Fra Hongkongs filmkunstneriske kjøkken er action en av de ypperste serveringene, og i anledning Cinematekenes visninger av Infernal Affairs (2002) byr vi her på en kantonesisk actionfilmmeny.

Den fransk-vietnamesiske filmkunstneren Tran Anh Hung (Duften av grønn papaya om morgenen) har returnert til det store lerretet med Pot-au-feu – Veien til hjertet, som må være tidenes mest ustoppelig kulinariske film. [2]

Ellen Ugelstads The Recovery Channel veksler mellom fiksjon og dokumentar for å belyse tvangsbruk i psykiatrien. Resultatet er en slagkraftig film som til tider oppleves litt uforløst.

Kalak er regissør Isabella Eklöfs andre spillefilm, og som debuten Holiday (2017) kaster den et utfordrende blikk på moralske og menneskelige konflikter.

Monster er en vakker skildring av barn som håndterer komplekse og romantiske følelser på irrasjonelle måter, og dermed utløser et kaos. Nok en gang lager Hirokazu Kore-eda stor film av små nyanser.

Civil War er skremmende, brutal og betimelig, men litt enkelt utformet fra en regissør som har spesialisert seg på originale filmunivers.

I Johanna Pyykkös kinoaktuelle Min fantastiske fremmede presenteres store og vanskelige samfunnsproblemer i kondensert form. Klasseforskjeller, utenforskap og dets voldelige potensial utforskes gjennom en uortodoks forbindelse mellom to mennesker. 

Nils Gaups Sulis 1907 viderefører en viktig, men ofte neglisjert tradisjon, nemlig den norske arbeiderfilmen. Likevel kommer vi ikke bort fra at den blir merkelig tilbakeholden i framstillingen av de barkede gruvearbeiderne.