Bergen internasjonale filmfestival (BIFF) går av stabelen i kveld, og strekker seg frem til og med onsdag 28. september. Vi har tatt programmet i nærmere øyesyn, og presenterer her fem filmer vi mener du bør prioriotere blant omlag 150 titler.
Som tidligere år er BIFF-programmet en skikkelig konfekteske. Andrea Arnolds American Honey, som Montages anså for å være Cannes-festivalens høydepunkt, får sin norgespremiere under festivalen, og er naturligvis et must. Filmen går imidlertid opp på ordinær kino allerede 14. oktober, via distribusjonsselskapet UIP, og er derfor ikke blant de mest «eksklusive» godbitene.
Dette gjelder også Arthaus-titlene Kammerpiken (lytt til vår Filmfrelst-episode) og Toni Erdmann (vår omtale), samt den snurrige Swiss Army Man, med Daniel Radcliffe og Paul Dano, som ble noe av en snakkis under filmfestivalen i Haugesund tidligere i høst. (Førstnevnte har imidlertid ikke kinopremiere før april 2017, og det er naturligvis ingen grunn til å utsette nytelsen så lenge.) BIFF har dessuten førpremiere på Adam Wingards (The Guest) kritikerroste oppfølger til The Blair Witch Project, Blair Witch, for dem som ønsker å tjuvstarte Halloween-feiringen.
Årets åpningsfilm er Erik Poppes Kongens nei, som nylig ble utpekt som Norges Oscar-kandidat. Veteranen Oliver Stone får æren av å avslutte festivalen med sin politiske thriller Snowden. BIFF kan også skilte med kortfilmprogrammer innen både dokumentar og fiksjon.
*
Personal Shopper (Olivier Assayas 2016)
Franske Olivier Assayas har vært en gjenganger i hovedprogrammet til Cannes-festivalen siden han deltok med Les destinées sentimentales i 2000, men det var ikke før i år, med den eksistensielle spøkelsesfilmen Personal Shopper, at han mottok en pris – for beste regi (delt med Cristian Mungiu.) Filmen er noe så uvanlig og moderne som en “sms-thriller”, svevende blant spøkelser og dyre designerklær.
I sin omtale skriver Sveinung Wålengen følgende: «Filmen legger seg tett opp mot horror-sjangeren, men krysser grenser mellom metafysikk og konkrete skrekkelementer. Formspråket er naturalistisk, og skremslene manes stort sett frem gjennom forsterkede sanseopplevelser av virkeligheten: teksturen i svarttonene mens Maureen går rundt i mørket; dører som smeller igjen og vinduer som rasler; eller små nyanser i lyd og bilde som skaper følelsen av at noe “skurrer” innimellom det realistiske. I det hele tatt både ser og høres filmen veldig flott ut, i sitt tilsynelatende enkle, organiske uttrykk.»
Her er visningstidspunktene for Personal Shopper under BIFF.
*
Elle (Paul Verhoeven, 2016)
Den nederlandske regissøren Paul Verhoeven (RoboCop, Showgirls, Starship Troopers) er tilbake etter ti års pause. I Elle veksler mellom ulike toner og sjangere i et forrykende tempo; filmen er en slags skrudd rape-revenge-thriller og en beksvart komedie om en dysfunksjonell familie. Flere kritikere, inkludert Varietys Guy Lodge, har omtalt filmen som et høydepunkt i Verhoevens filmografi: «Paul Verhoeven’s long-awaited return to notional genre filmmaking pulls off a breathtaking bait-and-switch: Audiences arriving for a lurid slab of arthouse exploitation will be taken off-guard by the complex, compassionate, often corrosively funny examination of unconventional desires that awaits them.»
I sin artikkel om Cannes-festivalens musikalske høydepunkter løfter Thor Joachim Haga frem Anne Dudleys komposisjoner til Elle, og beskriver soundtracket som «sleazy, sensuelt og mørkt romantisk.» (Lytt også til vår svært entusiastiske Filmfrelst-episode).
Her er visningstidspunktene for Elle under BIFF.
*
Safari (Ulrich Seidl, 2016)
Ulrich Seidls forrige film, dokumentaren Im Keller, var høyt oppe på listen blant Montages’ favoritter i 2014. Den østerrikske regissøren, som tidligere har stått bak filmer som Models (1999), Import Export (2007) og Paradis-trilogien (2012-2013), har i sin siste film, Safari, tatt turen til de afrikanske savannene. I likhet med Im Keller, er det uvisst om dette er en ren dokumentar eller en hybrid (Seidls dokumentariske “metode” rommer gjerne en god del iscenesettelser.)
BIFF oppsummerer filmen slik: «Den vestlige troféjegeren er umiskjennelig der han beveger seg i det namibiske villnisset med geværet hevet. Ledet an av lokale jegere og sporfinnere, er han på utkikk etter nye trofeer å pynte peisestuen sin med. Gjennom skildringer av storviltjakt og intervjuer med tyske og østerrikske troféjegere, byr Safari på et innblikk i en hobby som av de aller fleste – men slett ikke alle – anses som moralsk forkastelig.»
Her er visningstidspunktene for Safari under BIFF.
*
The Untamed (Amat Escalante, 2016)
Blant Montages-redaksjonens høydepunkter fra Venezia-festivalen finner vi Amat Escalantes The Untamed. En film om kjærlighet og frihet i et mannssjåvinistisk samfunn preget av homofobi og misogyni, pakket inn i en underlig sjanger-miks bestående av elementer fra science fiction og horror.
Escalantes nedtonede stil preges her av den samme urovekkende og lett absurde tonen vi kjenner fra landsmannen Carlos Reygadas‘ filmer – kanskje særlig Post Tenebras Lux (2012). Filmen, som er co-produsert av norske Mer Film og med støtte fra Sørfond, ble tildelt regiprisen av Sam Mendes‘ jury i Venezia.
Her er visningstidspunktene for The Untamed under BIFF.
*
Voyage of Time: Life’s Journey (Terrence Malick, 2016)
Selv om vi ble lettere skuffet over Terrence Malicks sagnomsuste livsprosjekt etter verdenspremieren i Venezia, er visningene av Voyage of Time: Life’s Journey under BIFF virkelig ikke noe man burde nedprioritere – det blir sannsynligvis lenge til du får mulighet til å se filmen på det store lerretet igjen.
Voyage of Time lanseres både som en 40 minutter lang IMAX-film, fortalt av Brad Pitt, og en 90 minutter langversjon, med Cate Blanchett på lydsporet. Det er sistnevnte som vises under BIFF. (Lytt til vår podkast om filmen.)
Her er visningstidspunktene for Voyage of Time: Life’s Journey under BIFF.
*
Gjør deg kjent med hele programmet på festivalens hjemmesider.