nye filmene fra David Cronenberg og Claire Denis.

Se, uten hensikt: Mia Hansen-Løves Un beau matin
Cannes 2022

Se, uten hensikt: Mia Hansen-Løves Un beau matin

Av Benjamin Yazdan

Cannes 2022: «Jeg er fascinert av hvordan Mia Hansen-Løve beveger seg i rom for tolkning, uten å skravere opp alle feltene, hvordan hun unngår å fylle ut de opplagte skjemaene.»

Fra venstre: Hirokazu Kor-edas «Broker» og Park Chan-wooks «Decision to Leave»
Cannes 2022

Filmfrelst #511: Cannes 2022 – Hirokazu Kor-edas Broker og Park Chan-wooks Decision to Leave [3]

Cannes 2022: I de siste dagene av filmfestivalen i Cannes har to av Asias fremste regissører presentert nye filmer, og i denne episoden snakker vi om begge: Hirokazu Kor-edas Broker og Park Chan-wooks Decision to Leave. [3]

Fra venstre: Charlotte Wells' «Aftersun» og Lucien Castaing-Taylor og Verena Paravels «De humani corporis fabrica».
Cannes 2022

Filmfrelst #510: Cannes 2022 – Aftersun og De humani corporis fabrica [2]

Cannes 2022: I denne podkastepisoden fra Cannes snakker vi om to av de beste filmene vi har sett til nå på festivalen, Charlotte Wells' Aftersun og Lucien Castaing-Taylor og Verena Paravels De humani corporis fabrica. [2]

Fra «VEGG VEGG VEGG». (Foto: Oslo Pictures)
Trailer

Første trailer til VEGG VEGG VEGG – ny kinodokumentar om Chirag, Magdi og Karpe

Før jul i 2017 overrasket rapduoen Karpe hele film-Norge med den eksperimentelle konsertfilmen Adjø Montebello, som litt ut av det blå dukket opp på kino – men kun i noen […]

Endelig kommer Quentin Tarantinos første bok som filmkritiker, Cinema Speculation

Endelig kommer Quentin Tarantinos første bok som filmkritiker, Cinema Speculation

Quentin Tarantino er ikke bare en stor regissør, men også en av vår tids mest innflytelsesrike filmformidlere, og som han har varslet flere ganger er planen hans å skrive bøker […]

«Aftersun» var årets Cannes-sensasjon.
Cannes 2022

Arthaus har kjøpt Aftersun – årets beste film i Cannes [1]

Cannes 2022: Distributøren Arthaus har kjøpt britiske Aftersun. Debutfilmen hadde verdenspremiere i sideprogrammet Kritikeruken og ble Montages’ soleklare favoritt under årets Cannes-festival. I vår podkast om filmen påpekte panelet at […] [1]

Skuespiller Woody Harrelsen får regi av Ruben Östlund under innspillingen av «Triangle of Sadness». (Foto: Plattform Produktion)
Cannes 2022

Lyddesigner Bent Holm tildelt pris i Cannes for sitt arbeid på Gullpalme-vinner Triangle of Sadness

Cannes 2022: I mylderet av overskrifter fra avslutningen av Cannes-festivalen denne helgen, gikk det litt under radaren at en norsk filmkunstner også ble hedret for sitt arbeid på en av […]

The luxury of awfulness: Kristoffer Borgli’s Sick of Myself
International Edition

The luxury of awfulness: Kristoffer Borgli’s Sick of Myself

Av Tommaso Tocci

Cannes 2022: It feels so apt that Norwegian director Kristoffer Borgli, on stage in a crisp suit at Cannes and wresting the spotlight away from Thierry Fremaux himself, called his feature debut Sick of Myself a ”toast to the assholes”.

Fra venstre: Mia Hansen-Løves «Un beau matin» og Arnaud Desplechins «Frère et soeur».
Cannes 2022

Filmfrelst #509: Cannes 2022 – Mia Hansen-Løves Un beau matin og Arnaud Desplechins Frère et soeur

Cannes 2022: Filmfestivalen i Cannes er nå midtveis, og i denne omfangsrike podkastepisoden har vi to franske filmer som hovedfokus – Mia Hansen-Løves Un beau matin og Arnaud Desplechins Frère et soeur.

«How to Save a Dead Friend» (2022, Marusya Syroechkovskaya)
Cannes 2022

Å spise sine barn: How to Save a Dead Friend

Av Roskva Koritzinsky

Cannes 2022: Dokumentarfilmen How to Save a Dead Friend er et kjærlighetsbrev og en ungdomsskildring, men også et nødbluss skutt opp fra den tåka som befinner seg utenfor de bildene vi ofte presenteres for når samtidens Russland skal skildres.

Filmfrelst #508: Cannes 2022 – James Grays Armageddon Time
Cannes 2022

Filmfrelst #508: Cannes 2022 – James Grays Armageddon Time

Cannes 2022: Filmfestivalen i Cannes er i gang, og i årets første podkastepisode fra Croisetten tar vi for oss James Grays oppvekstdrama Armageddon Time.

Min fiendes fiende er min venn: In the Heat of the Night

Min fiendes fiende er min venn: In the Heat of the Night [1]

Av Karsten Meinich

Den skarpe kritikken og det klare moralske kompasset i Norman Jewisons In the Heat of the Night gir en sårt tiltrengt tydelighet rundt tematikken om rasisme og fremmedfrykt i 2022.  [1]

Analysen: Full Dekning (2022)
Analysen

Analysen: Full Dekning (2022) [1]

Av Gunnar Iversen

Full dekning er en norsk remake av en italiensk film, men ikke ueffen som sådan – selv om den neppe kan anklages for å være original. Filmen handler om kommunikasjon og hvordan vi snakker sammen, og er kompetent og interessant, i sin lek med våre forventninger. [1]

Abonnér på Filmfrelst:
iTunes  |  Spotify  |  RSS

Filmfrelst #348: Olsenbanden 50 år – live fra Oslo Pix
Podkast

Filmfrelst #348: Olsenbanden 50 år – live fra Oslo Pix

Filmfrelst #249: Andrej Tarkovskijs Solaris
Podkast

Filmfrelst #249: Andrej Tarkovskijs Solaris [4]

Natalie Portman og Jacob Tremblay som mor og sønn i «The Death and Life of John F. Donovan».
Podkast

Filmfrelst #369: Xavier Dolans The Death and Life of John F. Donovan [3]

Filmfrelst #353: Hirokazu Kore-edas Sannheten («La vérité»)
Venezia 2019

Filmfrelst #353: Hirokazu Kore-edas Sannheten («La vérité»)

Se alle episodene
The Happening, Part III: Do you think it could be plants?
International Edition

The Happening, Part III: Do you think it could be plants?

Av Dag Sødtholt

Filmfrelst #155: 90-tallets 100 beste filmer – del 2
Podkast

Filmfrelst #155: 90-tallets 100 beste filmer – del 2 [11]

Dokumentasjonens kompromissløse råskap: For Sama
Omtale

Dokumentasjonens kompromissløse råskap: For Sama

Av Thor Joachim Haga

«First Cow» (Kelly Reichardt).
Topplister

Ida Madsen Hestmans topp 20, 2020

Av Ida Madsen Hestman

Analysen: I onde dager (2021)
Analysen

Analysen: I onde dager (2021) [1]

Av Eivind M. Nordengen

Adam blir med på leken og må tåle steken i det rufsete relasjonsdramaet Gerilja
Omtale

Adam blir med på leken og må tåle steken i det rufsete relasjonsdramaet Gerilja [1]

Av Sveinung Wålengen

The Sixth Sense, Part III: Motifs and a Funeral
International Edition

The Sixth Sense, Part III: Motifs and a Funeral

Av Dag Sødtholt

Split, Part IV: Creativity in cramped quarters
International Edition

Split, Part IV: Creativity in cramped quarters

Av Dag Sødtholt

Hyperelegant om kunstige intelligenser i Alex Garlands science fiction-perle Ex Machina
Omtale

Hyperelegant om kunstige intelligenser i Alex Garlands science fiction-perle Ex Machina

Av Thor Joachim Haga

High Noon (1952)
Coup de Coeur

High Noon (1952) [1]

Av Erik Vågnes

Årets beste filmer – topplister for 2020
Topplister

Årets beste filmer – topplister for 2020 [20]

Kore-eda diskuterer arv og miljø i Som far, så sønn
TIFF 2014

Kore-eda diskuterer arv og miljø i Som far, så sønn

Av Magnus Høiby-Nikolaisen

Løperjenten (1981)
Coup de Coeur

Løperjenten (1981)

Av Magnus Høiby-Nikolaisen

Den sleazy retrothrilleren Call Girl leker med autoriteter
Omtale

Den sleazy retrothrilleren Call Girl leker med autoriteter [2]

Av Atli Bjarnason

Lars Ole Kristiansens topp 20, 2021
Topplister

Lars Ole Kristiansens topp 20, 2021

Av Lars Ole Kristiansen

Å velge sannheten: Jeg er Ingrid
Omtale

Å velge sannheten: Jeg er Ingrid

Av Lars Ole Kristiansen

Mørket kommer innenfra i Philippe Grandrieuxs mesterlige nye film Malgré la nuit
Omtale

Mørket kommer innenfra i Philippe Grandrieuxs mesterlige nye film Malgré la nuit

Av Sveinung Wålengen

Analysen: Før snøen faller (2013)
Analysen

Analysen: Før snøen faller (2013)

Av Gunnar Iversen

Samtaler ved reisens slutt: The End of the Tour
Omtale

Samtaler ved reisens slutt: The End of the Tour

Av Karsten Meinich

Joachim Trier’s Louder Than Bombs is a sophisticated, genuinely taciturn beast
Cannes 2015

Joachim Trier’s Louder Than Bombs is a sophisticated, genuinely taciturn beast [1]

Av David Jenkins

«Language Lessons», starring director Natalie Morales and screenwriter Mark Duplass. The ultimate film of the Zoom era?
International Edition

Small worlds, big worlds – coping with the present at the Berlinale 2021

Av Tommaso Tocci

Analysen: Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama (2014)
Analysen

Analysen: Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama (2014) [1]

Av Sveinung Wålengen

Clint Eastwoods dødsritt: American Sniper
Omtale

Clint Eastwoods dødsritt: American Sniper [11]

Av Lars Ole Kristiansen

Live Øra Danielsens topp 10, 2021
Topplister

Live Øra Danielsens topp 10, 2021 [1]

Av Live Øra Danielsen

Gremlins (1984)
Coup de Coeur

Gremlins (1984) [15]

Av Atli Bjarnason

Analysen: Dyrene i Hakkebakkeskogen (2016)
Analysen

Analysen: Dyrene i Hakkebakkeskogen (2016) [3]

Av Vanja Ødegård

Herlige gutteromsfantasier og gamle gubber kommer til liv i The Expendables 2
Omtale

Herlige gutteromsfantasier og gamle gubber kommer til liv i The Expendables 2 [3]

Av Thor Joachim Haga

Dario Argentos «Tenebre» (1982).
Topplister

Topp 5: Dario Argento [2]

Rois et reine (2004)
Coup de Coeur

Rois et reine (2004) [2]

Av Benjamin Yazdan

Blake Lively er B-filmens svar på Maria Falconetti i den blodtørstige haifilmen The Shallows
Omtale

Blake Lively er B-filmens svar på Maria Falconetti i den blodtørstige haifilmen The Shallows

Av Mads Wølner Voss

Analysen: Reisen til Julestjernen (2012)
Analysen

Analysen: Reisen til Julestjernen (2012)

Av Audun Engelstad

Robert Pattinson overbeviser som impulsiv småkriminell i Safdie-brødrenes Good Time
Omtale

Robert Pattinson overbeviser som impulsiv småkriminell i Safdie-brødrenes Good Time

Av Truls Foss

På jakt etter rester av menneskelighet: Joshua Oppenheimers The Act of Killing
Omtale

På jakt etter rester av menneskelighet: Joshua Oppenheimers The Act of Killing

Av Ingrid Kristin Dokka

Analysen: Ishavsblod (2017)
Analysen

Analysen: Ishavsblod (2017)

Av Gunnar Iversen

Topp 5: Anna Paquin-roller
Topplister

Topp 5: Anna Paquin-roller [1]

Actionteft bryter lydmuren i Star Trek Into Darkness
Omtale

Actionteft bryter lydmuren i Star Trek Into Darkness [4]

Av Atli Bjarnason

Finesse når ansiktet blir kunst i Bonjour Tristesse
Omtale

Finesse når ansiktet blir kunst i Bonjour Tristesse

Av Karsten Meinich

The Pearl Button tar vannveien inn i Chiles historie
Omtale

The Pearl Button tar vannveien inn i Chiles historie [2]

Av Atli Bjarnason

Skulk med stil (1986)
Coup de Coeur

Skulk med stil (1986)

Av Thea Sofie Loch Næss

Éric Rohmer and the New Town in L’ami de mon amie (1987)
International Edition

Éric Rohmer and the New Town in L’ami de mon amie (1987)

Av Siri Häggqvist

«A Hidden Life» (Terrence Malick).
Topplister

Thor Joachim Hagas topp 20, 2020

Av Thor Joachim Haga

M. Night Shyamalan’s Glass: Fusion of shards
International Edition

M. Night Shyamalan’s Glass: Fusion of shards

Av Dag Sødtholt

Analysen: Barn (2019)
Analysen

Analysen: Barn (2019) [2]

Av Dag Sødtholt

Analysen: Røverdatter (2018)
Analysen

Analysen: Røverdatter (2018)

Av Ingrid Synneva Holtar

En poetikk for de små tingene: Naomi Kawases Under kirsebærtrærne
Omtale

En poetikk for de små tingene: Naomi Kawases Under kirsebærtrærne

Av Benjamin Yazdan

Skattejakt på meningsinnhold i Lee Chang-dongs Burning
Omtale

Skattejakt på meningsinnhold i Lee Chang-dongs Burning [1]

Av Thor Joachim Haga

American Animals er et filmatisk ran av tid og tålmodighet
TIFF 2019

American Animals er et filmatisk ran av tid og tålmodighet

Av Mads Outzen

Oh Boy, for en intetsigende film
Omtale

Oh Boy, for en intetsigende film [10]

Av Sveinung Wålengen

Benjamin Yazdans topp 20, 2020
Topplister

Benjamin Yazdans topp 20, 2020

Av Benjamin Yazdan

Particle Fever – en kunnskapsrik fysikk-thriller
Omtale

Particle Fever – en kunnskapsrik fysikk-thriller

Av Sveinung Wålengen

  • Dag Sødtholt til Vibeke Løkkebergs Hud i en ny tid: Men det er en omklippet versjon som er gitt ut nå, ikke sant? Det er litt viktig å huske på når...
  • Thor Joachim Haga til Å rulle en ball over gulvet: For en nydelig artikkel, Hanne! Du skriver mye mer personlig enn jeg er i stand til, selv om...
  • Jon Christoffersen til Filmfrelst #511: Cannes 2022 – Hirokazu Kor-edas Broker og Park Chan-wooks Decision to Leave: Tenkte meg dere hadde noen gode kort i ermet ;) Gleder meg til de neste episodene!
  • Simen Kolstad Lindblad til Arthaus har kjøpt Aftersun – årets beste film i Cannes: Herlig nyhet! Ble veldig giret på å se denne filmen etter å ha hørt podcast-episoden deres....
  • Nille Stormoen, Arthaus til Arthaus sikrer Park Chan-wooks Decision to Leave og flere andre Cannes-titler norsk kinodistribusjon: Hei Anders! Det tar alltid noe tid fra filmene kjøpes inn på en større festival til de er klare...

Ord om Criterion

Death in Venice

Death in Venice (Criterion nr.962) (Blu-ray) Italia –...

Ekkelt

Ramaskrik filmfestival er en av Norges ytterst få skrekkfilmfestivaler, som arrangeres hver høst i Oppdal  Kulturhus. Her kan man nyte 4 dager med filmer og kortfilmer i sjangeren. Festivalen har lykkes i å etablere et navn internasjonalt. De har hatt flere internasjonale gjester, samtidig som det også gis oppmerksomhet til lokale filmskapere.

I 2018 ble Ramaskrik kåret av filmmagasinet MovieMaker til en av de 30 beste sjangerfestivalene i verden.[8]



Okt 2021 ble mitt 5 år på festivalen.

Det var til fykende snøstorm og lysende gulhvit måne at fire forventningsfulle (og litt halvfulle) mennesker fra hovedstaden ramlet ut av toget på Oppdal stasjon.

Noen måtte løpe etter capsen sin i vinden og andre stirret sørgmodig ned på sine trendy tøysko.

”Dette er perfekt”! ropte min søster igjennom hylende vind.

Vi hutret oss inn på gode gamle Skifer hotell som var trofast pyntet med skumle rekvisitter i gangene for anledningen. Ja, faktisk hele Oppdal pleier å gå inn i Ramaskrik modus denne langhelgen.

 

Denne skrekkfilmfestivalen har med årene blitt en kjær tradisjon for meg. En sweet escape til et lite kapslet univers, hvor man kan se skrekkfilm fra klokka 10.00 til 22.00 selv om sola skinner ute, uten dømmende blikk fra noen (!) Filmene er utsøkt håndplukket og variasjonen er stor.



Velkommen til et lite samfunn hvor absolutt alt du har tenkt og oppsøke, enten det er kino, mat, quiz, hotell, pub, kirkegård eller senter er 5 minutter i gåavstand.

Jeg pleier å ta med meg et nytt medlem hvert år. I år var det en likanes kar fra Harstad.

Etter å ha vrengt av oss bagasjen var vi klare for Åpningsfilmen; Last night in Soho

Litt om handlingen.

En designerstudent leier en leilighet i et hus, som viser seg å være en portal til 1960 årene. Hun opplever denne tidsperioden igjennom kroppen til en vakker sanger.



Last night in soho er på mange måter den perfekte åpningsfilmen på en filmfestival. Ikke altfor tung og sær, likevel den har dette lille ekstra som gjør at man husker den.

Crispe farger, nostalgisk musikk, en interessant utvikling, et par overraskelser og ikke minst det å føle at man er på storbyferie selv,- på en litt sånn Being John Malkowitch måte.

Tenk på det som skrekkversjonen av Midnight in Paris.

Hver natt når Eloise sovner så kan hun oppleve London på 60-tallet. Hun beruses av denne verdenen og oppsøker den flere ganger.

Men ingenting varer evig.



Omtrent halvveis inn i filmen begynner de to tidssonene å blande seg. Man vikler seg inn i fjærboaen, sklir i champagnen og setter glitteret i halsen. Det som startet med glamour, krystallglass og flørtende blikk, begynner etter hvert å ligne mer og mer på et mareritt hun ikke kan våkne fra.



Last night in Soho er universal. Liker du film så liker du denne. Det er rett og slett feelgood horror. Harstad var døpt og hadde stjerner i øya hele veien til hotellet.

Likevel visste jeg at vår venn så vidt hadde dyppa tåa neddi filmbalja og filmer som Titane og Sadness sto klare for å sette noen avtrykk i sjela.



Vi startet 2 Festivaldag kl 10.00 med undervannsthrilleren Deep house.

Helt siden Ed Harris gjorde spranget ned i den bunnløse skrenten i Abyss, har jeg ventet på den neste undervannsfilmen som skulle gi meg det samme kicket. Jeg turte ikke håpe for mye. Det finnes ikke akkurat et hav (haha) av gode undervannsfilmer.



Litt om handlingen.

Et eventyrlystent kjærestepar leter etter det ultimate innlegget til bloggen sin. De har hørt rykter om et intakt hus som står under vann og bestemmer seg for å og prøve å finne det.

Etter litt hjelp fra en lokal medium suspekt type blir de guidet til location og vist hvor de skal dykke for å finne huset.

Det tar ikke lang tid, faktisk bare en kort dykketur ned så ruver huset fram, men Hallo??? Hvorfor er det hengelås på døra tro? Og alle vinduer boltet igjen?

Ærlig talt, har dere ikke sett skrekkfilm før?

Til slutt finner de et åpent loftsvindu og svupper inn.



Ferden inn i det merkelige, druknede huset er ulidelig skummel. Innover, nedover i det tjukke mørke. Klaustrofobien strammer taket. Det hele føles forbudt.

Deep house er vakkert og kreativt filmet og vannet i seg selv står for mye av ”spesialeffektene”.

Det slår meg, som alltid, at havets bunn ligner besynderlig på verdensrommet.

En kald, enorm underlig verden. Lydløst, vektløst og dødelig.



Selv om jeg aldri trenger å se, eller kanskje viktigere, høre skuespillerambisjonene til Mick Jaggers sønn igjen og både manus og kjemi mellom hovedpersonene er i tammeste laget, så leverer filmen spenningsmessig. Den har mange stemningsfulle, lekre bilder og også et par driitskumle øyeblikk, så jeg kan godt kan anbefale denne videre til de som liker typ undervannsdramatikk.

Det var også denne filmen som hadde den mest intense svettescenen på hele festivalen(!)



I klassisk filmfestivalstil var det bare å gå fra den ene salen og rett inn i den andre denne fredagen.

Ikke bare byttet vi sal, men også tema, fortoning, atmosfære og stil fullstendig da vi satt oss til rette med sure oppstøt etter for mye godteri og kaffe for å se No man of god.

Forrige gang vi så Elijah Wood på Ramaskrik hadde han potteklipp, buddah bukser og dro til et avsidesliggende hus, for å prøve å bli kjent med sin far i Come to daddy (2019)

En film som tar tak i huet ditt og sender det bortover som en bowlingkule.



I No man of god spiller Elijah Wood profiløren Bill Hagmeier.

Filmen er basert på en sann historie.



Seriemorderen Ted Bundy tilsto til sammen 30 drap, men nektet å gå i detalj om hvor, når og hvorfor han utførte dem. Han ble henrettet i den elektriske stolen i Florida den 24 Januar 1989.

Denne filmen tar for seg de siste dagene til Ted og gir oss en bitte liten titt bak sløret på hva slags menneske han var, eller i hvert fall utga seg for å være.



En FBI agent og analytiker ved navn Bill Hagmeier (Wood) fikk oppgaven å ”målbinde” Bundy på hans siste dager. Hans jobb var å prøve å få innsikt i de kriminelles hjerne og forstå hva som motiverte dem.

Han ble kjent og hedret for jobben han gjorde med Ted Bundy.

Er det ikke rart hvordan man alltid tenker at disse beryktede seriemorderne skal se ut og oppføre seg som monstre.

Ted kommer inn i avhørsrommet uten hverken horn eller hale.



No man of god er som sopp i veggene. Det kommer ...smygende.



Denne filmen fikk meg til å bli uggen. Harstad var også bleik.

Filmen sniker seg innpå deg bakfra. Mange dystre spørsmål reiser seg og jeg er glad for at vi ikke umiddelbart hadde tid til å snakke noe særlig om den.

Her trengs det fordøyelse.

Etter Ted Bundys betroelser trengte vi en liten pause før vi virkelig skulle marineres av festivalens høydepunkt Titane. Harstad så bekymret ut og jeg ga han grunn til det.

Jeg elsket Julia Ducournaus debut Raw, men visste samtidig at det ikke kom til å bli en tur til Kardemomme by for-å-si-det-sånn.

 

Litt om handlingen.

Etter en bilulykke som barn får Alexia operert inn en titanplate i hodet. Vi følger hennes voksne liv videre som eksotisk danser.



Alexia er en kald, tøff jævel. Rett som det er dreper hun folk hun synes er plagsomme med hårnålen sin. Når hun blir ettersøkt og politiet begynner jakten på henne, får hun en vanvittig ide. En ide som mest på grunn av tilfeldigheter fører oss inn i en fullstendig absurd kjedereaksjon. Det hele er så sykt og fint og kvalmt og til og med morsomt at jeg føler jeg sitter fastspent på en løpsk, gal karusell.

 

Titane og Raw er begge filmer som kommer til å kødde med hue ditt.

Felles har de også enestående hovedrolleprestasjoner. Agate Rousseles som spiller Alexia er et funn. En morsom detalj er at Justine fra Raw faktisk er med i en birolle.



Jeg klarer heller ikke riste av meg følelsen av at begge disse filmene kan være ekstreme filmer om puberteten.

Det ubegripelige følelseslivet og begjæret. Sinne. Kaoset som oppstår i en kropp under utvikling og den forløsende katastrofen.

Det strømmer på med så mye tanker og følelser at det er vanskelig å skrive så mye mer uten å ødelegge opplevelsen.



Titane er en kanonball av en film!

Vakker visuell, måpende sjokkerende, kvalmende, grensesprengende mildt sagt en utradisjonell opplevelse som rører og ryster samtidig.

Julia, you got my attention!

Etter at Harstad hadde tusla tilbake til hotellet med krum rygg og glassaktige ”nå-har-jeg-fått-nok-for-i-kveld” øyne, dælja vi andre innom kveldens 4 film.

Har du noen gang spist bløtkake med tuttifrutti strøssel og får-i kål-rett etter hverandre? Nei?

Like sprøtt virket det å gå fra dama med titanhue til mannen som elsker mordere i skinnhansker.

Alan Jones filmkritiker og medkurator for London Frightfest introduserer, like entusiastisk som alltid, Dario Argentos første film Bird with the crystal plumage.

[caption id="attachment_5627" align="alignnone" width="240"] Bilde er fra en tidligere Suspiria visning[/caption]

Jeg har alltid hatt et sterkt forhold til Darios filmer og storkoste meg med nostalgien, sjokkrosa blod, ekstreme karakterer og intens stemning som bare kan gjøres på den Dario måten.



Litt tyngre var det for mine to venner som skulle introduseres for dette rett etter Titane og uten noe særlig kontekst av hverkens Darios historikk eller giallo-sjangeren. Kort fortalt er giallo Italiensk spaghetti-thriller eller du kan si det er en slags forgjenger til slasher sjangeren. Den hadde sin storhetstid 60-70 tallet og kjennetegnene var mye (stilig) vold, kunstneristiske drap og avkledde damer.

Jeg kunne tilgi mine venner å ikke helt fikse overgangen og jeg lot til og med en av de sovne bittelitt uten den krasse dytten i skulderen. ”Følg med da!”

Det hadde trossalt vært en krevende dag.



 



Uthvilt, koffeinlada og med baconsmak fortsatt hengende i munn var Harstad og jeg klar for å starte festival Lørdagen med dokumentaren The history of metal and horror.

Jeg personlig elsker disse dokumentar-avbrekkene på Ramaskrik.

Mest uforglemmelig er Leap of faith- William Friedkin on the Exorcist og Memory: The origins of Alien, men også fantastisk skreddersydde gullkorn som Hauters: The art of the scare, Frightfest; Beneath the dark hart of cinema og Rom 237 

 

Litt om handlingen.

Selveste Michael Barryman (The hills have eyes) introduserer The history of metal and horror dokumentaren i et postapokalypisk scenario.

Han undrer: Hva er det som gjør at horror og metal går så godt sammen?

Når var det koblingen av horror og metal oppsto,- eller har den alltid vært der?



Dokumentaren går rett i sakens kjerne etter det; En haug med både nye og gamle hard-rock artister snakker ut om deres relasjon til film og inspirasjon gjennom horror-sjangeren.

Alice Cooper, Gwar og Marilyn Manson forteller om deres første møte med skrekkfilm og hvordan det har påvirket tekster, sceneshow, image og adferd.



På den andre siden forteller Tom Savini og Rob Zombie om hvordan de har brukt metal-musikken som et virkemiddel i sine filmer.

Denne dokumentaren er en nostalgisk, morsom reise gjennom jungelen av referanser, hyllester, siteringer og inspirasjon de har fått av hverandre. De to elementene flettes sammen på en ganske så interessant måte. Mange av de gamle coverne jeg fant i pappas eller storesøsters CD-hylle viser seg å være direkte plagiert av forskjellige skrekkfilmcovere.

Hvordan kunne jeg unngå å se dette?



Bittelitt slitsomt at metal musikk går kontinuelig i bakgrunnen gjennom HELE dokumentaren, men ellers var det veldig gøy!



Gjengen på fire samlet seg senere på kvelden etter litt egentid, shopping og øl på hotellrommet for å se et av festivalens høydepunkter dette året.

Harstad var oppglødd og klar for å kaste seg ut i ilden igjen.

”Jeg husker godt Felicity, gjør dere?”

”Jaja! Det ble faktisk kåret til et av de hundre beste Tv-showene gjennom tidene! ” 

”Jeg husker best håret hennes, krøllene!”

For de som ikke vet det, var Felicity en serie på 90-tallet med Keri Russel (krølledama) i hovedrollen.

Nå skulle vår alles high-school yndling prøve seg på skrekkfronten i Scott Coopers småby-skrekkdrama Antlers;



-Big Bear got sick and his insides turned black. Big Bear has become more angrier and meaner, because they had no food, no meat. But they had each other- 

Filmen er basert på novellen ”The quiet boy” og handler om en lærer som blir bekymret for en innesluttet og traumatisert elev. Hun drar hjem til gutten og bekymringene blir ikke mindre når huset som virker tomt og livløst likevel rommer forferdelige lyder.



Noe merkelig foregår i den isolerte småbyen i Oregon. Et hjemmebesøk hos en elev leder til makabre og redselsfulle oppdagelser som skal vise seg og ha røtter langt utenfor deres fatteevne. Etter hvert som de avdekker mer av sannheten, blir det bare enda mer skrekkelig. Kan hele byen være i livsfare?

 Antlers etablerer en god skremmende stemning tidlig i filmen.

Den går i noen velkjente ”skrekkfilm-feller”; Ingen venter på backup og det ser fortsatt ikke ut som barnetegningene er laget av et barn, men det er jo trossalt en del av oss som fortsatt elsker disse klisjeene i skrekkfilm?

[caption id="attachment_5642" align="alignnone" width="299"] krølledama[/caption]

Den neste filmen på lista denne kvelden var en sånn film som alle bare;

”Ikke les noe om den, ikke se trailer - Jeg vil ikke si noe om den, men du må se den!”

Det virker sikkert rart at jeg gjør akkurat det motsatte nå, men jeg skal holde meg kort og spoilerfritt.

 Litt om handlingen.

En familiecamping får et sjokkerende og dystert utfall når fortiden innhenter dem i filmen Coming home in the dark



Ingenting er som man tror i denne innadvendte roadtrip-thrilleren.

En velspilt psykologisk thriller som pirrer med flere tolkninger. For min del ser jeg et større potensiale i filmens helhet, men den setter absolutt i gang en del tanker hos meg. Det er kanskje et bevisst virkemiddel å la publikum ”henge” og ikke gi alt for mange konklusjoner.

Innimellom ivrige samtaler i baren, middager, quiz og halvlunka pølser klarte vi til sammen å få med oss flere filmer enn noen gang tidligere på Rama;



To gutter blir kidnappet i The boy behind the door. Den ene klarer å bryte seg fri, men drar tilbake for å prøve å redde kammeraten som skriker inne i et hus.



En ung kvinne er fanget både psykisk og fysisk i sin egen leilighet med en ubehagelig sannhet som kryper ut igjennom både de elektriske apparatene og luftsjakten i Alone with you.

 

Sopptur i skogen blir aldri det samme etter du har sett Gaia og en enke må finne ut av ektemannens mørke hemmeligheter etter hans død i The night house.

 

La deg forvirre og fasinere av In the Earth og hva er vel ikke mer passende enn en ultragrafisk Asiatisk pandemi-splatter helt på tampen aka The sadness.



Morsomt er det også med alle kortfilmene og å få være med på å se uferdig materiale på kommende norske grøssere.

Det som virkelig satt en støkk i meg helt uforberedt, var et uredigert klipp vi fikk se av en ny norsk skrekkfilm som(foreløpig) heter Marerittet.



De som har lest Ekkelt vet at jeg selv har slitt med søvnparalyse og Marerittet bruker dette som hovedvirkemiddel.

Det kan være derfor det gikk så hardt innpå meg, men det kan også være fordi dette klippet vi fikk se fra filmen var helt vanvittig skremmende. Den ene scenen fikk alle hårene på kroppen min til å stritte av skrekk og forventning. Det var akkurat som om det ble mer intenst fordi det var uredigert!

Gleder meg skikkelig til denne kommer!

Hvilken annen festival kan du ligge i et oppvarma badebasseng og se re-maken av Pirahna og spise salt sild? Eller sitte godt innpakket i tepper, nippe rødvin i en mørk park og se Fritt vilt? Drikke gløgg på låven mens du ser Juleblod og hvis ikke snøstormen hadde blitt så vill, hadde vi kunne kost oss med Pet semetary på Oppdals lokale kirkegård(!!!) En horrornørd blir jo mo i knæra av mindre!

[caption id="attachment_5650" align="alignnone" width="320"] Pirahna på lerret i Oppdals badeanlegg[/caption]

Denne festivalen fremstår å være både lidenskapelig, proff og selvsikkert gjennomført fra starten,- og den blir bare bedre og bedre.

Hvert år er det som om festivalen vokser på seg selv og står blystøtt i sitt eget konsept. Alt går på skinner, alle er fornøyd. En kjendis og en black-metal fyr fra Enebakk kan godt sitte på samme bord og snakka om film eller hvasomhelst selv om de ikke kjenner hverandre. Her er alle på lik linje.

Dissa folka som startet dette engang i tia, har virkelig skapt noe unikt og samlende. Det er ikke bare på grunn av filmene jeg fortsetter å komme tilbake og gjerne vil dele opplevelsen. Det er et slags fellesskap og en egen liten verden. Litt som å gå rundt i sin egen film en hel helg.

For meg har det blitt som å komme ”hjem”

Og for den som lurer så er Harstad Rama-frelst og ny billett er kjøpt til 2022!



En spesiell takk til Terje Mørk som introduserte meg til festivalen.

Ramaskrik 2021-skrik for skrik

Ramaskrik filmfestival er en av Norges ytterst få...

Analysen: Alle utlendinger har lukka gardiner (2020)
Analysen

Analysen: Alle utlendinger har lukka gardiner (2020) [3]

Av Anne Gjelsvik

Analysen: Verdens verste menneske (2021)
Analysen

Analysen: Verdens verste menneske (2021) [6]

Av Anne Gjelsvik

Analysen: Ut og stjæle hester (2019)
Analysen

Analysen: Ut og stjæle hester (2019) [1]

Av Helga Brekke Mathisen

Cannes 2022: Gullpalmen til Ruben Östlund og Triangle of Sadness – andre priser til Close, Decision to Leave og Stars at Noon
Cannes 2022

Cannes 2022: Gullpalmen til Ruben Östlund og Triangle of Sadness – andre priser til Close, Decision to Leave og Stars at Noon

Park Chan-wooks «Decision to Leave».
Cannes 2022

Arthaus sikrer Park Chan-wooks Decision to Leave og flere andre Cannes-titler norsk kinodistribusjon [2]

Analysen: Hva vil folk si (2017)
Analysen

Analysen: Hva vil folk si (2017)

Av Anne Gjelsvik

Analysen: Askeladden – I Soria Moria slott (2019)
Analysen

Analysen: Askeladden – I Soria Moria slott (2019)

Av Endre Eidsaa Larsen

Montages kårer 90-tallets 100 beste filmer
Topplister

Montages kårer 90-tallets 100 beste filmer [6]

Topp 10: Filmer på havet
Topplister

Topp 10: Filmer på havet [34]

Årets beste filmer – topplister for 2021
Topplister

Årets beste filmer – topplister for 2021 [34]

Foto: Wikimedia Commons / Kapetan Nikolios, Lisens: Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported)

Vangelis (1943-2022) [4]

Av Thor Joachim Haga

Maria A. Tanderø Berglyd som Anne Lunde
Analysen

Analysen: Jørgen + Anne = sant (2011) [7]

Av Gunnar Iversen

Analysen: Victoria (2013)
Analysen

Analysen: Victoria (2013) [9]

Av Tonje Skar Reiersen

Bind meg, elsk meg! (1990)
Coup de Coeur

Bind meg, elsk meg! (1990) [1]

Av Maria Fosheim Lund

Analysen: Tottori! Sommeren vi var alene (2020)
Analysen

Analysen: Tottori! Sommeren vi var alene (2020)

Av Gunnar Iversen

Det levende og det fryste: Noen betraktninger omkring Verdens verste menneske

Det levende og det fryste: Noen betraktninger omkring Verdens verste menneske

Av Anne-Lise With

Filmfrelst #467: Venezia 2021 – Dune
Venezia 2021

Filmfrelst #467: Venezia 2021 – Dune [5]

Analysen: Norske byggeklosser (2018)
Analysen

Analysen: Norske byggeklosser (2018)

Av Anette Svane

Analysen: Kompani Orheim (2012)
Analysen

Analysen: Kompani Orheim (2012) [3]

Av Dag Sødtholt

Analysen: Beatles (2014)
Analysen

Analysen: Beatles (2014) [2]

Av Mads Outzen

Flashback: Herman (1990)
Flashback

Flashback: Herman (1990) [2]

Av Dag Sødtholt

Hanekes moralistiske lærestykke

Hanekes moralistiske lærestykke [1]

Av Lars Audun Bråten

Analysen: Børning (2014)
Analysen

Analysen: Børning (2014) [5]

Av Aksel Kielland

Montages kårer 90-tallets beste filmer: 20–11
Topplister

Montages kårer 90-tallets beste filmer: 20–11 [42]

Analysen: De uskyldige (2021)
Analysen

Analysen: De uskyldige (2021) [6]

Av Anne Gjelsvik

Montages kårer 90-tallets beste filmer: 40–31
Topplister

Montages kårer 90-tallets beste filmer: 40–31 [27]

Montages kårer 90-tallets beste filmer: 30–21
Topplister

Montages kårer 90-tallets beste filmer: 30–21 [11]

Analysen: Ingenting å le av (2021)
Analysen

Analysen: Ingenting å le av (2021)

Av Gunnar Iversen

Hva forteller Olsenbanden jr. til barna?

Hva forteller Olsenbanden jr. til barna? [5]

Av Lars Ole Kristiansen

Montages kårer 90-tallets beste filmer: 70–61
Topplister

Montages kårer 90-tallets beste filmer: 70–61 [17]

Alt skal glemmes, men ikke Oslo, 31. august

Alt skal glemmes, men ikke Oslo, 31. august [7]

Av Dag Sødtholt

Montages kårer 90-tallets beste filmer: 100-91
Topplister

Montages kårer 90-tallets beste filmer: 100-91 [11]

Her er de første bildene fra Denis Villeneuves Dune

Her er de første bildene fra Denis Villeneuves Dune [6]

Av Thor Joachim Haga

Nonner og erotikk i skjønn forening – her er første trailer til Paul Verhoevens Cannes-klare Benedetta

Nonner og erotikk i skjønn forening – her er første trailer til Paul Verhoevens Cannes-klare Benedetta [1]

Analysen: Fuglane (2019)
Analysen

Analysen: Fuglane (2019)

Av Gunnar Iversen

Musikken fra Olsenbanden-filmene blir endelig utgitt på CD

Musikken fra Olsenbanden-filmene blir endelig utgitt på CD

Av Thor Joachim Haga

«Adjø solidaritet» (1985)

Filmene til Wam & Vennerød vender tilbake – ny distribusjonsavtale på plass

Av Karsten Meinich

Hustruer-trilogien (1975, 1985, 1996)
Coup de Coeur

Hustruer-trilogien (1975, 1985, 1996) [2]

Av Magnus Høiby-Nikolaisen

Barn ble den store vinneren under Kanonpris-utdelingen i Trondheim

Barn ble den store vinneren under Kanonpris-utdelingen i Trondheim

Analysen: Disco (2019)
Analysen

Analysen: Disco (2019)

Av Helga Brekke Mathisen

Montages kårer 90-tallets beste filmer: 10–1
Topplister

Montages kårer 90-tallets beste filmer: 10–1 [58]

Montages kårer 90-tallets beste filmer: 60–51
Topplister

Montages kårer 90-tallets beste filmer: 60–51 [2]

Første trailer og plakat til Gunnar Vikenes episke drama Krigsseileren

Første trailer og plakat til Gunnar Vikenes episke drama Krigsseileren

Eksklusivt: Her er første trailer til Henrik Martin Dahlsbakkens periodegrøsser Forbannelsen
Trailer

Eksklusivt: Her er første trailer til Henrik Martin Dahlsbakkens periodegrøsser Forbannelsen

Hudløst og bevegende om Shabana Rehman
Omtale

Hudløst og bevegende om Shabana Rehman [6]

Av Lars Ole Kristiansen

Utsnitt fra omfavnelser i «Håp» og «Barn».

Her er årets Amanda-nominasjoner – Barn og Håp leder an

Analysen: Utøya 22. juli (2018)
Analysen

Analysen: Utøya 22. juli (2018) [1]

Av Anne Gjelsvik

Begrepet: Narrativ

Begrepet: Narrativ [3]

Av Sivert Almvik

«Le Livre d'image» (Jean-Luc Godard, 2018).
Kritikk/Politikk

Nostalgi er ikke redningen: Kanon, filmkritikk og ufeilbarlige helteskikkelser

Av Anette Svane

Montages viser Cronenbergs kontroversielle mesterverk Crash (1996) på kino – endelig premiere i Oslo

Montages viser Cronenbergs kontroversielle mesterverk Crash (1996) på kino – endelig premiere i Oslo [7]

@montages på Twitter
Analysen: Bortebane (2021)
Analysen

Analysen: Bortebane (2021)

Av Simon Holm

Analysen: Mørke Sjeler (2011)
Analysen

Analysen: Mørke Sjeler (2011) [2]

Av Thor Joachim Haga

Analysen: Magnus (2016)
Analysen

Analysen: Magnus (2016)

Av Endre Eidsaa Larsen

Analysen: Beatles (2014)
Analysen

Analysen: Beatles (2014) [2]

Av Mads Outzen

Analysen: Permafrost (2014)
Analysen

Analysen: Permafrost (2014)

Av Mads Outzen

Side 1 av 238
12
...
238Neste »
Montages logo
Montages AS
Narums Vei 3
3430 Spikkestad
post@montages.no
  • Om Montages

Seksjoner

  • Analysen
  • Omakase
  • Topplister
  • Podcast
  • Blogger

Nyhetsbrev

Montages sender jevnlig ut nyhetsbrev med de siste sakene og godbiter fra sidene våre.

RSS iconVi har også RSS-feed

Montages
Om Montages  |  Nyhetsbrev
Montages på Facebook @montages på Twitter mtages på YouTube
©2022 Montages.no
Ansvarlige redaktører: 
Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen
Personvern og cookies