Ousmane Sembenes spillefilmdebut Black Girl (1966) er en skildring om klasse og identitet – en film med tydelig politisk ståsted, spekket med tematiske motiver i sine visuelle ideer og kontraster.
A guide to the many powerful suicide scenes, including the brilliant, icily electrifying opening where normality turns into nightmare. Plus motifs, visual ideas and references to earlier Shyamalan works.
Cannes 2019: Vårens vakreste eventyr er bare noen uker unna, og i dag ble det offisielle programmet for årets Cannes-festival offentliggjort. Til vår store glede ser det ut til å ta et markant steg opp fra i fjor.
Lykkelige Lazzaro er ikke bare en borgerlig ønskedrøm – filmens stil reduserer klassemotsetninger til feelgood-estetikk i kunstfilmaktige fåreklær, og øser nærmest av sin egen godhet.
The hero of this brilliant, darkly poetic musical is fantastically arrogant, loutish, self-centred, self-pitying and pathetic, played by Steve Martin as totally captive of his dreams and desires.
«Hvis det finnes en nøkkel til The Last Movie, så er det Dennis Hoppers dristige, desperate forsøk på å beseire de ideologiske fallgruvene som var bakt inn i prosjektet – en kubistisk implosjon av løgner på celluloid.»
This Disney film is remarkably dark and sophisticated for this company, made during a brief period of a more adult approach to their live action family films. 11-year-old Fairuza Balk is absolutely enchanting as the resourceful heroine.
«Gjennom et distansert, provokativt kamerablikk utforsker Holiday destruktiv maktdynamikk og tomhet i en konsumentkultur der alles verdi vurderes ut fra hvordan de kan bidra med materiell luksus eller høyere sosial status.» [1]
I denne episoden ser vi tilbake på David Leans klassiker Brief Encounter (1945), et nøkkelverk i britisk filmhistorie, som i disse dager løftes frem igjen på de digitale Cinematekene rundt om i landet.
«Her life as a mother dictated what spaces she would film in. Her feminist I takes place in the film, in the frame, behind and within the camera. Her installations are inhabitable, a shed of cinema to walk through and be within.»
I denne episoden intervjuer vi regissør Brady Corbet og manusforfatter Mona Fastvold, live på Vega Scene i Oslo. [8]
Vi ser tilbake på det unike samarbeidet mellom komponist Danny Elfman og regissør Tim Burton, der Edward Saksehånd (1990) fremdeles står som Elfmans opus magnum, akkurat som den er Burtons mest personlige film. [3]
«Du overanalyserer!» En vanlig anklage i diskusjon med filminteresserte. The Shining-dokumentaren Room 237 vever nye og rare mønstre i Kubricks klassiker, og er et eksempel på at også overdrevne analyser kan være inspirerende. [15]
«I sterke emosjonelle øyeblikk framstår både Hovd og kormedlemmene som mer menneskelige og ærlige, og tøffhetsmaskene faller. Sorgen maner fram en ny type ærlighet som er rørende å se og oppleve.»
On the Town-regissør Stanley Donen (1924-2019) fikk teknisk uhyre avansert filmskaping til å se lekende lett ut.
Det har vært en lang filmhistorisk reise for enhjørningen Wanda (1970), som ble Barbara Lodens første og eneste spillefilm, og som denne uken for første gang blir vist i Norge, på de digitale Cinematekene. [4]
Operasjon Mørkemann er første filmatisering fra den populære bokserien om Detektivbyrå nr. 2, og Grethe Bøe-Waal forsøker å kombinere en sjarmerende barnefilmfortelling med sjangergrep fra både kriminal- og grøsserfilm.
Kosmorama 2019: I denne episoden snakker vi om skuespiller Jonah Hills regidebut Mid90s, som under filmfestivalen Kosmorama i Trondheim har sine første visninger i Norge, før kinopremieren i slutten av april.
Kosmorama 2019: I dag deles Kanonprisen ut i Trondheim, og selv om arrangementet preges av god stemning og kolleger som hyller hverandres prestasjoner, står filmbransjens egen prisutdeling overfor problematiske fallgruver.
