Francis Ford Coppolas selvfinansierte evighetsprosjekt Megalopolis er ikke lenger en drøm. Filmen ble virkelig på Cannes-festivalen forrige måned, og etter verdenspremieren – og den påfølgende kritikerslakten – har det store spørsmålet vært: Hvem skal investere i en kinolansering som kan leve opp til Coppolas klare krav? Nå vet vi svaret.

Det er IndieWire som i går rapporterte at Megalopolis vil gå inn i arverekken hos ministudioet Lionsgate, og ta plass ved siden av Bella, Edward og Katniss – all den tid Lionsgate fortsatt er mest kjent for sin suksess med ungdomsunderholdning, i Twilight-filmene og The Hunger Games-franchisen.

Nordamerikansk kinopremiere blir allerede 27. september, og blant Coppolas ønsker som innfris finner vi en IMAX-lansering som vil gi Megalopolis tilgang på de aller største kinolerretene. Bakgrunnshistorien til produksjonen er gjentatt mange ganger nå, men filmens budsjett på $120 millioner er altså betalt fra regissørens egen formue og det er lite sannsynlig at Lionsgate nå har matchet denne summen for å sikre seg rettighetene.

Alt tyder på at Coppola og Lionsgate-sjefen Adam Fogelson har inngått en avtale som sikrer sistnevnte mot økonomisk ruin, samtidig som det gir førstnevnte en kinolansering «verdig» hans episke filmverk. Coppola virker i alle fall fornøyd, og sier til IndieWire: «I’ve always followed and prioritized (to my benefit) to continue working with companies and teams who over time have proven to be good friends as well as great collaborators,» og Fogelson er begeistret i sin uttalelse om avtalen: «It is a true privilege to work with him, and to bring this incredible, audacious, and utterly unique movie to theatrical audiences.»

«Er Francis Ford Coppolas Megalopolis en fabel eller ufrivillig farse?» spurte Montages-redaktør Hedda Robertsen retorisk i starten av sin tekst om filmen etter premieren i Cannes:

Megalopolis har blitt omtalt som en allegori over Trumps USA. Den stormannsgale Caesar minner muligens om presidentkandidaten, men fremstillingen blir for generell. Rollefigurene forblir stereotyper i et brettspill om et fremtids-New York med romersk skrift; vi kommer ikke ordentlig innpå, og for å bøte på hulheten skriker alle til hverandre hele tiden. Jeg vet ikke om vi skal håpe på et nytt forsøk fra Coppola, eller la ham trekke seg velfortjent tilbake? Som svanesang er Megalopolis i beste fall forglemmelig.

Det er foreløpig ikke klart om filmen skal opp kino i Norge, men svenske Njutafilms har ifølge IndieWire kjøpt rettighetene for Skandinavia og distributøren varsler på sine nettsider at de skal lansere Megalopolis høsten 2024 – som ikke gjør det utenkelig at de også inngår et samarbeid med en norsk aktør for visninger her til lands.

Vi diskuterer også Megalopolis i denne podkastepisoden fra Cannes, og selv om mange i panelet peker på filmens kalkunlignende trekk er det liten tvil om at Coppolas visjon er noe å se – og da er det kino som gjelder.