Éric Rohmer’s films are known for their talkative characters, but in L’ami de mon amie (1987) it is evident that the movie’s visuals are as important in telling the story.
Asif Kapadias Diego Maradona iscenesetter storslåtte, universelle temaer med klangbunn i religion, filosofi og greske myter – nesten som en spillefilm.
Oslo Pix 2019: Sjelden har en film om å finne seg selv vært mer unødvendig enn Maya. At dette makkverket er signert Mia Hansen-Løve er mildt sagt en kjip overraskelse.
Hva kan den maleriske landskapsidyllen i Ut og stjæle hester fortelle oss? Hvilke ideer ligger til grunn for naturens rolle? Hva er filmens økologiske identitet?
Klarer nyinnspillingen av Disneys Aladdin å overkomme sitt kontroversielle utgangspunkt?
«Om man kan lese noen form for tematisk trend i programmene er det kanskje en snodig, nesten infantil fascinasjon for underliv og kjønnsorganer – samt basketak i og under vann.»
Fagmiljøet hos NTNU ser, i likhet med store deler av filmbransjen, med stor bekymring på hva NFI sine kutt til formidling vil bety for norsk filmkultur i en på samme tid sterk og sårbar fase. [1]
Underskogen i norsk filmkultur står i brann. Vil Kulturdepartementet forstå hvorfor de er nødt til å slukke den? [2]
Oslo Pix 2019: «Som tilskuere sitter vi aldri på mer info enn hovedpersonene selv, og dette fører oss ut på en like desperat ferd, lengre og lengre ned i denne besynderlige enigmaen.»
En rekke umusikalske kutt- og nedbemanningsforslag hos Norsk filminstitutt står nå i fare for å rasere norsk films troverdighet. Årsaken er regjeringens sterkt kritiserte ABE-reform, som ønsker å effektivisere det statlige byråkratiet.
Oslo Pix 2019: «Med sigg i kjeften leveres punkrock til fullsatt sal i Her Smell, og i front kanaliserer Elisabeth Moss sin indre Courtney Love – jo surere hun gauler, dess deiligere blir hun.»
Cannes 2019: Hvorfor er Mektoub, My Love: Intermezzo til tross for sin monotoni ikke en kjedelig film? [1]
Oslo Pix 2019: I denne episoden bidrar Filmfrelst til Oslo Pix sin omfattende feiring av Olsenbandens 50-årsjubileum. Resultatet er en miks av tradisjonell podkastprat og uforutsette, til og med musikalske, innslag.
Oslo Pix 2019: Dronningen, skrevet og regissert av May el-Toukhy, har vært vårens store filmsnakkis i Danmark, og ikke uten grunn.
Oslo Pix 2018: Vi anbefaler fem titler fra årets Pix-program.
Cannes 2019: Zombi Child påminner oss om en estetisk og metafysisk erfaringsverden vi har henvist til glemsel eller annethet – det opplyste fremskrittets underside.
Cannes 2019: Styrken ved Dardenne-brødrenes film om radikalisering er at årsaksforklaringene henvises til bakgrunnen. Ingen skyldfordeling, ingen enkle dikotomier.
Cannes 2019: Xavier Dolan er blitt historiens yngste Cannes-veteran. I Matthias et Maxime virker han mer personlig og sårbar enn noensinne, smertefullt til stede i sin egen historie, uten overblikk. [2]
Cannes 2019: Å gjøre alt nøytralt, inntrykksløst og skjematisk, er kulturindustriens fremste kvalitet. Guadagnino tar kanskje den opprinnelige surrealismens virkemidler i bruk, men transporterer dem inn i en dus overflate.
